Pinlig fra Polet

Dokumentaren «Bitre druer» fra vinindustrien i Sør-Afrika har de siste tre ukene gått på tv i Norge, Danmark og Sverige. Avsløringene om arbeidsforhold i vinindustrien får det til å gå kaldt nedover ryggen. For de fleste som ser dokumentaren vil fortellingene om ulovlige oppsigelser, ulovlig lave lønninger, trusler og utkastelser av vingårdsarbeidere være nytt og sjokkerende. Det er det ikke for Vinmonopolet, og ikke for oss i Framtiden i våre hender.

I dokumentaren presenteres seerne for to navngitte vingårder noen kilometer utenfor Cape Town i Sør-Afrika: Leeuwenkuil og La Coline som tilhører samvirket Robertson Winery. De samme to vingårdene besøkte Framtiden i våre hender i 2011, sammen med Karel Swart fra fagforeningen CSAAWU. Viner fra begge vingårder finnes i salg på Vinmonopolet. Robertson Winery er en av de mest solgte vinene fra Sør-Afrika.

Luselønn og trusler

Arbeiderne som lager vin for Robertson Winery beskrev i 2011 elendige bo- og arbeidsforhold, inkludert lave lønninger, trusler fra eierne og hvordan fagforeningen ble motarbeidet. Flere av arbeiderne understreket at problemene ble verre etter at de organiserte seg. Videre fortalte arbeiderne om elleve timers arbeidsdager, at de ikke fikk snakke sammen når de jobber, om dårlige boforhold og at de føler seg truet av sjefen. «Bitre druer» dokumentere at fagorganiserte arbeidere har fått sparken fra La Coline. Det var altså grunn til å frykte sjefen, og til å advare Vinmonopolet. I dag står arbeiderne på Robertson Winery i en bitter arbeidskonflikt og har vært i streik siden august.

Vinmonopolet var kjent med konfliktene ved Robertson Winery allerede i 2010: «En milepæl i det nordiske samarbeidet» skrev Vinmonopolet i sin årsmelding fra 2010 om hvordan uverdige bo- og sanitærforhold angivelig ble tatt opp og bedret på en av Robertson Winerys medlemsgårder. Systembolaget skulle rydde opp i forholdene på vegne av de fem nordiske alkoholmonopolene. Vinmonopolet besøkte gården i 2010, og skriver at både produsenten Robertson Winery og den norske importøren var fornøyd med hvordan saken var håndtert. Hva arbeiderne mente, skrev Vinmonopolet ingenting om.

Trakasering av arbeidere

På vingården Leeuwenkuil var forholdene og konflikten mellom eiere og arbeidere om mulig enda verre enn ved Robertson Winery. Også her ble og blir fagforeningen motarbeidet og arbeiderne truet. Etter Framtiden i våre henders besøk på begge vingårdene, beordret Vinmonopolet i 2012 en granskning av forholdene. Verken Vinmonopolet eller vinimportøren Engelstad AS som formelt har ansvar for å etterfølge Vinmonopolets etiske retningslinjer, har villet offentliggjøre evalueringsrapporten fra granskningen. De vil heller ikke dele den med fagforeningen CSAAWU som organiserer arbeiderne på de to gårdene.

Daglig leder i importselskapet Engelstad AS, Steinar Karlsen, uttalte at granskningen fant «noen mindre forbedringsområder» som så skulle være «utbedret og godkjent og saken er nå ansett som lukket fra vår og Vinmonopolets side». Konfrontert med en ny dramatisk utvikling av konflikten mellom arbeidere og ledelse høsten 2012, mente Karlsen at vingården «følger regelverket». På forespørsel om innsyn i granskningsrapporten, mente Engelstad at dette en sak «mellom DNV, oss, vinprodusentene og Vinmonopolet». At trakassering av arbeiderne kanskje var en sak for de rammede arbeiderne selv, ser ikke Engelstad og Vinmonopolet å ha forstått.

Hva kan Vinmonopolet gjøre?

Vinmonopolet er nødt til å sette press på Leeuwenkuil og Robertson Winery for å rydde opp i arbeidsforholdene. Hvis vingårdene ikke responderer på de nye avsløringene – slik de har unngått de siste fem årene – må vinene ut av salg til streiken og konflikten er løst.

Vinmonopolet må kreve at vinimportører som Engelstad AS går i dialog med arbeiderne direkte og fagforeningene som organiserer vingårdsarbeiderne. Det er ikke nok å bare forholde seg til sørafrikanske vingårdseiere. Uten dialog og kontakt med arbeiderne har importørene ingen garanti for at de etiske retningslinjene blir overholdt.

De siste fem årene har vist at Vinmonopolet kan ikke overlate det etiske arbeidet til vinimportørene alene. Vinmonopolet må selv ned på bakken og ut på gårdene for å snakke med arbeidere og fagforeninger. Dette er ikke et ansvar Vinmonopolet kan overlate til Brennpunkt eller Framtiden i våre hender.

Etikk og arbeidsplasser i fare

«Arbeidet med etisk handel i Vinmonopolet handler om at du skal være sikker på at vinen du kjøper er produsert på en trygg og rettferdig måte,» skriver Vinmonopolet om sitt eget etiske arbeid. «Bitre druer» dokumenterer at det kan du som kunde på ingen måte være sikker på. Det at Vinmonopolet har kjent til forholdene ved de to navngitte gårdene helt siden 2010, betyr at etikkarbeidet på ingen måte holder mål.

Vin fra Sør-Afrika holder god kvalitet og bidrar til å opprettholde arbeidsplasser. Vi som kunder må kunne stole på at arbeiderne som lager vinen respekteres og får en rettferdig lønn. Det som står på spill er ikke bare Vinmonopolets rykte, men ryktet til sørafrikansk vin, og dermed arbeidsplassene til tusenvis av hardtarbeidende vingårdsarbeidere.