Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Illustrasjonsfoto fra Nijar i Spania: Scanpix/Reuters

Utslipp fra matkasting tilsvarer all persontransport

Mat som aldri når fram til tallerkenen står for åtte prosent av menneskeskapte klimagassutslipp. Det er like mye som all passasjertransport med bil, fly, tog, buss og båt.

Mat som aldri når fram til tallerkenen står for åtte prosent av menneskeskapte klimagassutslipp. Det er like mye som all passasjertransport med bil, fly, tog, buss og båt.

En tredel av all mat som produseres når aldri fram til en tallerken. Det har store konsekvenser for klimaet. FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, oppsummerer klimakonsekvensene slik:

  • Matsvinn fører til et klimagassutslipp tilsvarende 4,4 milliarder tonn CO2. 
  • Det tilsvarer omtrent 8 prosent av alle menneskeskapte utslipp. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er det omtrent like mye som all persontransport til sammen.
  • Hadde matsvinn vært et land, ville bare Kina og USA hatt større utslipp. 

hvis matkasting var et landHadde matkasting vært et land, ville bare USA og Kina hatt større utslipp. (Illustrasjon: Knut-Erik Helle)

Hvorfor har matkasting så store klimakonsekvenser? Først og fremst fordi vi kaster mye, og fordi all matproduksjon gir klimautslipp:

  • Drøvtyggere, som gir oss kjøtt og melk, slipper ut store mengder metan gjennom fordøyelsessystemet. Metan er en drivhusgass med omtrent 21 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO2. 
  • Jordbearbeiding og bruk av kunstgjødsel gir utslipp av lystgass, som har 300 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO2.
  • Lagring, foredling og distribusjon av mat gir store CO2-utslipp. Det samme gjør maskinparken på gårdene som produserer maten.

Hva slags matsvinn er verst for klimaet?

Mesteparten av klimagassutslippene fra matsvinn skyldes selve matproduksjonen. Lagring, foredling og distribusjon utgjør mindre andeler. Matsvinnet med størst klimafotavtrykk er derfor animalske produkter, særlig kjøtt, som er mest ressurskrevende å produsere. Globalt utgjør kjøtt mindre enn 5 prosent av matsvinnet, men over 20 prosent av klimabelastningen. 

Bildet i Norge er omtrent likt. Kjøtt og fisk utgjør 8 prosent av svinnet i husholdninger, men 20 prosent av klimabelastningen. Brød utgjør 20 prosent av all spiselig mat som kastes i husholdninger, men bare 6 prosent av klimabelastningen. Klimafotavtrykket til meieriproduktene vi kaster er enda høyere: De utgjør 6 prosent av svinnet, og 20 prosent av klimabelastningen.

matsvinn brutt ned på kategori norgeDet er verre for klimaet å kaste kjøtt og fisk enn brød. Grafen er basert på en tidligere beregning fra Framtiden i våre hender.

En tredel av all mat som produseres når aldri fram til tallerkenen. Det har store konsekvenser for klimaet. FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, oppsummerer klimakonsekvensene slik:

Støtt vårt krav om en matkastelov!

For å få ned matsvinnet krever vi en matkastelov som pålegger butikker og næringsmiddelprodusenter å gi bort spiselig mat i stedet for å kaste den. Skriv under oppropet her!

blog comments powered by Disqus