Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Foto: Creative commons Louise Potterton IAEA

En tredjedel av all mat blir aldri spist

Konsekvensene av matkasting er dramatiske for mennesker, natur og klima.

Konsekvensene av matkasting er dramatiske for mennesker, natur og klima.

Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, vil en tredjedel av maten som produseres hvert år aldri nå fram til en menneskemage. 

Svinnet skjer under innhøsting, lagring, transport, i butikken og i husholdningene. Samtidig viser statistikk fra Verdens matvareprogram at nesten 800 millioner mennesker er underernærte.

Konsekvensene av matsvinnet er dramatiske:

  • 30 prosent av verdens jordbruksareal går med til å produsere mat som aldri blir spist. Matsvinnet bidrar dermed til tap av biologisk mangfold, avskoging og unødig bruk av sprøytemidler.
  • De 355.000 tonnene med mat vi kaster i Norge hvert år inneholder nok kalorier til å mette 800.000 mennesker.
  • Det globale økonomiske tapet fra matsvinn er estimert til 750 milliarder dollar. I Norge har matsvinnet en beregnet verdi på 18-20 milliarder kroner.
  • Matkasting har et globalt «klimafotavtrykk» tilsvarende 3,3 milliarder tonn CO2. Hadde matkasting vært et land, ville det bare vært Kina og USA som hadde høyere utslipp. 

Støtt innføring av matkastelov med din underskrift!

FAO anslår at det globale behovet for mat kommer til å være 60 prosent høyere i 2050 enn i dag, som følge av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. En del av den økte etterspørselen kan dekkes hvis vi oppnår FNs bærekraftsmål om å halvere matsvinnet innen 2030. Å kutte matsvinn er bedre for naturen og klimaet enn å øke matproduksjonen.

blog comments powered by Disqus