Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Derfor trenger Norge en matkastelov

Framtiden i våre hender ønsker en lov som pålegger matprodusenter og dagligvarebutikker å gi bort mat de ikke får solgt til veldedige formål.
Framtiden i våre hender ønsker en lov som pålegger matprodusenter og dagligvarebutikker å gi bort mat de ikke får solgt til veldedige formål.

FNs bærekraftsmål nummer 12 sier at vi skal halvere matsvinnet per innbygger på verdensbasis innen 2030. For å nå målet trengs politiske virkemidler.

Det kastes mer mat

I 2013 kastet vi 361.000 tonn spiselig mat i Norge. Mesteparten kom fra husholdninger, dagligvarebutikker og matprodusenter. Selv om bevisstheten om matsvinn øker, både i husholdninger og næringslivet, er det lite som tyder på at svinnet går ned. Ifølge ForMat, næringslivets egen satsing på å redusere matsvinnet, kastet dagligvarebutikkene 11 prosent mer mat, målt som andel av omsetning, i 2013 enn i 2014. Svinnet hos matprodusentene økte fra 2011 til 2013, men flatet ut i 2014.

Støtt innføring av matkastelov med din underskrift!

Globalt miljø- og matsikkerhetsproblem

Globalt blir en tredel av all mat som produseres, kastet. I Norge går hver femte handlepose i søpla. Konsekvensene er nærmest ufattelige:

  • Matkasting har et globalt «klimafotavtrykk» på 4,4 milliarder tonn CO2. Hadde matkasting vært et land, ville det bare vært Kina og USA som hadde høyere utslipp.
  • Norsk matsvinn fører hvert år til like store utslipp som 375.000 bensin- og dieselbiler.
  • 30 prosent av verdens jordbruksareal går med til å produsere mat som aldri blir spist.
  • I Norge kunne den spiselige maten vi kaster mettet 900.000 mennesker.
  • FAO har estimert det globale økonomiske tapet fra matsvinn til 750 milliarder dollar. I Norge har matsvinnet en beregnet verdi på 18-20 milliarder kroner.

Se til Frankrike

I 2016 innførte Frankrike en matkastelov, som pålegger supermarkedene å gi bort spiselig mat de ikke får solgt til veldedige formål. Framtiden i våre hender mener Norge bør innføre en lignende lov. Vi mener at en norsk matkastelov bør:

  • Pålegge dagligvarebutikker og matprodusenter å gi bort spiselig mat til veldedige formål
  • Pålegge dem å sortere ut matavfall, og rapportere åpent på matsvinn
  • Avgift på kasting mat som ikke omfattes av forbudet

Skal en matkastelov fungere trengs det noen understøttende tiltak. Det viktigste er at butikkene og matprodusentene må ha noen de kan levere maten til, som kan sørge for å distribuere den til trengende. I Oslo fins det en matsentral som kan fylle en slik rolle. I Bergen og Trondheim er matsentraler under planlegging. Men matsentralene sliter økonomisk. Skal en matkastelov fungere, trengs det matsentraler i alle store norske byer.

I dag er Matsentralen i Oslo finansiert som et spleiselag mellom matbransjen og ideelle stiftelser. Med tanke på de enorme miljømessige og samfunnsøkonomiske gevinstene som ligger i å redusere matsvinnet, bør det offentlige bidra med finansiering. Det vil sikre at matsentralene kan bruke mer tid på å distribuere mat til dem som trenger det, og mindre til på å skaffe penger til drift. Matsentralen i Oslo får i dag inn for lite mat til å dekke behovet, og ideelle organisasjoner forteller at de får inn for lite mat.

De minste butikkene trenger ikke nødvendigvis omfattes av matkasteloven. Det meste av matsvinnet foregår i større butikker. Eksempler på avgrensninger kan være butikker med en årlig omsetning under et visst nivå, eller butikker under et visst areal. Hvordan avgrensningen skal være, må vurderes nøyere under utarbeidelsen av loven.

Politiske tiltak viser forbrukere alvoret

I mai 2016 signerte en samlet matbransje, og ikke mindre enn fem statsråder, en intensjonsavtale om å redusere matsvinnet i Norge. Men intensjonsavtalen inneholder ingen politiske tiltak eller konkrete mål. Om 14 år skal Norge kaste halvparten så mye spiselig mat som i dag. Skal vi nå det målet, må politikerne på banen.

En matkastelov vil redusere matsvinnet fra dagligvarebutikker og matprodusenter, og vil være et kraftig signal til norske forbrukere om at matsvinn er et alvorlig miljø- og ressursproblem.

Støtt innføring av matkastelov med din underskrift!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler