Derfor trenger Norge en matkastelov
I 2019 kastet vi 417.000 tonn spiselig mat i Norge. Mesteparten kom fra husholdninger, dagligvarebutikker og matprodusenter. Selv om bevisstheten rundt matsvinn øker, både i husholdninger og næringslivet, er det lite som tyder på at svinnet går ned.
Støtt innføring av matkastelov med din underskrift!
Globalt miljø- og matsikkerhetsproblem
Globalt blir en tredel av all mat som produseres, kastet. I Norge går hver femte handlepose i søpla. Konsekvensene er nærmest ufattelige:
- Nærmere 1 milliard tonn mat kastes globalt årlig!
- Mat som kastes utgjør 8-10% av de globale klimagassutslippene.
- Hadde matkasting vært et land, hadde kun Kina og USA hatt høyere utslipp.
- 22 prosent av norsk jordbruksareal går med til å produsere mat som aldri blir spist.
- I Norge kunne den spiselige maten vi kaster mettet 850.000 mennesker.
- Matkastingen i Norge tilsvarer klimagassutslippene til 470 000 fossilbiler.
- I Norge har matsvinnet en beregnet verdi på 21 milliarder kroner.
Se til Frankrike
I 2016 innførte Frankrike en matkastelov, som pålegger supermarkedene å gi bort spiselig mat de ikke får solgt til veldedige formål. Framtiden i våre hender mener Norge bør innføre en lignende lov. Vi mener at en norsk matkastelov bør:
- Gjøre deltakelsen i en bransjeavtale mot matsvinn obligatorisk for aktører i matbransjen slik at alle jobber mot 50% reduksjon av matsvinnet innen 2030.
- Pålegge butikker og produsenter å gi bort spiselig mat, som ikke kan selges, til en matsentral eller et veldedig formål.
Skal en matkastelov fungere trengs det tiltak gjennom hele verdikjeden. Alle aktører i matbransjen over en viss størrelse må bidra for å forhindre at matsvinn oppstår. Butikkene og matprodusentene må ha en matsentral de kan levere overskuddsmat til, som kan sørge for å distribuere den til trengende. I tillegg trengs tiltak for å redusere svinnet i storkjøkken og hjemme på kjøkkenbenken.
Med tanke på de enorme miljømessige og samfunnsøkonomiske gevinstene som ligger i å redusere matsvinnet, bør det offentlige bidra med finansiering av dette viktige arbeidet.
En matkastelov vil redusere matsvinnet fra dagligvarebutikker og matprodusenter, og vil være et kraftig signal til norske forbrukere om at matsvinn er et alvorlig miljø- og ressursproblem.
Politiske tiltak viser forbrukere alvoret
I mai 2016 signerte en samlet matbransje, og ikke mindre enn fem statsråder, en intensjonsavtale om å redusere matsvinnet i Norge. Men intensjonsavtalen inneholder ingen politiske tiltak eller konkrete mål - og krever ikke at alle aktørene deltar. Da risikerer man at det kun er de enkleste tiltakene som gjennomføres. Om 9 år skal Norge kaste halvparten så mye spiselig mat som i dag. Skal vi nå det målet, må politikerne på banen.
I 2017 vedtok Stortinget at en matkastelov skulle utredes. Fortsatt venter vi på loven. For hver dag politikerne somler med å vedta matkasteloven, kaster norske matbutikker og matindustrien 514 tonn spiselig mat rett i søpla. Vi kan ikke vente lengre!
