Siv Jensen tar høy risiko

Som vanlig bruker Jensen økonomisk risiko som argument mot endring i fondets forvaltning. Departementet brukte også risiko som argument da etiske retningslinjer for fondet ble foreslått for over ti år siden. Det samme har skjedd hver gang retningslinjene har blitt utvidet og revidert, sist i fjor da investeringer i kullselskaper ble fjernet. Men det er mangelen på vilje til endring som gir høy riskiko.

Det er blitt en regel: Forbedringer av forvaltningen blir vedtatt mot departementets vilje. Det dokumenterer Asle Skredderberget i boken «Usannsynlig rik. Historien om Norge og oljefondet.»

Hva skal til for at verden skal unngå en klimakatastrofe? Enorme summer må investeres i fornybar energi. Endringer er i gang. De globale investeringene i fornybar energi har nå passert investeringene i kull, olje og gass. Men langt flere penger må flyttes. Fordi: Når vindkraft og solkraft skal bygges, er kapital den knappe faktoren. Jo mer fornybar infrastruktur som bygges, jo raskere kan vi fase ut olje, kull og gass i stor skala.

Argumentet om at oljefondet har som hovedformål å sikre den langsiktige avkastningen, brukes også av Siv Jensen. Men hun har oversett at klimakrisen truer hele verdensøkonomien, senest denne uken kom en ny rapport fra forskere ved London School of Economics. De har funnet ut at klimatapet kan bli på hele 24 000 milliarder dollar.

Det utgjør 17 prosent av verdens verdier, og kan rasere verdensøkonomien. Jensens ønske om å fortsette som før, ved å beholde investeringer i olje og gass og ikke flytte penger til fornybar infrastruktur, kan dermed i seg selv bidra til en gigantisk økonomisk nedtur. Hver eneste oljefondskrone som i dag ikke flyttes fra fossilt til fornybar, øker risikoen for farlige klimaendringer og økonomisk blåmandag.

Det er slik at stater, kommuner eller offentlige virksomheter sjelden har mulighet til å investere stort nok i fornybar infrastruktur som gir avkastning på lengre sikt. For dem vil slike investeringer betinge økt gjeld eller økt skattlegging på kort sikt.

Heller ikke private aksjeselskaper er godt egnet. De fleste er drevet av mulighet til kortsiktig lønnsomhet. Ofte er det det som driver gründere og andre kreative næringslivsfolk - raske svingninger, kjøp og salg. Det er dessuten få private aksjeselskaper som har store mengder langsiktig kapital å plassere.

Langsiktige investorer har kapital som de kan stille til rådighet. Men også her fins det begrensinger. Private pensjonsforvaltere er pålagt strenge krav, og kan ikke investere i slike prosjekter som det her er snakk om.

For det norske oljefondet stiller det seg annerledes. Her er det langsiktighet som gjelder. Her er det kommende generasjoner som gjelder. Fondet kan sette penger i vindmølleparker, solceller og annen fornybar energi som gir sikker årlig avkastning i årevis fremover. Flertallet på Stortinget står fritt til å gå inn for dette. Ekspertutvalget nedsatt av Finansdepartementet selv, anbefaler investeringer i unotert infrastruktur, og forvalterne i Norges Bank ønsker det. Oljefondet kan tjene penger på at verden løser klimaproblemet!

Fremskrittspartiets finansminister mener at investeringer i infrastruktur er små på globalt nivå, og at de derfor ikke er verdt å satse på. Sjelden har rådet fra politiker og filosof Edmund Burke vært mer treffende: Du kan aldri planlegge fremtiden ved å se på fortiden.