Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Derfor er myra viktig

Norske myrer lagrer karbon tilsvarende 66 års norske klimagassutslipp. Nå er de truet, blant annet fordi torven brukes i hagejord. 

Myr lagrer store mengder klimagasser og må beskyttes. Foto: Niels Kliim
Myr lagrer store mengder klimagasser og må beskyttes. Foto: Niels Kliim

Norske myrer lagrer karbon tilsvarende 66 års norske klimagassutslipp. Nå er de truet, blant annet fordi torven brukes i hagejord. 

Hvert år slipper mennesker ut i størrelsesorden 9 milliarder tonn karbon til atmosfæren. Omtrent 5 av disse milliardene klarer naturen å ta unna, gjennom økt fotosyntese og økt CO2-opptak i havet. Den årlige konsentrasjonen i atmosfæren øker derfor med omtrent 4 milliarder tonn i året. 

Jord lagrer 2.300 milliarder tonn karbon

Hva vi slipper ut er småtterier sammenlignet med hva som fins lagret i jord, vann og luft. Havet lagrer 37.000 milliarder tonn karbon. 10.000 milliarder tonn er lagret i fossile kilder på land. Atmosfæren inneholder 800 milliarder tonn karbon, og biomasse på land – altså planter – lagrer 550 milliarder tonn. Jord lagrer også enorme mengder karbon - 2.300 milliarder tonn. Det er 1000 milliarder tonn mer enn det som fins i atmosfæren og all biomasse på land samlet, og tilsvarer menneskeskapte utslipp i mer enn 250 år. Det meste av karbonet i jorda ligger lagret mer eller mindre permanent, uten å inngå i den korte karbonsyklusen. (Mer om den korte karbonsyklusen kan du se her Wikipedia/NASA)

Myr lagrer mest

Myr er den typen jordsmonn som inneholder mest karbon. Globalt dekker den ca. 2-3 prosent av landarealet, men lagrer 1/3 av all karbon i jord. (A Grønlund (2007): «CO2 og torv». Foredrag for Norges torv- og bransjeforbund, 2007.Myr dannes der fordampingen av vann er lav i forhold til nedbøren og tilsiget av vann. Under slike forhold vil dødt plantemateriale brytes delvis ned før det lagres i myra. Her blir det liggende uomdannet i lang tid – opptil flere tusen år. Denne prosessen kalles fortorving, og resultatet er torv. I kalde land som Norge er fordampingen lav. Norge er blant landene i Europa med størst myrareal.

På jakt etter jord uten torv? Sjekk ut jordguiden!

Norge er 5% myr

Omtrent 19,000 km2, eller 5 prosent, av det norske landarealet er myr. Åpne norske myrer lagrer karbon tilsvarende 3,5 milliarder tonn CO2, som tilsvarer de samlede klimagassutslippene i Norge i 66 år.

I tillegg til å være karbonlagre, tilbyr myrene en rekke andre økosystemtjenester. De demper flom ved å fungere som «svamper» når det er mye nedbør. Myrene renser vann for overskytende næringsstoffer fra landbruket før de forurenser innsjøer. I tillegg lever 14 prosent av alle truede arter på den norske rødlista i våtmarks- og ferskvanns områder. 

Myrene er truet

De siste hundre årene har en tredel av myrene i Norge blitt ødelagt. Myrene trues av jordbruk, skogbruk, utbygging og torvuttak. I 2014 ble det tatt ut om lag 100.000 tonn torv fra norske myrer, som tilsvarer anslagsvis 6-700.000 kubikkmeter. 165.000 m3, tilsvarende en fjerdedel av det årlige uttaket, ble spredt i norske hager i form av jordprodukter. 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler