Derfor er myra viktig
Norske myrer lagrer karbon tilsvarende 66 års norske klimagassutslipp. Nå er de truet, blant annet fordi torven brukes i hagejord.
Av Håkon Lindahl Norske myrer lagrer karbon tilsvarende 66 års norske klimagassutslipp. Nå er de truet, blant annet fordi torven brukes i hagejord.
Hvert år slipper mennesker ut i størrelsesorden 9 milliarder tonn karbon til atmosfæren. Omtrent 5 av disse milliardene klarer naturen å ta unna, gjennom økt fotosyntese og økt CO2-opptak i havet. Den årlige konsentrasjonen i atmosfæren øker derfor med omtrent 4 milliarder tonn i året.
Jord lagrer 2.300 milliarder tonn karbon
Hva vi slipper ut er småtterier sammenlignet med hva som fins lagret i jord, vann og luft. Havet lagrer 37.000 milliarder tonn karbon. 10.000 milliarder tonn er lagret i fossile kilder på land. Atmosfæren inneholder 800 milliarder tonn karbon, og biomasse på land – altså planter – lagrer 550 milliarder tonn. Jord lagrer også enorme mengder karbon - 2.300 milliarder tonn. Det er 1000 milliarder tonn mer enn det som fins i atmosfæren og all biomasse på land samlet, og tilsvarer menneskeskapte utslipp i mer enn 250 år. Det meste av karbonet i jorda ligger lagret mer eller mindre permanent, uten å inngå i den korte karbonsyklusen. (Mer om den korte karbonsyklusen kan du se her Wikipedia/NASA)
Myr lagrer mest
Myr er den typen jordsmonn som inneholder mest karbon. Globalt dekker den ca. 2-3 prosent av landarealet, men lagrer 1/3 av all karbon i jord. (A Grønlund (2007): «CO2 og torv». Foredrag for Norges torv- og bransjeforbund, 2007.) Myr dannes der fordampingen av vann er lav i forhold til nedbøren og tilsiget av vann. Under slike forhold vil dødt plantemateriale brytes delvis ned før det lagres i myra. Her blir det liggende uomdannet i lang tid – opptil flere tusen år. Denne prosessen kalles fortorving, og resultatet er torv. I kalde land som Norge er fordampingen lav. Norge er blant landene i Europa med størst myrareal.
På jakt etter jord uten torv? Sjekk ut jordguiden!
Norge er 5% myr
Omtrent 19,000 km2, eller 5 prosent, av det norske landarealet er myr. Åpne norske myrer lagrer karbon tilsvarende 3,5 milliarder tonn CO2, som tilsvarer de samlede klimagassutslippene i Norge i 66 år.
I tillegg til å være karbonlagre, tilbyr myrene en rekke andre økosystemtjenester. De demper flom ved å fungere som «svamper» når det er mye nedbør. Myrene renser vann for overskytende næringsstoffer fra landbruket før de forurenser innsjøer. I tillegg lever 14 prosent av alle truede arter på den norske rødlista i våtmarks- og ferskvanns områder.
Myrene er truet
De siste hundre årene har en tredel av myrene i Norge blitt ødelagt. Myrene trues av jordbruk, skogbruk, utbygging og torvuttak. I 2014 ble det tatt ut om lag 100.000 tonn torv fra norske myrer, som tilsvarer anslagsvis 6-700.000 kubikkmeter. 165.000 m3, tilsvarende en fjerdedel av det årlige uttaket, ble spredt i norske hager i form av jordprodukter.
