Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Klesselskapet Bestseller gjør ikke nok for å sørge for gode arbeidsforhold på fabrikkene de bruker.

Klesgiganten Bestseller er årets etikkversting

Framtiden i våre hender har kåret klesselskapet Bestseller til årets etikkversting for 2015. Selskapet står bak butikkene og merkevarene Vero Moda, Only, Jack & Jones, Vila, Name it og Mama licious.
Klesselskapet Bestseller gjør ikke nok for å sørge for gode arbeidsforhold på fabrikkene de bruker.
Klesselskapet Bestseller gjør ikke nok for å sørge for gode arbeidsforhold på fabrikkene de bruker.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Framtiden i våre hender har kåret klesselskapet Bestseller til årets etikkversting for 2015. Selskapet står bak butikkene og merkevarene Vero Moda, Only, Jack & Jones, Vila, Name it og Mama licious.

Siden 2003 har Framtiden i våre hender kåret årets etikkversting for å sette søkelyset på selskaper som står bak spesielt kritikkverdige forhold. Kåringene er gjort på bakgrunn av grundige undersøkelser. Her er årets etikkverstinger og begrunnelsen for kåringen:

1. Bestseller

Bestseller kåret til etikkverstingDen danske klesgiganten «Bestseller» nekter å oppgi hvor de produserer klærne sine, og skiller seg dermed fra sine nordiske konkurrenter, H&M og Varnergruppen. Det skjer samtidig som vi også i 2015 fikk en lang rekke avsløringer om dårlige arbeidsforhold for tekstilarbeidere.

«Bestseller» er et privateid klesselskap basert i Danmark. De er de som eier merkene «Vero Moda», «Only», «Jack and Jones», «Vila», «Name it» og «Mamalicious». Samlet har Bestseller omkring 10.000 butikker. De selger sine produkter i mer enn 43 land, noe som gjør den til en av de største motekjedene i verden. Selskapet omsetter for om lag 23 milliarder kroner i året. Danske Anders Holch Povlsen eier selskapet. Han ble nylig omtalt i magasinet Forbes oversikt over verdens rikeste. I en alder av 40, nærmer hans seg også 40 milliarder kroner i formue.

Da Bestseller ble kontaktet direkte i 2015, var de kontant i sin avvisning. De vil ikke offentliggjøre sine fabrikklister. På hjemmesiden deres står det: “We do not think that publishing our supplier list will make any difference for the workers. What really makes a difference is that we use our influence to create improvements at the factories in close collaboration with our suppliers.”

At åpne leverandørlister ikke gjør en forskjell for arbeidere er ikke bare en svært dårlig unnskyldning, men også direkte feil. I tilfeller hvor arbeidere har vært utsatt for svært kritikkverdige forhold eller hvor det har vært en fabrikkbrann eller –kollaps (slik tilfellet var med Rana Plaza i 2013 hvor over 1100 arbeidere døde) er det avgjørende å raskt få en avklaring på hvilke kleskjeder som kjøper varer derfra, og ansvarliggjøre dem. Bestseller hevder også at hemmeligholdet skyldes deres konkurransesituasjon. De er redd for at hvis de forteller omverden hvilke fabrikker de bruker, vil konkurrenter komme til å starte opp produksjon i de samme fabrikkene, og kanskje skvise dem ut. Men et selskap som hemmeligholder sin produksjon undergraver sin egen troverdighet: Hvem vil tro at de satser på etikk hvis de samtidig nekter andre å undersøke hvordan arbeiderne har det på fabrikken?

Etter et økende søkelys mot kleskjedenes hemmelighold, og vår kampanje «Vreng kleskjedene» åpnet først Moods of Norway, så H&M, Varnergruppen (med blant annet Cubus, Dressmann, BIKBOK, Carlings og Urban), Lindex og KappAhl opp sine leverandørlister. Resultatet er at store svenske og norske aktører innenfor klesbransjen i økende grad er åpne om sin produksjon, og tør å stå inne for produksjonsforholdene.

Disse kleskjedene anerkjenner at kritikkverdige arbeidsforhold kan forekomme, og signaliserer samtidig at de vil rydde opp i uanstendig behandling av arbeiderne. At Bestseller nå har havnet så langt etter de andre kjedene når det gjelder åpenhet, skader selskapets troverdighet på etikkområdet i betydelig grad.

2. Elektronikkbransjen

I en rapport skrevet sammen med China Labour Watch, dokumenterte vi i 2015 en rekke kritikkverdige arbeidsforhold i elektronikkindustrien i Kina: Luselønn gjør arbeiderne avhengige av overtid, som også er obligatorisk og svært høy. Arbeiderne må stå og arbeide hele dagen, og jobber for to om sidemannen tar pause. Mangelfull opplæring i hvordan arbeiderne skal beskytte seg i farlige arbeidssituasjoner. Overfylte sovesaler i dårlig stand der man risikerer at 40 personer deler toalett. Ikke-eksisterende fagforening, diskriminering og straffer i form av bøter. Vi vet samtidig at dette gjelder flere enn Apple. Den andre giganten i bransjen, Samsung har også opplevd tilsvarende avsløringer som fabrikker hvor de produserer sine produkter.

3. Dagligvarekjedene

2015 ble et nytt lavmål i dagligvarekjedenes prisdumping på kjøtt. Det prøvde Framtiden i våre hender å belyse nærmere, ved å kartlegge hvor mye tap kjedene egentlig har på kjøttprodukter. Dessverre møtte vi en vegg av taushet fra alle de tre største kjedesammenslutningene, nemlig Coop, Rema og NorgesGruppen.

Vi klagde alle inn for Klagenemnda for miljøinformasjonsloven. Vi mener at denne typen informasjon fint kan oppgis uten at det går utover kjedenes konkurransesituasjon, ettersom det vil være likt for alle. Dessverre tapte vi klagesaken med to mot en stemme. Bunnpris var åpne og delte informasjon, og var ikke med i vår klage.

Dumpingsalg av kjøtt har nådd nesten komiske proporsjoner, og er et uttrykk for forakt for både dyr, bønder og miljøet. Billig kjøtt fører til overforbruk og sløsing, og skaper et feilaktig inntrykk av at kjøtt er en billig ressurs. Jordbruket stod for 8,3 prosent av norske klimagassutslipp i 2014, og er med det den fjerde største utslippskilden. Dette er i all hovedsak forårsaket av norsk kjøttproduksjon, som i tillegg er avhengig av store mengder importert kraftfôr. For å begrense overforbruk og sløsing med verdifulle matressurser, bør kjøttprisene heller opp enn ned.

Tidligere etikkverstinger:

2014: Benetton – for ikke å betale erstatning til ofre etter Rana Plaza-kollapsen.
2013: Nidar – for stort forbruk av palmeolje i sine produkter.
2012: Hennes og Mauritz - for farlige arbeidsforhold for dem som produserer klær.
2011: Olje- og energiminister Ola Borten Moe - for en ekspansiv oljepolitikk i direkte motstrid til miljø – og klimahensyn.
2010: Seadrill ved John Fredriksen - for Seadrills oljeboring utenfor utenfor kysten av Burma på oppdrag fra landets militærjunta.
2009: Oljefondet ved Norges Bank - for et totalt fravær av klimaprofil på investeringsporteføljen.
2008: Staten ved Politiet, Helse Sør-Øst og Forsvaret - for manglende etiske retningslinjer ved innkjøp.
2007: StatoilHydro - for sin storsatsing på utvinning av drivstoff fra tjæresand i Canada – den klart mest forurensende måten å drive oljeutvinning på.
2006: Crew Gold (nå: Intex Resources) - for sitt planlagte nikkelutvinningsprosjekt på Mindoro på Filippinene i strid med lokalbefolkningens og sivilsamfunnets vilje.
2005: Norsk Hydro - for å nekte å rydde miner for iranske nomader.
2004: Aracruz - for å ødelegge livsgrunnlaget for lokalbefolkning i Brasil.
2003: NAMMO - for salg av folkerettsstridig ammunisjon.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler