Frps flyktninger

Denne uken kom nyheten om at den lavtliggende øystaten Kiribati må i gang med å flytte befolkningen. Om fire år skal de første flyttes, fordi klimaendringene gjør øyene ubeboelige. British Royal Society estimerer at mellom 72 og 187 million mennesker på verdensbasis vil måtte flykte innen 2100. Da snakker vi bare om dem som flykter på grunn av stigende havnivå. 

Samtidig, i en annen virkelighet: Fremskrittspartiet skalker alle luker for å hindre flyktninger å ta seg til Norge. Paradokset er at partiet nå fanges av sitt eget spill. Skal de stoppe fremtidige flyktningestrømmer, bør de snarest starte med sin egen politikk. Faktisk er det slik at Frps ministre er dem som sitter med nøkkelen til både å forhindre, men også takle, klimaendringene som er underveis.

Det amerikanske «Centre for Climate and Security» er glassklare på at klimaendringer har bidratt til konflikten i Syria. Mellom 2006 og 2011 opplevde halvparten av Syria den verste tørken noensinne. Nesten 85 prosent av husdyra døde. En halv million mennesker på landsbygda kunne ikke drive gårdene sine videre. De dro til byene, hvor de blant annet opplevde omfattende vannmangel. Dette markerte innledningen til uroen og det som senere ble full borgerkrig. 

Selv om Syria skulle få fred og et fungerende styresett, regner en med at nesten 50 prosent av kapasiteten til å produsere mat kan være tapt innen 2050. Så er historien om det krigsherjede landet åpenbart ikke en historie om klimaendringer alene. Dette er historien om hvordan absolutt alt kan gå galt på en gang. En blanding av et autoritært regime, en rekke ulike grupper som er villig til å bruke vold, samt vestlige lands mislykkede krigføring i naboland. I tillegg har vi hatt et handlingslammet internasjonalt samfunn og en hel rekke andre faktorer. Men klimafaktoren er underkommunisert.
I følge FNs høykommissær for flyktninger, var allerede 23 millioner mennesker drevet på flukt av kriser forårsaket av naturkatastrofer i 2013. De sittende FRP-statsrådene vil bidra til å eskalere problemene med politikken de nå fører.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Solvik-Olsen vil legge 10-15 milliarder for nyinvestering i vei hvert år. I tillegg ønsker ministeren å utvide alle norske flyplasser og øke flytrafikken. Det gjør han på tross av at fem millioner nordmenn flyr like mye som 50 millioner europeere. Han vil også opprettholde tax free-ordningen som er en direkte belønning for å fly.

Landbruksminister Jon Georg Dale

Selv her i bil-landet Norge, er Kari og Olas kjøttkonsum snart et større klimaproblem enn bilkjøringen. Og da spesielt det landbruket som Frp ønsker seg. I dag spiser Ola Nordmann 1352 dyr i løpet av livet. Likevel ønsker Frp at du skal spise enda mer.

Politikken som fikk et løft med Sylvi Listhaug, er å premiere gårdsbruk som har et enormt trykk på produksjon. Om ikke trenden snur, vil de som er unge i dag belaste miljøet mer gjennom middagstallerkenen enn gjennom bilkjøringen. Å produsere en kilo storfekjøtt slipper ut like mye klimagasser som å kjøre over 200 km med bil.

Olje og energiminister Tord Lien

Lien skal egentlig være minister både for fossil og fornybar energi, men er egentlig bare en olje – og gassminister. Mens fornybarselskapet Statkraft tappes for fem milliarder, vil Lien investere 30 milliarder kroner på norsk sokkel i 2016. Han er også helt tydelig på at han vil starte flere nye lete- og utvinningsprosjekter, deriblant et svært kostbart og risikabelt prosjekt i Arktis.

Fiskeriminister Per Sandberg

Hovedmarkedet for eksport av norsk laks er Japan. Dette skaper et klimafotavtrykk på om lag 14 kilo CO2-ekvivalenter per kilo fisk. I dag flyfrakter vi 80.000 tonn laks i året. Noe eksporteres litt kortere enn til Tokyo, for Seoul og Florida er også viktige markeder for laksen. Den flyfraktede laksen har dermed et samlet klimafotavtrykk på om lag en million tonn i året. Det tilsvarer omtrent 20 prosent av de årlige utslippene fra norske personbiler.

Finansminister Siv Jensen

I disse dager sitter sjefen for finansene i debatt med Venstre om et grønt skatteskifte. Totalt foreslo grønn skattekommisjon endringer på mellom 25 og 30 milliarder kroner i norsk avgiftspolitikk. Etter at utvalget leverte sine anbefalinger før jul, er det ingen hemmelighet at Venstre må jobbe knallhardt for å få miljøvennlige avgifter akseptert av Siv Jensen. 

Med et grønt skattesystem kunne Norge premiert framtidens næringer, men Jensen er en gigantisk bremsekloss for økte avgifter på forurensning fra for eksempel biler og fly, samtidig som hun tviholder på svært gunstige skatteordninger for norsk olje og gass.

Justisminister Anders Anundsen

Øystaten Tuvalu har allerede gått til rettsak mot USA og Australia. Årsaken er at flere må flykte de lavtliggende øyene når havet stiger. De mener det er klimaendringer forårsaket av rike lands utslipp som ligger bak. Og som vi var innom innledningsvis, er Regjeringen på Kiribati allerede i gang med planene om flytting.

Vi vet at spørsmålet om klimaflyktninger vil kunne bli en juridisk debatt i her i Norge om ikke lenge. Hvorfor tar ikke Anundsen initiativ til å se på dette feltet? Når rike land har bygget sin velstand på utslipp som påfører sårbare land klimakriser, gjør det oss ansvarlig når folk må flykte. Hvordan jussen skal se ut, bør avklares så snart som mulig.

Nå flyktningestrømmene tiltar i årene fremover, er det tragisk å tenke tilbake på at partiet som mest av alle ville stenge verden ute, var de som bidro mest til at verdenssamfunnet ikke maktet å løse den største utfordringen av den alle: Klimaendringene.