Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Norsk kornimport doblet på 15 år

Skyldes økt kjøttproduksjon, mer bruk av kraftfôr, og kraftig fall i norsk kornproduksjon.

Skyldes økt kjøttproduksjon, mer bruk av kraftfôr, og kraftig fall i norsk kornproduksjon.

Rapport

Tittel: På kornet
Undertittel: Harde fakta om norsk kornimport
Forfatter: Liv Thoring
Utgitt år: 2016
Utgiver: Framtiden i våre hender
Last ned

Norge har mer enn doblet importen av korn de siste femten årene. Det skyldes en kraftig økning i antall kjøttproduserende husdyr, og at ku og sau spiser stadig mer kraftfôr på bekostning av gress. I tillegg har den norske kornproduksjonen gått betydelig ned.

Trenden vil forsterkes

Det forventes en ytterligere dobling i den norske kornimporten i årene framover, som følge av gjeldende norsk landbrukspolitikk.

– En slik utvikling kan bli et stort problem, fordi verdensbefolkningen øker, samtidig som den globale kornproduksjonen er usikker. Det er både egoistisk og klimapolitisk forkastelig å ikke endre en slik kurs, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Figuren under viser utviklingen i norsk import av kornråvarer og ferdige kornprodukter i perioden 2000 - 2014. Den samlede kornimporten økte i perioden nær 2,4 ganger.

Norsk Kornimport550

Les mer i rapporten På kornet – harde fakta om norsk kornimport (PDF)

Økningen skyldes først og fremst et økende forbruk av korn i kraftfôr til husdyr, kombinert med reduksjon i kornarealet. Klimautfordringene med våtere vær og flom, som vanskeliggjør kornproduksjon flere steder her i landet, forsterker utviklingen ytterligere.

Alle våre viktigste husdyr spiser store mengder kraftfôr. Korn og andre karbohydrater utgjør den største andelen av kraftfôret med hele 72 prosent i 2014.

En dobling på bare fem år

 Som figuren under viser, er importen av korn- og kornprodukter til husdyrfôr blitt nesten doblet på bare de siste fem årene.


Import karbokraftfor fem aar


Den norske andelen av korn- og proteinprodukter i kraftfôret synker stadig. Det betyr at over halvparten av kraftfôret norske husdyr spiser er produsert i utlandet. 

Kyr spiser mest kraftfôr av alle husdyr

Hvis norske husdyr bare skal fôres opp på norske fôrressurser, må husdyrbestanden være om lag halvparten så stor som i dag - litt avhengig av fordelingen mellom dyreslag. 


Norske kyr spiser stadig mindre gress og mer kraftfôr, og de spiser omlag dobbelt så mye kraftfôr per produserte kilo kjøtt, som kylling og sau.

 - Derfor bør for eksempel kjøttdeigpakka skiftes ut. Erstatt den gjerne med vegetariske retter i hverdagen. I helgen derimot kan vi spise kjøtt som er produsert på en bærekraftig måte, mener Arild Hermstad. 

Les mer om bærekraftig kjøtt her.

Norsk kornproduksjon stuper

De siste 15 årene har arealet brukt til korndyrking her i landet gått ned med 15 prosent.  Det meste av nedgangen har skjedd i de mest produktive kornområdene i jordbruksregionen «Lavlandet Østlandet». Kornareal ofres til fordel for veier og annen utbygging, samt omdisponeres til gressareal for en stadig økende husdyrbestand.

I tillegg viser det seg at klimaendringene med varmere vær ikke øker avlingene, slik en del hevder. Hyppigere og kraftigere regn, flom, mugg og råte - men også tørke i utsatte perioder, har gjort at den norske kornproduksjonen per dekar har gått ned.

Både kornareal og produksjon per arealenhet har gått tilbake. Til tross for at temperaturen har steget i Norge de siste ti årene, har norske bønder produsert under 73 prosent av det de gjorde for bare ti år siden. Fortsetter kornproduksjonen å falle i dette tempoet, ser det mørkt ut for den norske selvforsyningsgraden.

Norsk kornprod faller550

Ytterligere dobling av kornimporten

Målet for norsk landbrukspolitikk er 20 prosents økning i kjøttproduksjonen i perioden 2011-2030. En slik økning i kjøttproduksjonen vil medføre betydelig økt behov for korn til dyrefôr. Men istedenfor å øke kornproduksjonen, har vi sett at norske myndigheter bygger ned kornarealet. Hvis denne nedgangen fortsetter å øke, slik den har gjort de senere årene, kan kornimporten komme til å øke til det dobbelte. Samtidig som befolkningen forventes å øke kraftig, betyr det at vi kan forvente at kornproduksjonen per person her i landet vil falle helt ned på 1960-nivå allerede i 2020, i verste fall er vi på vei mot 1930-tallet i 2030.

- Det er på tide norske myndigheter får øynene opp for denne utviklingen, som krever en rask omlegging av den gjeldende landbrukspolitikken, mener Hermstad.

Kornarealet i Norge kan utvides

Potensialet for å øke kornproduksjonen i Norge er ganske betydelig på arealer som i dag brukes til gressproduksjon. Fra 2000 til 2013 ble mer enn 600.000 dekar jord lagt om fra korn- og grønnsaksproduksjon til eng og beitearealer. Det kan konverteres tilbake, blant annet gjennom endring av subsidieordningene i jordbruket.

- Løsningen er der, det er politisk vilje det står på. Men vi har ikke all verdens tid, avslutter leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.

Last ned rapporten På kornet – harde fakta om norsk kornimport (PDF)

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler