Takk, Sundtoft!

Selvsagt var forvetningene lave på forhånd, men likevel er det gode nyheter at det er oppnådd enighet på en rekke viktige punkter. 
Forhandlere, miljøvernere og politikere, inkludert vår egen Tine Sundtoft, har dermed ikke jobbet forgjeves. Verdens land og deres ledere har vist at de kan når de må. 

Togradersmålet er på ingen måte innen rekkevidde, selv om avtalen fastslår at dette målet gjelder, og at vi sågår skal anstrenge oss for å unngå mer enn 1,5 grad. Toppmøtet har ikke kommer opp med de konkrete virkemidlene og planene som kutter utslippene nok. All konkret oppfølging avhenger av politisk vilje og handling på nasjonalt nivå. Steffen Kallbekken fra Cicero formulerte dette slik: Dette blir litt som å vedta å bli verdensmester på ski, men ikke ha noen plan om hvordan man skal komme opp av sofaen". Norges jobb nå blir å sette i gang et beinhardt treningsprogram. ”Fokusere på arbeidsoppgavene”, som en idrettsleder ville formulert det. For dagens norske politikk er ikke i nærheten av pallen en gang.

Hva med Norge?

Nylig var FIVH bidragsyter i en rangering av alle verdens land med hensyn til klimapolitikk. Vi faller stadig nedover på rangeringen og i år er også USA gått forbi oss. Vi må til fjerde side av resultatlista for å finne Norge.

Forklaringen på dette er å finne i holdninger og selvsagt i oljeavhengigheten. Paris-avtalen er dårlig nytt for norske petroleumsentusiaster, men de kommer til å kjempe i mot. Norsk Industri-leder Stein Lier Hansen so fast at han er i tvil om det kommer store endringer for norsk olje og gass. Norsk Olje og Gass sin Karl-Erik Schjøtt-Pedersen lover fortsatt høyt tempo og lyse tider spesielt for norsk gass og får støtte av statsråd Tord Lien. Og vi husker fortsatt hylekoret fra luftfartsnæringen over den veldig beskjedne flyseteavgiften i statsbudsjettet. Framover kommer vi til å høre mye fra alle mulige særinteresser som mener at akkurat de ikke trenger å kutte utslipp.

Om vi roter det til på hjemmebane vil det i så fall ikke være første gang Norge svikter i etterkant av internasjonale forhandlinger. Et eksempel er Gøteborg-protokollen, hvor vi ikke tok oss bryet med å kutte NOx-utslippene slik vi skulle. 

Vi har ikke råd til å dra hjem å fortsette som om ingenting har hendt denne gangen. 
Tine Sundtoft fortjener ros for sin innsats i Paris, hun har vært blant de aller viktigste personene på toppmøtet. Det er lov å håpe at Erna Solberg heretter vil gi klima- og miljøministeren like gjennomslag i sin egen regjering. Tiden er kommer for å overkjøre de tunge departementene og sektorene som til nå ikke har vist noen vilje til å endre kurs: olje- og energi, samferdsel og finans. Det må være slutt på oljeleting, kutt i alle særordninger og skattefordeler for olje og gass, bremsene på i luftfart og motorveibygging, og mer av energisparing, ny grønn industriutvikling, bilfrie og sykkelfylte bygater og en rekke andre tiltak som vil gi både nordmenn og andre en bedre framtid. 

Takk for innsatsen i Paris, Sundtoft. Når du kommer hjem begynner jobben med å vise muskler overfor resten av regjeringen. Jeg håper du har støtte fra sjefen selv.