Fossilfri hovedstad?

Først et lite hurra for bruken av pensjonspengene til kommunen: Oslo bli nå verdens første hovedstad som selger alle sine fossile investeringer. Dette er et resultat av en verdensomspennende kampanje, og et langvarig press fra Framtiden i våre hender og andre.

I mars annonserte kommunens daværende borgerlige styre at Oslo skulle ut av kull, med den begrunnelsen at kull er noe av det mest miljøskadelige som finnes. Men nå går det nye byrådet et skritt lenger, og sier nei også til olje og gass.

Kommunen vil starte arbeidet med å avvikle investeringer i selskaper som produserer fossil energi, og at kommunen skal ha en mest mulig etisk og bærekraftig profil på sine investeringer.

Dette er et viktig gjennomslag for den internasjonale bevegelsen for å fjerne fossile investeringer. Jeg vil derfor gratulere byrådsleder Raymond Johansen med dette modige steget for å bidra til at hovedstadens sparepenger fremmer det grønne skiftet.

At hovedstaden i en oljenasjon ikke lenger vil ha sparepengene sine tilgriset av oljepenger, og sier nei til investeringer også i olje og gass, er gledelig. Det blir dessuten lagt merke til internasjonalt, spesielt fram mot klimaforhandlingene i Paris.

Samtidig er vedtaket et klart signal til Regjeringen om at det er på tide å tenke nytt om oljeindustriens framtid, både i verden og i Norge. Høyre og Frp-regjeringens tro på at norsk oljevirksomhet kan fortsette uavhengig av Paris-toppmøtet og klimakrisen er bakstreversk. Derfor er det også svært gledelig at representanter fra Arbeiderpartiet, Norges største parti, sender et klart signal til det norske folk om at oljeinvesteringer ikke er bærekraftig på lang sikt.

Ambisiøse utslippsmål

Men skal hovedstaden virkelig bli fossilfri, er det jo et stykke frem. Byrådet skal kutte utslippene med 50% innen 2020 og med 95% innen 2030. Det er nokså hårete mål vi snakker om, og en hovedutfordring er transportsektoren.

Hvordan utslippene fra denne sektoren kan kuttes raskt er fremdeles ikke helt klart. Kollektivsatsing, rushtidsavgift, bilfritt sentrum, satsing på nullutslippsbiler, alt dette er nødvendige tiltak. Men hva med de som kommer til Oslo fra områdene rundt? Det er tydelig at spørsmålet om E18 vestover ikke kan løses av Oslo alene. Her blir det mange slag i månedene fremover, og om vi virkelig vil unngå kapasitetsøkning på veien trengs det mer enn erklæringer og forsikringer. Tunge aktører vil fortsatt bygge mer vei inn til en hovedstad som har planer om å gjøre det skikkelig vanskelig å kjøre bil, ikke bare i sentrumskjernen. Det er helt nødvendig å redusere trafikken, både for å nå klimamålene og for å skape en bedre by for alle. Det har det nye byrådet blitt enige om på papiret, så håper jeg de klarer å levere.

Sykkel

Sykkelsatsingen har det vært store forventninger til. Erklæringen lover støtte til el-sykkelkjøpere i Oslo, og vil bygge 60 km sykkelvei i årene fremover. At de allerede har pekt ut noen strekninger er positive, og det øker sjansen for at dette kommer på plass. Det er ikke gitt at løfter om å satse på sykkel blir oppfylt. Samtidig har også det avtroppende byrådet, med Guri Melby som ansvarlig byråd, gjort mye for sykling i Oslo.

Jeg siterer gjerne Olav Torvund, i SLF Oslo, som skrev avskjedsord til Guri Melby slik: «Du har lagt lista høyt for din etterfølger. Slik som de gikk ut i valgkampen, må de vise at de kan levere noe bedre enn det avtroppende byrådet når det gjelder sykkel.»

Det er altså ikke gitt at Johansen og co vil levere bedre enn Venstres Guri Melby, men jeg velger å være optimist. Vi trenger sunn konkurranse på dette feltet, og Oslo bør ha ambisjoner om å ta ledertrøya for sykling blant alle landets byer. Jeg er spent på hvem som skal overta rollen som ny sykkelbyråd, den jobben er ikke lett. Vedkommende må også være forberedt på tøffe kamper når f.eks. gateparkering skal fjernes for å få plass til sykkelveier.

Elefanten i rommet

Hva med resten? Videreføring av støtte til solceller er god politikk, og tiltak for å redusere energibruk i hus og næringsbygg er velkomment. Fortettingspolitikken er viktig, men her er det viktigste å finne konkrete gode løsninger, og ikke minst å få til godt samarbeid med randkommunene til Oslo.

Oslofolks kanskje viktigste miljøpåvirkning er som forbrukere. Her har det forrige byrådet sviktet. Blant gode strategier for klima, energi, sykkel og urbant landbruk, glemte de at en stor del av miljøbelastningen til Oslos innbyggere kommer fra varer som vi importerer til byen. Derfor syns jeg det er lovende at byrådserklæringen slår fast at befolkningen skal være med på en dugnad for å redusere forbruksnivået.

Et av de tiltakene kommunen forplikter seg til er å ha kun vegetariske retter i kommunale kantiner minst en dag i uken. Dette er et godt tiltak og tydelig signal om at mindre kjøttspising er viktig for miljøet. Jeg er overbevist om at dette vil bli godt mottatt når folk får mer erfaring med kjøttfrie retter. Det er bra for helsen også. Framtiden i våre hender har i årevis oppfordret alle landets kommuner om å innføre en kjøttfri dag hver uke, og foreløpig er denne erklæringen fra Oslo det mest forpliktende vi er kjent med! Bra!

Vi gleder oss også til å delta i et viktig nybrottsarbeid for å lage en strategi for å redusere det materielle forbruket i hovedstaden. Det blir viktig, uten forbruksendringer er det ikke mulig å løse de mest alvorlige miljøproblemene.

Et senter for byøkologisk innovasjon er spennende, og ikke minst blir det viktig å sørge for at byrådet virkelig følger opp punktet om å sørge for en økning i urban matdyrking. Dette er tiltak hvor det er potensiale for å få med seg mange på en ny og spennende måte å jobbe med miljø. Det er allerede spennende ting på gang, for eksempel i Bjørvika.

Dersom mange velge å dyrker økologisk mat, kan kommunen selv kanskje bidra med etterspørsel etter mat dyrket i kasser og ledige arealer i byen. Det nye byrådet går inn for at 50% av kommunens egne innkjøp av mat skal komme fra økologisk produksjon.

Da gjenstår det bare å ønske det påtroppende lykke til! Vi lover å bidra der vi kan, både som samarbeidspartnere for å skape en miljøvennlig by, og som vaktbikkje når det blir nødvendig.