Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Økonomisk vekst = sløsing?

Les Aftenposten-debatten mellom økonomen Erling Røed Larsen og FIVH-leder Arild Hermstad
Foto: Jon Skille Amundsen
Foto: Jon Skille Amundsen
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Les Aftenposten-debatten mellom økonomen Erling Røed Larsen og FIVH-leder Arild Hermstad


Debatten startet ved at BI-professor Erling Røed Larsen skrev innlegget (klikk på linken til Aftenpostens side): "Økonomisk vekst trenger ikke bety materiell sløsing"

Arild Hermstad svarte følgende:

I Aftenposten 23.8 hevder BI-professor Erling Røed Larsen at økonomisk vekst er en del av løsningen på klimaproblemet.
Hans mantra om at den økonomiske veksten etter hvert vil bli mindre materiell, er velkjent. Men det skjer i liten grad. Forbruket av miljø- og klimaskadelige goder som klær, kjøttspising og flyreiser øker stadig.
Røed Larsen vil ha priser som reflekterer alle miljøkostnadene. Men samtidig skriver han at avgifter er enormt upopulære. Han viser til den amerikanske valgkampen. Den som foreslår økte avgifter på bensin, er politisk død.
Jeg imøteser derfor Røed Larsens bidrag til å besvare det viktige spørsmålet: Hvordan få innført priser som raskt og effektivt kutter klimagassutslippene?

Erling Røed Larsen svarte tilbake:

"Jeg ble glad da jeg leste Arild Hermstads debattinnlegg i Aftenposten 26. august, siden han virker innstilt på at det i miljøkampen er gunstig med en innsats for riktige priser og ikke mot økonomisk vekst. Det er lovende hvis også de ivrigste miljøforkjemperne kan se nytten av å utnytte det svært kraftige verktøyet som prismekanismen er. Alle som skulle være i tvil om prisenes signalstyrke, kan bare studere norske valg av biler. Ofte velger dessverre de ivrigste miljøforkjemperne tordenprekener om individets moralske plikt i stedet for å jobbe for kollektivets press på politiske innretninger av prissystemet.


Hermstad har rett i at forbruket av visse goder med stort karbonavtrykk, som flyreiser, øker. Siden den økonomiske veksten skaper inntektene som muliggjør denne etterspørselen, er det fristende å angripe veksten. Imidlertid er vekst en del av løsningen, ikke problemet, siden vekst frigjør ressurser – og disse ressursene kan brukes til miljøforbedringer. Og det er her prissystemet trolig utgjør et større håp enn appeller til moral. Jeg kjenner svorne miljøkjempere som flyr på billigbilletter, og sier de ikke hadde fløyet hvis det ikke hadde vært så billig. Der ligger poenget. Et brennende ønske om å redde miljøet, kan lett undertrykkes når lommeboken tas frem. Så i miljøkampen møter vi valget mellom å vri forbruket ved å få avgifter inn i prissystemet eller å vri forbruket med moralske formaninger og kamp mot vekst. Begge deler er vanskelig, men det siste trolig vanskeligst. Hermstad imøteser mitt svar på hvordan det første skal gjennomføres. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne svare. Den som kan, får minst en nobelpris – og redder i tillegg verden.

Men jeg vet dette: Svaret må involvere prismekanismen, for den er en gigantisk informasjonskoordinator. Den desentraliserer beslutninger. Den behandler millioner av kjøps- og salgssignaler som ikke kan håndteres av planleggingskomiteer, paroler, fakkeltog eller moralske appeller. Så vi starter med hvilke politikere vi velger 14. september".

Arild Hermstads siste svar:

Erling Røed Larsen innrømmer at han ikke har gode forslag til hvordan vi kan få innført miljøriktige priser (Aftenposten 29.8). Jeg har tre forslag: 1. Politikerne må bestemme seg for at vekstmålet ikke alltid skal trumfe miljøhensyn når de vurderer avgiftsnivå- og vridninger. 2. Inntekter fra grønne avgifter må øremerkes miljøtiltak. Forskning viser at folk da lettere vil godta slike avgifter. 3. Skjebnen til regjeringens grønne skattekommisjon (innstilling leveres i desember i år) vil avgjøres av maktforholdet mellom ulike interesser. Virkemiddelet «prismekanismen» trenger økt lobbykraft. Derfor oppfordrer jeg Røed Larsen til å starte «Økonomenes klimaaksjon» med formål å sloss for grønne skatter og avgifter.





Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!