Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Rolands misforståelser

Norfund gjør lurt i å lytte mer til befolkningen i landene de arbeider.
Norfund gjør lurt i å lytte mer til befolkningen i landene de arbeider.
Norfunds Kjell Roland har ved gjentatte anledninger kritisert Framtiden i våre henders rapport «Ren utvikling eller ren business?». Rapporten handler om det norskeide vannkraftverket Khimti i Nepal. Siste innlegg fra Roland er en lengre tekst på Bistandsaktuelts nettsider 29.7.

I Norge blir Khimti omtalt som en suksess, men i Nepal som en byrde og et tapssluk. Det faller tydeligvis Roland tungt for brystet at Framtiden i våre hender har fordypet seg i denne kritikken, og brakt Nepals synspunkter inn i norsk offentlighet. For dette er tydeligvis et prosjekt som er så perfekt i Rolands øyne at det hverken kan eller skal kritiseres. Enhver kritikk fremstilles som farlig, undergravende og dypt urettferdig. Roland mener vi påfører en omdømmebelastning som faktisk kan redusere sjansen for investeringer i fornybar energi. Hører ikke Roland selv at sin egen reaksjon er urimelig?

Roland unngår systematisk å forholde seg til substansen i kritikken, og formulerer selv at «problemet synes å være at private investorer tjener penger på et prosjekt der det er anvendt bistandsmidler». Men i Nepal har ikke bare de private investorene tjent gode penger fram til i dag. De vil gjøre det i flere tiår fremover! De har også i en årrekke nektet å reforhandle en avtale som virker klart urimelig på en rekke punkter. De nekter å offentliggjøre innholdet i avtalen og har ifølge våre navngitte kilder i sentrale posisjoner, overkjørt Nepal fullstendig i forhandlingene.

Det må være mulig, selv for Kjell Roland, å diskutere betingelsene som ble påført et av verdens aller fattigste. Er det for eksempel riktig å knytte strømprisen i Nepal til konsumprisindeksen i USA? I Dagens Næringsliv har Roland omtalt kritikken som «lite ansvarlig» og at rapporten er «mikrofon for misfornøyde mennesker». De «misfornøyde menneskene» Roland omtaler omfatter et flertall i Nepals parlament, parlamentskomiteer og Nepals energiverk (NEA). Bak Khimti står selskapet SN Power, for disse er NEA hovedsamarbeidspartner på nepalsk side.

I Bistandsaktuelt har Roland lagt retorikken på et mer konstruktivt nivå. Framtiden i våre hender mener i likhet med Norfund, at Nepal trenger mer strøm, og at strøm kan bidra til utvikling. Vi tror også at SN Power kunne bidratt med nye vannkraftverk i Nepal. Men da måtte eierne av Khimti lyttet til, og enten erkjent eller imøtegått kritikken i Nepal.

Ut fra kildene vi har vært i kontakt med, virker behovet for reform av det nepalesiske elverket og strømsektoren som et viktig første skritt. Korrupsjon og mangel på betaling fra kundene har vært omtalt som et stort problem. Et reformarbeid ville gitt Nepal et elektrisitetsverk som sto bedre økonomisk rustet, og som ville stå sterkere i forhandlingene med private vannkraftutbyggere. Her kunne norske bistandsmidler gitt mer effekt per krone enn kanalisert som investeringspenger til Norfund.

Noradmidler kan overføres til NEA for å reformere og forbedre denne sentrale aktøren i Nepal. Denne type institusjonsbygging har fungert god når det gjelder norske bidrag til skattevesen og riksrevisjoner i afrikanske land. En nødvendig del av videre vannkraftutbygging i Nepal vil kreve en nasjonal diskusjon om subsidiert strøm eller markedsstrøm.

SN Powers strømforhandlinger med Nepal forutsatte markedsstyrt strøm, noe som det ikke i dag er politisk vilje til i Nepal. Hvis Nepal reformerer NEA, øker strømprisen hos deler eller hele kundegrunnlaget og samtidig planlegger for strømsalg til India – vil det på sikt bety et løft for vannkraftsektoren i Nepal langt ut over det Khimti leverer i dag.

I forhandlingene og i avtalen som ligger til grunn for Khimti, forutsettes en markedsstyrt og stigende strømpris. I Nepal er strømprisen til strømkundene flat, lav og dermed kraftig subsidiert, slik den for øvrig også var til norsk industri tidligere. Dette gir NEA årlige underskudd, ettersom de ikke kan ta betalt det strømmen koster i innkjøp. Nepals befolkning må ta stilling til hva det koster med markedsstyrt strøm, og ta valget om dette skal betales over statsbudsjettet eller kundenes strømregning.

Med andre ord trengs en nasjonal dialog i Nepal om hvem som skal betale for privat kraftutbygging. Her vil større åpenhet fra de norske eierne, gjennom åpen kontrakt og dialog med befolkningen, være viktig. Også her vil «vanlig» norsk bistand kunne være til hjelp, i form av støtte til sivilsamfunn i Nepal.

Norfund har som mandat å gå inn med investeringer i risikoprosjekter. Fra Norfunds side omtales dette som et utelukkende positivt bidrag, men dette har også en bakside. Høy risiko betyr høy rente og høye priser. For risikoinvesteringer som går bra, får investorene god fortjeneste, og kundene en høy pris. I Nepal omtales dette unisont som grovt urettferdig – noe vi mener fortjener oppmerksomhet i Norge.
Når et risikoprosjekt som Khimti går bra, sitter de norske utbyggerne igjen med en svært stor fortjeneste.

Nepal sitter med en regning som skal dekke både utbyggingen – og risiko for feilslåtte prosjekter i andre land.
Her kan norske bistandsmidler brukes på en mer konstruktiv måte enn den årlige økningen i bevilgninger til Norfund, som for eksempel avskriving av gjeld, reforhandling av dyre avtaler og en tidligere overdragelse av eierskap enn den som ligger innbakt i avtalen.

For øvrig vil vi anbefale Bistandsaktuelts lesere å lese rapporten selv. Den kan lastes ned her: Ren utvikling eller ren business? http://www.framtiden.no/index.php?option=com_docman&view=document&alias=750-ren-utvikling-eller-ren-business&category_slug=rapporter-2015&Itemid=1046

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler