Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

DNO advart av FN og norske myndigheter

Etter at DNO signerte oljekontrakt med Somaliland, varslet FN om at oljeletingen kunne true fred, stabilitet og sikkerhet i tidligere Somalia, og at DNO kunne risikere svartelisting av FN.

Somalilands flagg på sokkel. Men grenseområdet i øst er spent, og oljeleting bidrar til å heve spenningen. Foto: Sigurd Jorde
Somalilands flagg på sokkel. Men grenseområdet i øst er spent, og oljeleting bidrar til å heve spenningen. Foto: Sigurd Jorde

Etter at DNO signerte oljekontrakt med Somaliland, varslet FN om at oljeletingen kunne true fred, stabilitet og sikkerhet i tidligere Somalia, og at DNO kunne risikere svartelisting av FN.

Framtiden i våre hender har fått innsyn i flere dokumenter fra Utenriksdepartementet som viser at det norske oljeselskapet DNO International i et møte hos UD våren 2013 fikk en klar advarsel mot å starte oljeleting i det kontroversielle grenseområdet mellom Somaliland og Puntland i det tidligere Somalia.

Møtet fant sted i forkant av at DNO undertegnet en ny oljekontrakt med Somaliland.

Noen uker etter – 30 april 2013 – fikk DNO et brev fra FNs Overvåkningsgruppe for Somalia og Eritrea (SEMG), der FN ber om informasjon om DNOs planlagte aktiviteter i Somaliland. FN advarer i brevet DNO mot at de kan bryte Sikkerhetsrådets resolusjon 1844 fordi selskapet kunne bidra til å true fred, sikkerhet og stabilitet i Somalia. Norsk UD er kopiert inn på korrespondansen mellom FN og DNO.

Utenriksdepartementet avviser DNOs ønske om et nytt møte med UD, men ber DNO oppgi all informasjon FN ber om. Videre påpeker norsk UD at hvis DNO bryter en sikkerhetsresolusjon, vil DNO kunne listeføres, noe som kan innebære frys av finansielle midler, reiseforbud mm.

De kraftige advarslene mot DNO har ikke vært offentlig kjent i Norge tidligere.

DNOs første advarsel fra UD

Det norske oljeselskapet DNO International kunngjorde på sine hjemmesider 23. april 2013 at selskapet hadde inngått en kontrakt med Somaliland og planla et omfattende seismisk program i 2014. Kontrakten, som var undertegnet i Washington, gjaldt oljeblokk SL-18, som ligger i et omstridt grenseområde øst i Somaliland.

Men før undertegningen av oljekontrakten, ba DNO om et møte med Utenriksdepartementet i Oslo. Fra DNO deltok DNOs fungerende direktør Bjørn Dale og kommunikasjonsdirektør Tom Bratlie. I et notat som Framtiden i våre hender har fått innsyn i, skriver seniorrådgiver Kjell Harald Dalen:

«… [F]ra departementets side [ble det] vist til at den juridiske gyldighet av en slik avtale vil være tvilsom på grunn av at Somaliland ikke er anerkjent som en egen stat, og at det derved også vil være betydelig økonomisk risiko knyttet til eventuelle slike investeringer.»

Men den klare advarselen fra UD, samt UDs redegjørelse for den kompliserte politiske situasjonen i Somalia og Somaliland gjorde lite inntrykk på DNOs representanter. I notatet fra møtet skriver Dale: «Fra DNOs side ble det gjort gjeldende at de var godt kjent med denne typen problemer gjennom sitt engasjement i irakisk Kurdistan, men hevdet at dette likevel har fungert greit, og at det i dag er en suksess.»

Et større problem med DNOs nye oljekontrakt var den geografiske beliggenheten til lisensen. DNO ble derfor også advart om konfliktpotensialet i området. Etter at DNO hadde vist et lite oversiktskart med de aktuelle blokkene for deres konsesjoner, ble de av UD opplyst om situasjonen i området:

«Så vidt en kunne se, ville dette være innenfor den omstridte Sool Sanaag provinsen, som også Punland (sic!) gjør krav på, og hvor det i tillegg er en militant uavhengighetsbevegelse (SSC) som gjør krav på en egen autonom stat for den lokale dolbahante-klanen. Fra departementets side fant en derfor grunn til å påpeke at dette også vil være et betydelig problem, selv om forholdet mellom deler av SSC og myndighetene i Somaliland i seinere tid har blitt noe bedre. Dolbahante-klanen er imidlertid internt splittet, og særlig rundt byene Las Anood og Buhodle foregår stadig trefninger …».

DNO viker ikke

Heller ikke advarselen om mulig konflikt som følge av oljeleting ser ut til å ha påvirket DNOs ønske om å etablere seg i Somaliland og den spente regionen øst i staten. Kjell Harald Dalen i UD avslutter notatet med å slå fast at «Det var på møtet ingen indikasjoner på at DNO vil vurdere å trekke seg fra den planlagte avtalen med Somaliland som følge av opplysninger som ble formidlet fra departementets side. Derimot forstod man åpenbart at det ikke ville være noen god idé å legge opp til en form for storstilt avtaleundertegning i Oslo, i nærvær av høytstående politisk besøk fra Somaliland, ettersom dette eventuelt kunne bli oppfattet som en form for diplomatisk anerkjennelse.»

Med andre ord velger DNO å fortsette sine planer, selv om norsk UD med god kjennskap til forholdene på bakken i østlige Somaliland, peker på det høye konfliktpotensialet i oljeletingen. Det eneste UD oppnår er at DNO flytter avtaleundertegningen fra Oslo til Washington.

Opposisjonspolitikere i Hargeisa som Framtiden i våre hender har snakket med, tolker avtaleundertegningen i Washington som et tegn på at Somalilands myndigheter har noe å skjule for sin egen befolkning. De ville foretrukket at undertegningen fant sted i Hargeisa. Innholdet i avtalen er for øvrig ikke offentlig, noe som ifølge flere politikere vi har snakket med er i strid med grunnloven.

Les mer om de ulike meningene om oljeletingen i Somaliland i saken «DNO heller bensin på bålet i Somaliland» her.

FN med sterkere lut

Bare en uke etter at DNO undertegnet oljekontrakten med Somalilands myndigheter, sendte FNs Overvåkningsgruppe for Somalia og Eritrea et offisielt brev til DNOs sjef Bijan Mossavar-Rahmani, med adressen til DNOs kontor på Aker Brygge i Oslo. Det samme brevet ble sendt per epost med kopi til Norges FN-delegasjon i New York. SEMG er underlagt FNs sikkerhetsråd. Framtiden i våre hender har fått tilgang til brevet.

I brevet skriver Jarat Chopra, koordinator for FNs overvåkningsgruppe for Somalia og Eritrea (SEMG), at de frykter «DNO Internationals operasjoner i dette området, omtalt som blokk "SL-18", kan utgjøre en handling som truer fred, sikkerhet og stabilitet i Somalia» i henhold til paragraf 8(a) i Sikkerhetsrådets resolusjon 1844 fra 2012. FN-Resolusjon 1844 behandler den væpnede konflikten i det tidligere Somalia.

Resolusjonen gir samtidig FNs medlemsland plikt til å stanse egne statsborgere eller «enheter» fra å bryte fred, sikkerhet eller stabilitet i Somalia.

FN ber om at DNO svarer på flere spørsmål rundt deres planlagte aktivitet i Somaliland:

• Nøyaktig stedsangivelse og tidsangivelse for pågående og planlagte operasjoner fra DNO International og underkontraktører i Sool og Sanaag-regionene i Somalia.

• Beskrivelse av nåværende og planlagte sikkerhetsarrangementer for og detaljer om deres aktiviteter som vil inkludere beskyttelse og sikkerhet for deres ansatte, fasiliteter og bevegelser i Somalia, og

• Kopi av alle avtaler mellom deres selskaper, underleverandører og regjeringen i Somaliland, som kan representere noen form for støtte til sikkerhetsinstitusjoner.

I brevet henviser FN til resolusjonens paragraf 8(a), som i praksis ber FNs medlemsstater om å gripe inn mot personer og selskaper hvis aktiviteter truer fred, sikkerhet og stabilitet i Somalia.

UDs reaksjon på FN

Etter å ha mottatt brevet fra FN, henvendte DNO seg igjen til UD. Det kommer fram i en epost fra Kjell Harald Dalen til et bredt utvalg av personer i UD, til de norske ambassadene i Kenya, London, til Utviklingsministeren og Utenriksministerens sekretariat. Denne gangen avslo UD et nytt møte med DNO:

«Etter samråd med Rettsavdelingen har en imidlertid denne gangen besluttet ikke å si ja til noe eget møte, men har på telefon gitt en muntlig orientering til deres advokat basert på noen håndskrevne punkter fra ekspedisjonssjef Rolf Fife (vedlagt)», skriver Kjell Harald Dalen i UD i eposten, datert 3. mai 2013.

Men selv om UD avslo et nytt møte, fikk DNO beskjed om å oppgi all nødvendig informasjon til FN: «Hovedbudskapet som ble formidlet, var at det beste selskapet kunne gjøre for å unngå faren for en eventuell fremtidig listeføring, ville være å samarbeide så nært som mulig med SEMG, og å rette seg etter alle anvisninger som kommer derfra.»

I et håndskrevet notat som følger eposten har ekspedisjonssjef i UD, Rolf Einar Fife, utdypet hva FNs brev til DNO betyr: «Det innebærer varsel om potensiell listeføring av aktørene bl.a. mht reiserestriksjoner, frys av midler med mer. Iht S-res 1844 (2008) op.p. 8 (a) og S-Res 2093 (2013) op.p 43 (a).»

Videre utdyper Fife: «Dersom personer/selskap skulle bli listeført av FN, vil dette bli gjennomført i norsk rett i ht 1968-loven om gjennomføring av bindende sanksjoner av FNs sikkerhetsråd.» Med andre ord risikerer DNO å bli rammet av FN-sanksjoner hvis deres aktiviteter i Somaliland fører til økt konflikt.

I notatet, gjør ekspedisjonssjefen det klart at han «ser ikke noen hensikt i møtevirksomhet.» Videre skriver Fife: «Norsk side har tidligere klart fremholdt at man ikke vil kunne støtte noen bedrift som innlater seg på virksomhet av den beskrevne karakter.»

FN savner svar

Framtiden i våre hender har ikke innsyn i DNOs svar til FN. Men det er tydelig at FN ikke var fornøyd med svarene på de konkrete spørsmålene som SEMG stilte i brevet 30. april. I den offentlige rapporten fra overvåkningsgruppa som ble levert til FNs sikkerhetsråd i juni 2013, skriver FN-ekspertene:

«… i sin respons til Overvåkningsgruppens brev, unnlater DNO å kommentere på effekten av oljeletingen på fred og sikkerhet i Sool og Sanag-regionene. Videre, slår brevet fast at "regjeringen i Somaliland vil gi DNO utpekte sikkerhetsstyrker for å sikre personell og eiendom i forbindelse med DNOs aktiviteter", og legger til at "DNO vil engasjere en privat sikkerhetskontraktør for å gi råd til DNO og koordinere løpende sikkerhetstiltak».

Brevet har ikke beroliget FNs sikkerhetsråd, som reiser en kraftig bekymringsmelding til sin oppdragsgiver, FNs Sikkerhetsråd:

«Derfor er Overvåkningsgruppen dypt bekymret for det faktum at beskyttelse av oljeletingsoperasjoner kan føre til en ny væpnet konflikt for å kontrollere omstridte områder mellom Somaliland, Puntland og Khatumo-militsene».

FN-rapporten førte til at DNOs problematiske engasjement i Somaliland fikk dekning i flere internasjonale medier.

Da FN-rapporten var offentliggjort, ble DNO-sjef Bjørn Dahl intervjuet av Reuters. Tross at problemstillingene i FN-rapporten var kjent for DNO gjennom kontakten med UD og FN, valgte Bjørn Dahl å stille seg uforstående til kritikken, ved at: «selskapet ikke kjenner til rapporten, men at selskapet aldri ville involvert seg i aktivitet som truer freden i Somaliland.»

FNs sviende kritikk av Freds-Norge

FN nøyer seg ikke med å kritisere oljeselskapene, men kommer med en sviende kritikk også av fredsnasjonen Norge:

«Videre er det alarmerende at regionale sikkerhetsstyrker og væpnede grupper kan komme til stridigheter for å beskytte og fremme interessene til vestlige oljeselskaper. I dette tilfellet, med et norsk selskap på den ene siden og et svensk-eid/kanadisk-basert selskap på den andre, er enda mer bekymringsfullt, tatt i betraktning den langvarige implikasjonen av Norge og Sveriges promotering av fred og dialog i Somalia.»

Norske DNO er nemlig ikke alene om å lete etter olje på Afrikas horn. Det kanadiske selskapet Horn Petroleum, som igjen er eid av svenskkanadiske Africa Oil Corporation, har inngått en kontrakt med myndighetene i Puntland om rettigheter til akkurat det samme området hvor DNO har sin blokk 18.

Puntland hevder grensen til nabostaten Somaliland går mye lengre vest, og dermed inkluderer en stor del av østlige Somaliland som sitt. Ifølge Puntland ligger dermed blokk 18 inne i Puntland. De kaller området Nugaal-blokken, og den er gitt til Horn Petroleum. Selskapet skriver i sine presentasjoner at de også vil lete etter olje i dette området i 2015.

Interessant nok var også det norske Oljefondet investor i Africa Oil Corporation så sent som i 2013, men har i 2014 solgt seg ut. Med andre ord satset DNO og Oljefondet på hvert sitt selskap og hver sin stat på Afrikas horn.

Kritikken mot Norge i FN-rapporten ble fanget opp av VG, uten at behandlingen i UD var kjent. VG intervjuet en frustrert statssekretær Arvinn Gadgil, som var uenig i FNs kritikk:

– Disse påstandene er feilaktige og grunnløse. Alle som kjenner det norske engasjementet og arbeidet i Somalia vet at dette ikke er tilfelle. Det er selvsagt alvorlig at det dannes et slikt bilde av det norske engasjementet i en rapport til Sikkerhetsrådet. Norge vil derfor ta denne saken opp med presidenten i Sikkerhetsrådet så raskt som mulig, uttalte statssekretær Arvinn Gadgil (SV) da han ble konfrontert med innholdet i rapporten.

Les mer om konflikten mellom selskapene i artikkelen «Oljeselskap mot oljeselskap på Afrikas horn».

Oljesikkerhetsstyrken skaper ny FN-bekymring

FNs overvåkningsgruppe har i tiden etter rapporten fra 2013 fulgt situasjonen i Somaliland tett. I oktober 2014 leverte Overvåkningsgruppen en ny rapport til FNs sikkerhetsstyrke, som inkluderer en lengre analyse av Somalilands oppbygging av en ny oljesikkerhetsstyrke (se forklaring her). Rapporten har ikke vært omtalt i norske medier.

SEMG vedgår at situasjonen i Somaliland er spent, og at oljeselskapene kan trenge ekstra beskyttelse. Blant annet refererer de til et mulig plott fra terrororganisasjonen al-Shabaab for å kidnappe oljearbeidere fra Genel.

Men FN er også bekymret for hvordan en ny sikkerhetsstyrke kan påvirke den spente situasjonen mellom Somaliland, Puntland og Khatumo, som FN omtaler som «et oljerikt territorium». I sin analyse, skriver FNs overvåkningsgruppe:

«Utplasseringen av en Oljesikkerhetsstyrke kan øke risikoen for politisk konflikt om enkelte oljelisenser. På kort sikt vil seismisk arbeid mest sannsynlig konsentrere seg om områder som er mindre kontroversielle, men på lang sikt, er det mulig at aktiviteter vil utvides til de mer kontroversielle områdene, som DNOs lisens, som er bestridt av Puntland og Mogadishu. Khatumo, en dhulbahante klan-basert politisk organisasjon med krav om selvstyre over deler av Sool-provinsen, har også åpent utfordret legitimiteten til DNOs lisens med Somaliland. I midten av august 2014, rapporterte DNO om skudd avfyrt i nærheten av en av sine undersøkelsesteam i Sool».

FN ser både et behov for beskyttelse av oljeselskapene, men også en klar utfordring med en slik styrke. Et viktig spørsmål er finansiering av styrken, og hvorvidt sikkerhetsstyrken vil svare til myndighetene eller til oljeselskapene, ettersom selskapene vil finansiere styrken. «Spørsmålet om innflytelsen over Oljesikkerhetsstyrken er kritisk viktig for fred og sikkerhet, særlig i en kontekst i Somaliland hvor tildelingen av oljelisenser fra regjeringen i Hargeisa ført til motstand fra noen klan- og opposisjonsgrupper.»

Norges rolle i Somalia

Norge har i flere år dyrket sin rolle og status som internasjonal fredsmekler. På det afrikanske kontinent har Norge spilt en nøkkelrolle i fredsforhandlingene i Sudan. Norge har også spilt en viktig rolle i forsøkene på å stabilisere Somalia og Afrikas horn. Blant annet skal Norge ha forsøkt å få en nordmann inn i posisjonen som FNs utsending til Somalia, uten å lykkes. En norsk fregatt fungerte som kommandofartøy for NATOs innsats mot pirater utenfor kysten av Somalia i 2013.

Norge ga i 2013 371 millioner kroner i støtte til Somalia gjennom direkte støtte til somaliske myndigheter, til FNs organisasjoner og norske organisasjoner i landet. Beløpet dekker også støtte til bistandsprosjekter i Somaliland og Puntland. I 2011 var støtten hele 759 millioner, på grunn av nødhjelp i forbindelse med tørke.

– Det jeg kan si, er at Somalia står helt på toppen av min prioriteringsliste, både som utviklingsminister og personlig, uttalte tidligere utviklingsminister Heikki Holmås i 2013.

Den nye regjeringen har fortsatt engasjementet, og gjort Somalia til et av 12 fokusland for norsk bistand. De siste årene har norske diplomater besøkt både Mogadishu og Hargeisa, og mottatt representanter for begge regjeringer i Oslo. Likevel anerkjenner Norge offisielt bare den føderale regjeringen i Mogadishu.

Norges oljesamarbeid med Somaliland og Somalia

Selv om Norge offisielt ikke vil anerkjenne Somaliland, har representanter for norske myndigheter og offentlige institusjoner ved flere anledninger møtt, invitert og samarbeidet med myndighetene i Hargeisa.

Interessant nok har Somalilands Energiminister, med ansvar for olje, også hatt en omfattende dialog med norske myndigheter og olje-institusjoner. I et brev til Petrad, godkjenner UD et offisielt besøk fra Somalilands Energiminister Hussein Abdi Dualeh, som ønsker å besøke Oslo og Stavanger. Petrad laget et omfattende program som UD godkjente. I forslag til program, som ble godkjent av Kjell Harald Dalen i UD, sto blant annet besøk hos Oljedirektoratet, Statoil, UD og Miljødepartementet og Olje- og Energidepartementet. Energiminister Dualehs besøk fant siden sted i august/september 2011.

Tilsvarende har Norge også samarbeidet med representanter for Mogadishu, Somalia om olje. Men også her har Norge kommet i en kinkig posisjon på grunn av norske oljeselskaper. Statoil forsøkte for noen år siden å sikre seg en oljelisens fra Kenya for et havområde som Somalia også gjør krav på, en situasjon som også er dekket av FN-rapporten fra 2013.

I en kritisk artikkel i Financial Times fra 2013 uttalte en rådgiver i Mogadishu følgende om Norges interesse for Somalia: Det handler selvfølgelig om oljen.

 

Les også disse sakene om Somaliland:
DNO heller bensin på bålet i Somalia
Oljeselskap mot oljeselskap på Afrikas horn