Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Khimtis eiere svarer på kritikken

Her kan du lese hva eierne, Himal Power Limited og Statkraft, svarer på kritikken av det norskeide vannkraftverket i Nepal.

Statkraft mener lønnsomheten til vannkraftverket i Nepal har vært omtrent som forventet og nødvendig for en kommersiell investor. Foto: Marit Hverven/Norad
Statkraft mener lønnsomheten til vannkraftverket i Nepal har vært omtrent som forventet og nødvendig for en kommersiell investor. Foto: Marit Hverven/Norad
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Her kan du lese hva eierne, Himal Power Limited og Statkraft, svarer på kritikken av det norskeide vannkraftverket i Nepal.

I forbindelse med Framtiden i våre henders rapport om vannkraftverket Khimti i Nepal, publiserer vi følgende kommmentarer fra Statkraft og Himal Power Limited som eier vannkraftverket:

Forutsetninger for våre investeringer i utviklingsland

En grunnleggende forutsetning for å forstå engasjementet i Nepal og utformingen av avtaleverket som ligger til grunn for investeringen er at både Statkraft, BKK og SN Power er kommersielle selskaper, med et klart mandat om å drive forretningsmessig. Følgelig er også eieren av kraftverket og lisensen, HPL, et kommersielt selskap som fatter sine beslutninger på forretningsmessige prinsipper. I dette ligger det at selskapets investeringer skal være lønnsomme og at høy risiko må kompenseres med tilsvarende avkastning. HPL og deres eiere har med andre ord en annen rolle enn bistandsorganisasjoner og –prosjekter.

Avtaleinngåelsen på 1990-tallet og PPA

Den gang Khimti ble besluttet bygget, rådet stor optimisme knyttet til vekst, internasjonale investeringer og reform av energisektoren i Nepal. Også tiltak for å reformere og effektivisere NEA var planlagt for å bedre NEAs økonomi og lønnsomhet. På grunn av dette ble avtalen mellom HPL og NEA, signert for å sikre utbyggingen av Khimti, samt driften og kraftproduksjonen i konsesjonsperioden på 45 år.

Khimti var den aller første utenlandske vannkraftinvesteringen i Nepal, og ble gjennomført i en periode da behovet for ny kraft i Nepal var akutt. Samtidig var Nepal ikke i stand til selv å finansiere utbyggingen og ønsket seg derfor utenlandske, private aktører inn.

De endelige vilkårene for utbyggingen av Khimti ble fremforhandlet på et møte i Manila, Filippinene i 1995. I forkant av møtet var Statkraft innstilt på å droppe prosjektet på grunn av manglende lønnsomhet og høy politisk risiko under utfordrende forhold. I full åpenhet satte alle involverte parter seg til forhandlingsbordet for å finne en best mulig løsning. I et slikt møte må alle parter gi seg på noen krav. Statkraft reduserte sitt avkastningskrav, bankene reduserte rentenivået, leverandørene reduserte sine priser på utstyr og NEA aksepterte høyere strømpriser.

Strømkjøpsavtalen (PPA) på 20 år gjenspeiler den avtalestrukturen som var nødvendig for å få kommersielle, utenlandske investorer til Nepal på midten av 1990-tallet. Uten dette ville ikke Khimti ha blitt bygget på dette tidspunkt. De anerkjente multilaterale institusjonene Asian Development Bank (ADB) og International Finance Corporation (IFC), som er den delen for privat sektor i Verdensbanken, var begge långivere i Khimti-prosjektet og tett involvert i forhandlingene av strømkjøpsavtalen.

Det er samtidig viktig å merke seg at konsesjonsperioden for kraftverket er på 45 år (2000-2045), mens strømkjøpsavtalen kun løper til 2020. Fra dette tidspunkt må en ny avtale på plass, samtidig som NEA blir 50 prosent eier av anlegget og dermed berettiget til 50 prosent av utbyttene fra HPL, i tillegg til skatter og avgifter. Fra 2045 vil de resterende 50 prosent av anlegget bli kostnadsfritt overført til NEA.

Denne strukturen innebærer at investorenes avkastning i stor grad må komme i løpet av de første 20 årene. Om avtalen hadde vært inngått for hele konsesjonsperioden kunne tariffstrukturen ha sett annerledes ut. Avtalen er som øvrige kommersielle avtaler belagt med konfidensialitet for alle parter.

Reforhandling av strømkjøpsavtalen

HPLs eiere er og har vært åpne for en dialog med NEA og nepalske myndigheter om reforhandling av avtalen. Samtidig har det vært viktig for HPL at en reforhandling av avtalen må ses i sammenheng med forhandlinger om en ny strømkjøpsavtale for perioden etter 2020. En av utfordringene har imidlertid vært at NEA ikke har hatt noe formelt mandat til å reforhandle avtalen etter 2020.

Bildet som er skapt i nepalsk media og delvis i rapporten fra FIVH om at HPL ikke vil reforhandle er ikke dekkende, og må forstås i en politisk kontekst. Vi har alltid hatt en løpende dialog med NEA og nepalske myndigheter, og har alltid besvart deres formelle henvendelser. De siste månedene har det vært fornyet kontakt mellom partene, og det er en god og konstruktiv dialog.

Betaling i dollar

En økning i dollarkursen mot rupi var ventet, og nettopp derfor var HPL som et kommersielt selskap nødt til å håndtere denne risikoen. Løsningen ble betaling i dollar og prisregulering knyttet til amerikanske konsumprisindeksen. Det er viktig å være klar over at tilnærmet hele investeringen var basert på US dollar eller en annen vestlig valuta. Lånene og lånebetjeningen var også i USD. Det var derfor en forutsetning at en strømkjøpsavtale også skulle være dollar-basert.

Nepal Electricity Authority

Da avtalen ble inngått var det store forventninger knyttet til effektivisering i kraftsektoren og endringer i NEAs struktur for å gjøre den mer markedsrettet. I ettertid er lite av dette gjennomført, og vi mener det er urimelig å klandre HPL/Khimti for NEAs svake økonomi og manglende reformer. Det finnes flere internasjonale studier som over lang tid har påpekt svakheter i energisektoren i Nepal og som foreslår tiltak som bør igangsettes.

Vårt bidrag: Drift av kraftverk

HPL og Khimti kraftverket har levert en tilgjengelighet og effektivitet i driften som langt overgår andre prosjekter i landet, og som har vært avgjørende for en stabil kraftforsyning i Nepal.

Ved Khimti-kraftverket har HPL investert i bedre utstyr, smart design, ekstra reservedeler og et detaljert vedlikeholdsprogram. Dette har kostet penger, men betaler seg over tid i form av ekstremt høy tilgjengelighet på kraftverket og stabil drift, noe som igjen har bidratt til å unngå/redusere strømutkoblinger og bruken av langt dyrere energikilder som f.eks dieselaggregat.

Det kan også nevnes at NEA har vist stor interesse for hvordan HPL drifter anlegg og vil gjerne samarbeide om drift av sine kraftverk i landet, hvilket må kunne tolkes som en tillitserklæring. HPL og Statkraft er positiv til slikt samarbeid og ytterligere kompetanseoverføring.

Vårt bidrag: Samfunnsansvar – lokale tiltak

Det er riktig at mye av aktivitetene innen samfunnsansvar er gjennomført i samarbeid med Norad, men også delfinansiert av HPL. I tillegg har HPL bidratt med interne ressurser, kompetanse, utstyr, arbeidsledelse og tid for å gjennomføre disse prosjektene. Våre lokale utviklingsprogram knyttet til Khimti har gått utover det som kreves i forbindelse med internasjonale vannkraftutbygginger, noe som var mulig nettopp pga samarbeidet med Norad.

Arbeidet med samfunnsansvar lokalt har bidratt til lokal elektrifisering, sykehus, skole, drikkevann, vanningsanlegg og sanitæranlegg, som i sum utgjør betydelige utviklingsverdier. I tillegg har naturligvis arbeidet med kraftverket i seg selv ført til omfattende kompetanseoverføring både knyttet til kraftverksdrift- og vedlikehold, men også innen bygg/anlegg og finans.

I sum mener vi dette er et godt eksempel på offentlig/privat samarbeid.

Utbytte og avkastning

Med bakgrunn i kompleksiteten og risikoen i prosjektet sammenlignet med tilsvarende prosjekter i andre land, mener vi at HPL får en rimelig avkastning på investeringen i Khimti og lønnsomheten i HPL har vært omtrent som forventet og nødvendig for en kommersiell investor.

Det hører også med til historien at Statkraft i sin tid tok store tap i datterselskapet Statkraft Anlegg som følge av Khimti-prosjektet.

Med unntak av de første årene, da Statkraft var direkte eier i HPL og utbyttene var små (totalt NOK 88m fra 2000-2005), har utbyttene fra HPL i sin helhet blitt reinvestert i andre vannkraftprosjekter. Mesteparten er investert i andre fremvoksende markeder, mens en mindre andel er benyttet til å finansiere prosjektutvikling i Nepal.

Det har hele tiden vært HPL og eiernes mål å investere mer i Nepal, men så langt har ikke de langsiktige rammebetingelsene og den nødvendige lønnsomheten vært til stede i de prosjektene vi har vurdert. Nylig inngåtte kraftutvekslingsavtaler mellom Nepal og India vil imidlertid kunne endre dette bilde, ved at monopolet i Nepal løses opp og det åpnes for kraftutveksling mellom de to landene. Her er vi i diskusjon med myndighetene i Nepal.

Tima Iyer Utne Direktør Internasjonal vannkraft i Sørøst-Europa og Asia i Statkraft Styreleder i Himal Power Ltd.

 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler