Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

(Foto: Chris-Håvard Berge / Flickr / CC)

Få fondsforvaltere gode nok på etikk og bærekraft

Norske kunder som vil spare etisk og bærekraftig har begrensede valgmuligheter. Kun en liten del norsk fondsbransje er god nok på etikk og bærekraft, og tilbudet av spesialiserte etiske og bærekraftige fond er fortsatt lavt. Det viser en ny rapport fra Framtiden i våre hender.
(Foto: Chris-Håvard Berge / Flickr / CC-BY-NC)
(Foto: Chris-Håvard Berge / Flickr / CC-BY-NC)
Norske kunder som vil spare etisk og bærekraftig har begrensede valgmuligheter. Kun en liten del norsk fondsbransje er god nok på etikk og bærekraft, og tilbudet av spesialiserte etiske og bærekraftige fond er fortsatt lavt. Det viser en ny rapport fra Framtiden i våre hender.


Tolv av totalt nitten forvaltere registrert i Verdipapirfondenes Forening  har deltatt i Framtiden i våre henders undersøkelse og er dermed omtalt i rapporten Forvaltning for framtiden? Et arbeidsnotat om endringer i etikk- og bærekraftsarbeidet hos norske fondsforvaltere.

Alle de tolv forvalterne har uttalte ambisjoner om å ivareta etikk- og bærekrafthensyn i fondsforvaltningen, men kun et fåtall kan underbygge ambisjonene i konkrete grep i kapitalforvaltningen. Det viser informasjonen som Framtiden i våre hender hentet inn fra forvalterne selv og fra deres hjemmesider og bærkraftsrapporter.

Flere forvaltere integrerer i dag etikk- og bærekraftshensyn i alle fond, sammenlignet med tidligere. Der er særlig KLP og Storebrand som utpeker seg som lengst framme i dette arbeidet. Nordea har gått fra å gjøre svært lite til å gjøre en del, særlig på aktivt eierskap. For de øvrige forvalterne skjer arbeidet med å integrere etikk- og bærekraftshensyn i alle fond, svært langsomt.

Når det gjelder tilbudet av spesialiserte etiske og eller bærekraftige fond kan de 12 forvalterne tilby norske kunder tilsammen 16 fond, det er kun fire flere etiske og bærekraftige fond enn i 2007. Fivh har ikke gått inn i porteføljer for å kontrollere og analysere etikk- og bærekraftsprofilen til konkrete fond eller selskaper.

Se rapporten for en oversikt over de ulike fondstilbydernes etiske og bærekraftige fond.

Økning i bruk av eksklusjon

Å utelukke selskaper fra et eller alle fond på bakgrunn av hva selskapet produserer, eller på grunn av selskapets atferd, er en veletablert strategi innenfor en samfunnsansvarlig fondsforvaltning. I rapporten kommer det fram at flere fondsforvaltere benytter eksklusjon nå sammenliknet med tidligere. I 2007 anvendte fire av nitten forvaltere eksklusjon. Til sammen hadde de ekskludert 161 selskaper fra sine porteføljer. I dag benytter åtte av tolv forvaltere  uttrekk. Antallet ekskluderinger har økt fra 161 til 455 selskaper.

Storebrand er ledende og har utestengt over 176 selskaper fra sitt investeringsunivers på bakgrunn av brudd med sine retningslinjer for etikk og bærekraft. KLP har på sin side utelukket 101 selskaper og navngir også alle selskapene samt oppgir begrunnelsen for utelukkelsen.  Alfred Berg har også kommet sterkt på banen, og oppgir at de har ekskludert «om lag 170 selskaper» fra sine fond, mens Danske Bank, SEB og Nordea har alle beskjedne eksklusjonslister på rundt 30 selskaper hvor de fleste, eller alle, er kontroversielle selskaper involvert i produksjon av atom- og klasevåpen. Nordea har i tillegg lansert nyheten om at de vil svarteliste 40 kullselskaper fra sine porteføljer.

ODIN forvaltning, Fondsfinans Kapitalforvaltning, Handelsbanken Kapitalforvaltning SKAGEN og Carnegie Kapitalforvaltning kan enten verken tallfeste eller navngi selskaper de har utelukket, eller benytter ikke eksklusjon som ansvarlig investeringsstrategi.

Varierende innsats i det aktive eierskapet

Med årene har forvalterne tatt i bruk flere virkemidler for ansvarlig fondsforvaltning som stemmegivning på generalforsamlinger og dialog med enkeltselskaper. I rapporten oppgir seks av tolv forvaltere at de benytter aktivt eierskap. Til sammen har de seks forvalterne vært i dialog med 355 selskaper. Til sammenlikning viste FIVHs undersøkelse i 2007 at tre forvaltere jobbet med aktivt eierskap. Fondsforvalternes innsats varierer dog betraktelig.

Storebrand og KLP er i dialog med et høyt antall selskaper og utmerker seg dermed som særlig langt framme, med Nordea som en god nummer tre. DNB er noe mer sparsom med informasjonen om sitt aktive eierskap, men kan vise til hvor mange møter de har hatt. Danske Capital, Alfred Berg og SEB er tydelige på intensjoner, men har i informasjonen de oppgir til Fivh ikke vist til konkrete eksempler og/eller tallfestet aspekter ved eierskapsutøvelsen.

De øvrige forvalterne (ODIN, Skagen, Carnegie, Fondsfinanskapitalforvaltning og Handelsbanken) ser fra opplysningene oppgitt i vår undersøkelse ikke ut til å bruke dialog eller stemmegiving til å påvirke selskapene de har investert i til å ta etikk- og bærekrafthensyn.

Oversikt over hovedfunnene i undersøkelsen:

  • Det har vært en svak økning i tilbudet av spesialiserte etiske fond sammenlignet med de tidligere undersøkelsene i 2004 og 2007. I 2004 hadde 10 av 384 fond en etisk profil. I 2007 hadde det økt til 12 av 457 fond. Ifølge informasjon forvalterne har oppgitt i våre spørreskjemaer, forvalter de per i dag til sammen 487 fond.  Av disse oppgir de at det per februar 2015, finnes 16 etiske/bærekraftige fond. Mens 2,6 prosent av fondene i 2007 hadde etisk/bærekraftig profil er prosenten i dag på 3,2 prosent.  
  • Det har samtidig skjedd et viktig skifte i måten å arbeide med etikk- og bærekraft: Flere fondsforvaltere jobber helhetlig med etikk- og bærekraftsarbeidet, med etiske retningslinjer for alle sine investeringer. I 2007 hadde 5 av 19 forvaltningsselskaper underlagt hele sin portefølje etiske minimumsstandarder. I dag gir 10 av de 12 forvalterne som har svart på undersøkelsen uttrykk for at de forvalter sin investeringsportefølje ut i fra et sett med minimumskriterier for etikk og bærekraft. To av forvalterne oppgir at de operer med en overordnet etisk og bærekraftig investeringsfilosofi.
  • Tendensen mot at forvalterne integrerer etiske og bærekraftige kriterier for hele sin fondsforvaltning, ikke bare i spesialiserte fond, innebærer at forvalteren ikke overlater utviklingen utelukkende til kundeforespørsel, det vil si til markedets etterspørsel, men selv tar ansvar for å integrere etikk og bærekraft i hele forvaltningen.
  • Omfanget og oppfølgingen av de etiske minimumskriteriene varierer betraktelig mellom de ulike forvalterne. Forskjellene gjør seg spesielt synlig i antallet ekskluderte selskaper og i omfanget av det aktive eierskapet, i form av antallet selskaper de har vært i dialog med og stemmegiving ved generalforsamlinger.
  • Flere fondsforvaltere benytter eksklusjon nå sammenliknet med tidligere. I 2007 anvendte 4 av 19 forvaltere eksklusjon.  Til sammen hadde de gjennomført 161 eksklusjoner fra sine porteføljer. Vår nye gjennomgang viser at 8 av 12 forvaltere benytter uttrekk og at antallet ekskluderinger har økt fra 161 til 455. Kontrollert for overlapp mellom forvalterne er det totalt 136 ekskluderte selskaper.
  • 6 av 12 fondsforvaltere oppgir til Framtiden i våre hender at de benytter aktivt eierskap, både gjennom dialog og gjennom stemmegiving ved generalforsamlinger. Til sammen har de 6 forvalterne vært i dialog med 355 selskaper. Til sammenlikning viste Framtiden i våre henders undersøkelse i 2007 at tre forvaltere jobbet med aktivt eierskap.
  • De forvalterne som hadde kommet lengst med etikkarbeidet 2007, er også de som har gjort størst framskritt på bærekraft og etikk i dag. KLP og Storebrand utpeker seg som spesielt langt framme. Nordea har gått fra å svært lite til å gjøre en del, særlig på aktivt eierskap.
  • 9 av 12 forvaltningsselskap har merket en økt etterspørsel etter etiske- og bærekraftige fond. Ett selskap opplever at det er økt oppmerksomhet, men ingen økning i etterspørselen, mens to forvaltere ikke har merket en økning i etterspørselen etter etiske og bærekraftige fond. Disse er Carnegie Kapitalforvaltning og Handelsbanken Kapitalforvaltning.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler