Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Hvorfor åpne leverandørlister?

Hvorfor åpne leverandørlister? Stadig flere mener at åpenhet rundt produksjonen av varer er viktig. Framtiden i våre hender har over flere år lagt press på kleskjedene for at de skal fortelle omverden hvilke fabrikker de bestiller klærne fra.

Tekstilfabrikk i Kina. (Foto: Matias Nordahl Carlsen)
Tekstilfabrikk i Kina. (Foto: Matias Nordahl Carlsen)

Hvorfor åpne leverandørlister? Stadig flere mener at åpenhet rundt produksjonen av varer er viktig. Framtiden i våre hender har over flere år lagt press på kleskjedene for at de skal fortelle omverden hvilke fabrikker de bestiller klærne fra.

Til å begynne med brukte kleskjedene ulike unnskyldninger for ikke å åpne sine leverandørlister. Det vanligste argumentet var at det ville svekke deres konkurranseevne. Med vår rapport «Med døren på gløtt» viste vi at dette og andre argumenter ikke holder. Samtidig ser vi at selskaper som har åpnet sine leverandørlister har svært positive erfaringer med dette.

Etter et økende søkelys mot kleskjedenes hemmelighold, og vår kampanje «Vreng kleskjedene» åpnet først Moods of Norway, så H&M, Varnergruppen (med blant annet Cubus, Dressmann, BIKBOK, Carlings og Urban), Lindex og KappAhl opp sine leverandørlister. Resultatet er at store svenske og norske aktører innenfor klesbransjen i økende grad er åpne om sin produksjon, og tør å stå inne for produksjonsforholdene. Disse kleskjedene anerkjenner at kritikkverdige arbeidsforhold kan forekomme, og signaliserer samtidig at de vil rydde opp i uanstendig behandling av arbeiderne. Mange danske aktører, ikke minst det multinasjonale selskapet Bestseller, som markedsfører klesmerkene Vero Moda, Jack&Jones, ONLY og pieces, holder kortene fortsatt tett til brystet og vil ikke fortelle hvor produksjonen skjer. Det finnes mange gode argumenter for at kleskjedene skal fortelle hvor varene kommer fra:

1. Åpenhet er i seg selv positivt, fordi det ansvarliggjør merkevareselskapene. De må vedkjenne seg fabrikken og under hvilke forhold varene deres produseres. Åpenhet øker sannsynligheten for at selskapene setter i verk tiltak for å unngå at fabrikkene som produserer for dem, stemples som «versting-fabrikker». Større åpenhet krever med andre ord at selskaper feier for egen dør.

2. Et selskap med åpne leverandørlister, forteller omverden at man ønsker å legge vekt på etikk, og at selskapet ikke er redd for å ha søkelys mot sine fabrikker. Forbrukerne er i økende grad opptatt av at varene de kjøper skal være produsert under anstendige forhold og vil ha troverdig informasjon om produktene de velger.

3. Frivillige organisasjoner, fagforeninger og journalister som er opptatt av arbeiderrettigheter, får mulighet til å etterprøve selskapenes etikkarbeid. Et eksempel på dette er vår undersøkelse av arbeidsforholdene for indiske arbeidere som produserer klær for H&M og Varner-gruppen og elektronikkprodukter for Samsung og Dell. Rapporten ”Mind the Gap” viser blant annet arbeiderne har svært vanskelig å organisere seg, de har lav lønn, blir jevnlig skjelt ut av de overordnete og mange får ikke gå på WC etter behov. Research som viser hvordan arbeidsforholdene er, i kombinasjon med hva fagforeninger og andre organisasjoner forteller, viser at det er lang vei å gå før arbeidsforholdene kan kalles anstendige.

4. Åpenhet gjør at fagforeninger i produksjonsland vet hvilke klesmerker som produserer ved hvilke fabrikker. Hvis det skjer kritikkverdige forhold på fabrikken, kan fagforeningene kontakte kleskjeden direkte og be om at de sikrer at arbeidernes rettigheter ivaretas. Gjennom nettverket Clean Clothes Campaign har vi nært samarbeid med fagforeninger i blant annet Kambodsja, India, Bangladesh og Tyrkia. Dette er land som produserer mye klær for det norske markedet. Slik blir mange konfliktsaker ved fabrikkene løst. Det skjer ikke minst fordi vi finner ut av hvilke kleskjeder som har produksjon der og får dem til å legge press på fabrikkledelsen for at de respekterer rettighetene til arbeiderne.

5. Det blir også lettere for fagforeninger å organisere arbeiderne ved disse fabrikkene og gi dem mulighet til å gjøre sin stemme hørt når det gjelder lønnsbetingelser, kortere arbeidstid og retten til å ha en fast arbeidskontrakt.

6. Selv om kleskjeder har en etisk policy, klarer de ofte ikke å sikre gode arbeidsvilkår på egen hånd. Med åpne leverandørlister kan de få hjelp til å samarbeide seg imellom og dele informasjon med arbeidere, fagforeninger og sivilsamfunnet for mer effektivt å kunne bedre arbeidsvilkårene.

7. Korrekt informasjon om leverandørene, gjør det enklere å holde de rette merkevareselskapene ansvarlige, og sikre erstatning til arbeiderne når det skjer ulykker eller andre akutte situasjoner ved fabrikkene. Et eksempel er kollapsen av Rana Plaza i Bangladesh, som huset fem tekstilfabrikker, for snart to år siden. Rundt 1140 arbeidere døde i denne kollapsen og flere tusen ble skadet. Hvis leverandørlistene hadde vært åpne, hadde man mye raskere kunnet ansvarliggjøre de aktuelle selskapene og krevd at de betalte erstatning til de skadede og etterlatte.

Uten åpenhet har dette arbeidet vist deg å bli svært ressurskrevende, og skapt stor frustrasjon. Flere kleskjeder har hevdet at de ikke hadde produksjon i Rana Plaza – selv om det kunne bevises. Når det kommer beskjed om ulykker eller kritikkverdige forhold ved fabrikker, er første skritt å sjekke selskapenes leverandørlister for å se om de kjøper varer fra fabrikken. Åpne fabrikklister er en nødvendig forutsetning for å bedre forholdene til arbeiderne. Hemmelighold bidrar til at arbeiderne i tekstilfabrikker verden over får en tyngre jobb med å kjempe frem verdige kår. I henhold til FNs rammeverk ”Guiding Principles on Business and Human Rights” må selskaper vite, og kunne vise for omgivelsene, at de ikke bidrar til brudd på menneskerettigheter. Framtiden i våre hender går ut ifra at de kleskjedene som holder leverandørlistene hemmelig, ikke ønsker offentlig innsyn i forholdene ved fabrikkene. Vi mener at selskaper som ønsker å bygge troverdighet, må satse på åpenhet. Da tenker vi ikke på selvvalgte, snevre områder hvor nøkkelpersoner opptrer som dørvakter for hvem som skal få se hva, men i sin bredde - hvor man tør å stå for kritikkverdige forhold ved fabrikkene og gjøre noe med dem, raskt. Vi tror også at åpenhet er noe som forbrukerne verdsetter og at de vil foretrekker de butikkene som spiller med åpne kort.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler