Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Teplantasje på Sri Lanka. (Foto: Knut-Erik Helle)

De gjør Norge billigere - og Reitan rikere

Stadig flere matvarer importeres fra landsbygda i fattige land, hvor farlige arbeidsvilkår, ekstremt lave lønninger, miljøødeleggelser og lite fremtidshåp er gjennomgangstonen.
Teplantasje på Sri Lanka. (Foto: Knut-Erik Helle)
Teplantasje på Sri Lanka. (Foto: Knut-Erik Helle)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Stadig flere matvarer importeres fra landsbygda i fattige land, hvor farlige arbeidsvilkår, ekstremt lave lønninger, miljøødeleggelser og lite fremtidshåp er gjennomgangstonen.

I NRK Brennpunkt 17.03 får vi høre om matbaronene i Norge. Saken illustrerer maktforholdene i norsk matbransje. NRK viser hvordan dette slår ut her i Norge. Men i et globalt perspektiv, blir konsekvensen langt verre. Stadig flere matvarer importeres fra landsbygda i fattige land, hvor farlige arbeidsvilkår, ekstremt lave lønninger, miljøødeleggelser og lite fremtidshåp er gjennomgangstonen.

La oss se på norsk import av bananer. Norge importerer hovedsakelig fra Costa Rica og Ecuador. En fersk rapport fra organisasjonen «Bananalink» i England, slår de fast at «arbeidere ikke tjener nok penger til å dekke grunnleggende utgifter og ikke har grunnleggende arbeidstakerrettigheter, som å organisere seg».

I Ecuador hører vi historien om kvinner på bananplantasjer som utsettes for diskriminering. Det er også stor helserisiko knyttet til sprøytemidler og barnearbeid er utbredt. Barn som bor i nærheten av bananplantasjer eksponeres for sprøytemiddelet «Klorpyrifos», i doser som er høyere enn det som anses som trygt etter amerikanske standarder. Klorpyrifos er forbudt i Norge.

Norge er også storimportør av soya fra Brasil. Her brukes store mengder farlige sprøytemidler i produksjonen. Noen av disse er ulovlige i Norge. Soyaindustrien fortrenger i sin tur regnskog og urfolk fra sine hjemmeområder.

Brasils soyaproduksjon er avgjørende for kraftfôret som gis til kjøtt og fiskeri i Norge. Uten denne importen, knekker selve bærebjelken. Da er det ikke lenger mulig for Rema-Reitan å gi deg biff og laks til dumpingpriser.

Verdenshandelen er grovt urettferdig. De som produserer råvarene er gjennomgående dårlig betalt, de er utsatt for betydelige helserisikoer og tør ikke organisere seg.

Leter du etter Fairtrade-produkter i norske butikker, har kun en liten prosentandel av varene dette merket. I Storbritannia har Fair Trade rundt fem prosent markedsandel, med unntak av kaffe som har så mye som 20 prosent i forbrukermarkedet. I en bransje med liten reell konkurranse mellom kjedene, velger alle å fokusere på pris og kvantitet.

Ingen har satset stort på å bli best i klassen på bedre arbeidsvilkår nedover i leverandørkjedene. Tvert imot blir kjedene stadig bedre på å holde innkjøpskostnadene så lave som mulig. De som betaler prisen, er småbrukerne som leverer varer til norske butikker.

Med Coops oppkjøp av ICA er det i realiteten bare tre aktører som styrer norsk matpolitikk. Det er ingenting som tyder på at maktkonsentrasjonen bedrer etikken til selskapene.

Alle ønsker å vise at de tar etiske krav på alvor. Likevel kutter de kostnadene og øke markedsbudsjettene for å sikre seg økt markedsandel basert på kvantitet og lave priser. Kvalitet og langsiktig bærekraft er underordnet.

Det er paradoksalt nå vi vet hvor avhengige vi er av småprodusentene. En rapport fra Fairtrade Foundation viser at det er omlag 30 millioner småbrukere som produserer det meste av verdens kaffe og kakao. Tre selskaper står for rundt 42 prosent av verdens kaffesalg.

I Sentral-Amerika er forholdene for migrantarbeidere i kaffeindustrien elendige. I innhøstingssesongen bor de gjerne i lagerhaller sammen med sine familier. De har begrenset tilgang til vann- og sanitærtilbud.

Globale kakaoforsyninger er kontrollert av bare ni selskaper. Kakaodyrkere får bare 3,5-6 prosent av gjennomsnittlig markedsverdi på en sjokoladebar, sammenlignet med 18 prosent i 1980. Bytteforholdene blir altså stadig verre for de som produserer varene.

Bak dette jaget står matbaronene som profiterer enormt på den globale vareflyten og rotterace som i mange tilfeller blir et «kappløp mot bunnen». Produsenter underbyr hverandre ved å knipe inn på den faktoren som allerede er knappest, arbeidsvilkårene for arbeideren.

Norsk debatt trenger et skift i fokus. Bort fra fokus på billigst mulig, til et fokus på dem som betaler regningen for vår rikdom.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!