Kyllingsalget stuper

Kyllingbransen har vært i hardt vær det siste året. I desember meldte Mattilsynet at 7 av 10 kyllingfileter inneholdt antibiotikaresistente bakterier. I januar meldte ICA Norge at kyllingsalget sank 20 prosent i fjerde kvartal i 2014. Nortura har varslet at kyllingprodusentene må kutte produksjonen med ni millioner kyllinger. 

Reduksjonen er godt nytt for miljøet, dyrevelferden og folkehelsa, mener Framtiden i våre hender.

– Kyllingproduksjonen er den mest industrialiserte formen for husdyrhold vi har i Norge. Kyllingene fôres med Narasin, fordi de står så tett at de må medisineres forebyggende. Narasin kan gjøre bakterier resistente mot antibiotika,Den praksisen er farlig. Den kan ikke fortsette, og det sier forbrukerne nå klart fra om, fastslår Arild Hermstad. 

Les også:
Bakterier til besvær
Så mange dyr spiser vi

Industrikyllingen er avlet for ekstremt rask vekst og kjøttfylde. En industrikylling lever 31 dager før den slaktes, og får aldri se dagslys. Det er tillatt med inntil 20 kyllinger per kvadratmeter, i følge Dyrevernalliansen. 

Framtiden i våre henders grønne mattips

• Spis grønnere. Sammenlignet med korn, belgvekster, frukt og grønt krever kjøtt langt mer vann, energi og arealer. 15 prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra husdyrhold. Her finner du fristende, kjøttfrie oppskrifter!
• Spis opp. Hvert år kaster nordmenn 230.000 tonn spiselig mat. Sjekk ut matvettereglene for tips om hvordan du kan kaste mindre.
• Glad i kylling? Velg antibiotikafritt. Holtekylling, Stangekylling, Smaalenene-kylling og Lovisekylling får ikke antibiotika (Narasin) i fôret. Alle lever lenger og har det bedre enn industrikylling.