Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Klær og dupeditter med bismak

De som syr klær og lager mobiler har lave lønninger, gjeldsproblemer og fravær av fagforeninger.
Rapporten «Mind the Gap» av FIVH og CIVIDEP har undersøkt lønns- og arbeidsforhold for fabrikkarbeidere i India.
Rapporten «Mind the Gap» av FIVH og CIVIDEP har undersøkt lønns- og arbeidsforhold for fabrikkarbeidere i India.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
De som syr klær og lager mobiler har lave lønninger, gjeldsproblemer og fravær av fagforeninger.
 
En fersk rapport beskriver arbeidsforholdene for arbeidere som blant annet leverer til leskjedene Hennes og Mauritz og den norske Varner-gruppen (blant annet Dressmann, Cubus, Carlings og Bik Bok). Den tar også for seg arbeidere som produserer for elektronikkselskapene Samsung og Dell. Undersøkelsen er gjort i området rundt Bangalore, India.

Last ned rapporten her: pdf Mind the Gap (9.58 MB)

Arbeidere innen kles- og elektronikkindustri på fem undersøkte fabrikker, får kun halvparten av det de trenger til å dekke mat, bolig, medisinske tjenester og sparing. Noen må låne penger for å dekke husutgifter, utdanning for barna og akutt legehjelp. Ingen av fabrikkene har fagforeninger, og ansatte som har prøvd å organisere seg, har vært utsatt for trusler og mistet arbeidsforhold.

Lav lønn og ingen fagforeninger
Rapporten sammenligner hva arbeiderne ved de fem kles- og elektronikkfabrikkene bruker sin lønn på, i hvilken grad de trenger å ta opp lån – og i så fall årsakene til det og hvordan de ser på framtiden. Undersøkelsen viser at anstendige arbeidsvilkår ikke er innenfor rekkevidde ved de undersøkte fabrikkene. Leverandørenes manglende respekt for faglige rettigheter og dårlige ansettelsesforhold er hovedårsakene.  Mangelfulle arbeidskontrakter balanserer ikke arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter, og redegjør ikke godt nok for arbeidernes rettigheter. Dette setter arbeiderne i en svak posisjon og undergraver ytterligere selve rammen for anstendige arbeidsforhold.

Det framstår som vanskelig å organisere seg ved de fabrikkene som undersøkelsen dekker, og etter det vi forstår, har ingen av produksjonsstedene en godkjent fagforening. Arbeidere som har forsøkt å organisere seg har angivelig blitt truet eller fått sparken. Ansatte som står opp for sine rettigheter får ikke sitte i lovpålagte komiteer som for eksempel arbeidskomiteen, komiteen mot seksuell trakassering eller helse og -sikkerhetskomiteen. Andre har fortalt at de allerede under ansettelsesintervjuet er blitt advart om mulige konsekvenser dersom de organiserer seg. Noen blir også instruert om ikke å klage over arbeidsforholdene når disse blir kontrollert. Forhold som dette hindrer sosial dialog og står i veien for demokrati på arbeidsplassen.

Årsaken til manglende dialog mellom ansatte og ledelsen i fabrikkene springer primært ut fra ledelsens syn på fagforeninger. Produksjonsmålene er for høye, ifølge arbeiderne, og arbeidspresset skaper spenninger på arbeidsplassen som påvirker arbeidernes helse og velvære. Mange arbeider mer enn det loven tillater, noen uten overtidsbetaling. Overtidstimene går ut over fritiden og sosiale relasjoner og gir ikke nok hvile, hvilket skaper misnøye og slitne arbeiderne. Ledere ved noen fabrikker utsetter arbeiderne for overgrep (for eksempel utskjelling) eller annen ulovlig behandling.

Andre funn i rapporten
  • Med nåværende lønnsnivå, som i tekstilsektoren er så vidt over minstelønn, er ikke arbeiderne i stand til å få sine grunnleggende behov dekket. De fratas dermed retten til et verdig liv.
  • På fabrikkene som er undersøkt, både innen elektronikk- og tekstilsektoren, ligger lønningene på bare omkring halvparten av hva som regnes som en levelønn.
  • Med nåværende lave lønninger i begge sektorer bruker arbeiderne nesten hele sin inntekt på å dekke sine mest grunnleggende behov. Mange er tvunget til å låne penger for å dekke utgifter til husholdningen, barnas utdannelse og øyeblikkelig helsehjelp. 
  • De fleste av arbeidere har ikke mulighet til å spare opp penger da hele inntekten går til å dekke primærbehovene. I tillegg vil inflasjonen ofte tvinge noen til å kutte ned på kjøp av næringsrike matvarer, som igjen påvirker familiemedlemmenes helse. 
  • Den gjennomsnittlige husholdningsinntekten til tekstilarbeiderne i Bangalore, og Dells arbeidere i Sriperumbudur, er lavere enn de antatte månedlige levekostnadene for en familie på tre. Det gir grunn til bekymring da arbeidernes husholdning i gjennomsnitt består av mer enn tre medlemmer. 
  • Den gjennomsnittlige husholdningsinntekten til arbeidere i utkanten av Bangalore er lik den statlig stipulerte månedlige levekostnaden, men husholdningene består i gjennomsnitt av mer enn tre medlemmer (slik de statlige satsene tar utgangspunkt i).  Arbeidere strever med å dekke sine grunnleggende behov, og mange søker derfor overtidsarbeid og/eller tar på seg en deltidsjobb i tillegg til fabrikkjobben. 
  • Noen arbeidere jobber overtid etter egent ønske, i håp om å få fast arbeid. 
  • Til tross for deres heltidsstillinger har mange arbeidere gjeld. Med få unntak føler de intervjuede arbeiderne at livet deres ikke vil bedres med nåværende inntekt og at deres framtidsutsikter er mørke.

Mangel på verdig liv
Uten en levelønn klarer ikke arbeiderne ved tekstil- og elektronikkfabrikkene å leve et verdig liv, eller sikre et verdig liv for seg og sin familie. Lave lønninger i begge sektorene øker arbeidernes avhengighet for å skaffe penger fra andre steder, hvilket fanger dem i en gjeldssirkel. Disse, samt andre funn, viser at arbeiderne har behov for en levelønn som kan gi dem et verdig arbeid. Fabrikkledelsen ser ut til å vie liten tid og oppmerksomhet for å sikre arbeidernes fysiske og psykiske helse. Ved flere av fabrikkene anstrenger ikke ledelsen seg for å legge til rette for en optimal bruk av myndighetenes helseforsikringsordning.

Folketrygdordningen for ansatte (eng. The Employee State Insurance Scheme) er riktignok byråkratisk og ineffektiv, men samtidig blir arbeiderne berøvet goder de ellers kunne fått, grunnet manglende innsikt og interesse fra ledelsens side. Arbeiderne forteller også om manglende informasjon med hensyn til håndtering av farlige stoffer og produksjonsprosesser, og at arbeidere som eksponeres for slikt sjeldent blir helsesjekket.

Industriens og selskapenes svar på kritikken om dårlige arbeidsforhold og svake statlige mekanismer for å regulere arbeidslivet, har vært å drive en utstrakt kontrollvirksomhet ved fabrikkene. Denne har skjedd enten i statlig regi, gjennom innleide revisjonsselskaper eller av kles- og elektronikkselskapene selv. Mange av de intervjuede fortalte researchteamet bak denne rapporten at ledelsen forbereder kontrollbesøkene for å skape et godt inntrykk av forholdene. Arbeiderne får for eksempel beskjed om hvordan de skal oppføre seg og hva de skal si under kontrollene.

Det kan virke som om slike kontroller ikke bare er utilstrekkelige, men også gir et feil bilde av hva som foregår på fabrikken og hvordan arbeidsforholdene er. Slik situasjonen er i dag, med mangel på fungerende fagforeninger ved fabrikkene og ingen andre kjente kanaler hvor arbeiderne kan framføre sine bekymringer på en trygg måte, har kontroller likevel en viss rolle å spille. Merkevareselskapene og de ulike flerpartsinitiativene har et betydelig potensial for å forberede arbeidsforholdene. Men de må strekke seg mye lengre enn de har gjort så langt ved å støtte opp under arbeidernes rett til å organisere seg og danne fagforeninger etter eget ønske. Måler må være ansatte som tør å gjøre sin stemme hørt uten frykt for represalier og som er med på å skape gode arbeidsplasser i tråd med ILOs kjernekonvensjoner og premissene i UNGP.

Samarbeid mellom Norge og India.
Rapporten er utviklet i samarbeid mellom Framtiden i våre hender (FIVH)i Norge og Civil Initiatives for Development and Peace (Cividep) i India, to organisasjoner som jobber for en rettferdig global fordeling av goder, basert på respekt for faglige rettigheter og hensyn til lokalsamfunn. Rapporten undersøker arbeidsforhold og lønninger innen to ulike globale leverandørkjeder som produserer varer for det europeiske markedet: tekstilindustrien i Bangalore, India, som syr klær for kjente europeiske kjeder (blant annet det svenske multinasjonale selskapet H&M og norske Varner-gruppen), og elektronikkindustrien i Sriperumbudur, nær Chennai, hvor firmaene Samsung og Dell får sine varer produsert.

Opplysningene ble samlet inn gjennom intervjuer med arbeidere utenfor deres arbeidsplass, hvor de våget å si sin mening. Intervjuene tok utgangspunkt i et spørreskjema. I tillegg  ble organisert diskusjoner i fokusgrupper med arbeidere fra hver fabrikk. Det ble også hentet inn informasjon om hvordan ulike institusjoner arbeider for høyere lønninger i de to sektorene. Dessuten søker rapporten å gjøre rede for begreper som ”anstendig arbeid” og ulike begreper som knyttes til lønn (minstelønn, levelønn, behovsbasert lønn), som en del av Indias arbeidsrett og den offentlige diskursen.  

Rapporten viser at arbeidsforholdene ved et utvalg av fem fabrikker i disse sektorene ligger under det som er universelt anerkjente standarder, ikke minst de som settes av FN-organet Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (eng. International Labour Organization, ILO). Lønningene til de intervjuede arbeiderne kan heller ikke sies å ligge på et levelønn-nivå.

Undersøkelsen viser også at arbeidsforholdene ved de fem fabrikkene ikke kan betegnes som “anstendig arbeid” (eng. ”decent work”). Anstendig arbeid er et begrep som International Labour Organization (ILO) benytter om arbeid som kjennetegnes av frihet, likhet, sikkerhet og menneskeverd.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -