Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Lokallag i Bergen aksjonerer

Klima: mål og virkelighet

Det er trist at Norge har så dårlig klimapolitikk, at vi må være fornøyd med å henge på EU.
FIVH har i mange år aksjonert mot Regjeringens svake klimapolitikk. (Foto: FIVH)
FIVH har i mange år aksjonert mot Regjeringens svake klimapolitikk. (Foto: FIVH)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det er trist at Norge har så dårlig klimapolitikk, at vi må være fornøyd med å henge på EU.


Regjeringen og støttepartiene V og KrF kunngjorde 4. februar at Norge skal koble seg på EUs mål om 40% utslippsreduksjon. Dessverre er dette en klar forbedring fra de rødgrønne, som kjøpte seg fri fra mye av forpliktelsene gjennom FN-kvoter med tvilsom klimaeffekt. Selv om EUs klimamål for 2030 ikke er tilstrekkelige sammenlignet med det som trengs, er det svært lite som tyder på at det ville vært flertall på det norske stortinget for kuttmål som var enda høyere enn EUs mål. Derfor er dette faktisk en nokså bra klimanyhet.

Er det viktig at Norge har et selvstendig kuttmål i klimapolitikken? Svaret kunne vært ja dersom målet hadde vært mer ambisiøst enn EUs, og gjennomføringsplanen troverdig. Dessverre viser erfaringen med selvstendige, nasjonale mål, noe annet. De målene som har blitt vedtatt opp gjennom årene, har for det første vært svært uklare og vanskelig å forstå. De har dessuten aldri blitt nådd, annet enn gjennom frikjøp med usikre kvotekjøp i u-land. Selve debatten om målene har vært lite konstruktiv, spørsmålet om hvor store målene skal være har skygget for en nødvendig og viktigere debatt om hva Norge og nordmenn flest skal gjøre for å få ned utslippene sine, og slik bidra til at risikoen for klimaendringer dempes.

Derfor er det på tide at vi prøver en annen strategi. Mens Norges utslipp er på stabilt høyt nivå, har EU kuttet sine utslipp de siste årene. Selv om heller ikke EU har gjort nok, presterer unionen langt bedre på hjemlige klimakutt enn det Norge gjør. Det er selvsagt en fallitterklæring for alle oss som trodde at Norge skulle være et foregangsland for miljø utenfor EU, men faktaene taler for seg selv. At Norge likevel fortsatt er et foregangsland for klima internasjonalt endrer ikke på dette. Jeg forutsetter at Solberg-regjeringen vil opprettholde og styrke et sterkt norsk klimaengasjement på regnskog, fornybar energi i sør, midler til tilpasning i fattige land, osv. 

Det nye målet om 40% kutt for Norge, hvor deler av kuttene kan kjøpes i form av EU-kvoter, er som sagt ikke ambisiøst nok. Som rikeste gutt i klassen, har Norge alle mulige forutsetninger for å lede an i den europeiske klimakampen. Oslo viser at det er mulig. De borgerlige i Oslo har nylig sendt ut på høring et nytt klimaveikart  der de vil kutte utslippene med 50% innen 2030, og 100% innen 2050.  Landets hovedstad skal ikke kjøpe kvoter, slik Regjeringen legger opp til med EU-planen sin. Oslo har også en ny landbruksmelding på trappene, der det også tas sikte på å ta ansvar for indirekte klimagassutslipp fra blant annet kjøttproduksjon. Jeg er sikker på at byrådsleder Stian Berger Røsland kan gi sin partifelle Erna Solberg noen gode råd om hvordan det samme kan oppnås nasjonalt.

Oslo har nemlig en viss troverdighet på kutt av utslipp. Gjennom utfasing av oljefyrer, reduksjon i biltrafikk og styrking av kollektivtrafikk, brukbart fornuftig arealplanlegging og mange andre tiltak, har utslippskurven for Oslo begynt å krype nedover. Utslippene har falt siden 2010, til tross for en betydelig befolkningsøkning. Ser man på utslipp per person, har Oslos utslipp falt siden 2005.

Selv om Norge nå knytter målene for utslippskutt til EUs rammeverk, er det Norge selv som må lage planen for hvordan målene skal nås. Det er den viktige jobben regjeringen nå skal ta fatt på. Det blir spennende å følge med på.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -