Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Thea T. Larvin, Matilde Petlund, Jenny Rishovd og Jenny Brynhildsen syr bagger med etisk budskap

Syr for tekstilarbeiderne

Jentene fra Ramstad ungdomsskole ble så engasjert av dokumentaren ”Sweatshop” at de laget bedriften Rebagit som støtter tekstilarbeiderne i sør.
Thea T. Larvin, Matilde Petlund, Jenny Rishovd og Jenny Brynhildsen syr bagger med etisk budskap. Foto: Ingeborg Ruud
Thea T. Larvin, Matilde Petlund, Jenny Rishovd og Jenny Brynhildsen syr bagger med etisk budskap. Foto: Ingeborg Ruud
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Jentene fra Ramstad ungdomsskole ble så engasjert av dokumentaren ”Sweatshop” at de laget bedriften Rebagit som støtter tekstilarbeiderne i sør.

Aftenpostens dokumentar ”Sweatshop – Dødsbillig mote” har nådd globale seertall. Serien ble 15-åringenes første møte med den vonde virkeligheten på tekstilfabrikker i u-land. – Da jeg fikk se hvordan tekstilarbeiderne har det ble jeg sittende å gråte, sier Matilde Petlund, økonomisjef i Rebagit. Det sterke inntrykket ble raskt forvandlet til aktiv nødhjelp gjennom bedriften Rebagit.

Syr resirkulerte bagger
Thea Tvedt Larvin, Matilde Petlund, Jenny Rishovd og Jenny Brynhildsen er jentene bak Rebagit. De syr bagger av brukte klær og selger dem til støtte for Framtiden i våre henders arbeid. Med prosjektet ønsker jentene at tekstilarbeiderne skal få bedre lønn, bli rettferdig behandlet og få anerkjennelse. 

Mens symaskinene durer i bakgrunnen blir jentene minnet på tekstilarbeidernes tøffe hverdag. En virkelighet fjern fra deres egen. –Vi synes det er veldig vanskelig å lage bare en bag. Da tenker vi på de som må sy under dårlige forhold og får lite betalt, forteller Jenny Brynhildsen, markedssjef i Rebagit.

Skaper ettertanke
Gjennom Rebagit har jentene kastet lys på en mørk industri. Ettertanken setter kles-shoppingen i et nytt perspektiv. Thea T. Larvin, Rebagits produktsjef, tenker på alt arbeidet som ligger bak kun en genser. Hun har blitt mer takknemlig for klærne hun eier. Matilde Petlund synes det er skremmende hvor billig klær selges i butikkene. Jenny Brynhildsen forteller at hun ofte tenker over hvor klesplagget er laget før hun kjøper det.

Da Framtiden i våre hender besøkte jentene lyste de av engasjement og evne til refleksjon rundt viktige verdier. –Det er gøy å få bidra til å gjøre en forskjell, sier Rebagits daglige leder, Jenny Rishovd. Hun ønsker at de store kleskjedene tar etisk ansvar. Leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, er glad for jentenes giverglede. 
–Det er imponerende hva de har fått til.

Vil selge mer
Baggene selges for 100 til 200 kroner. Hittil har jentene solgt for 2000 kroner men ser frem til å øke salget frem mot sommeren. Av elevene som tar valgfaget Produksjon av varer og tjenester er Rebagit den bedriften som har tjent mest. Å resirkulere klær gjør produksjonen nesten gratis.

Mange av klærne som havner i butikkene i Norge bærer en trist historie. Men historiene kan ende godt. Med sitt prosjekt ønsker jentene å åpne øynene til det norske folk enda mer. De oppfordrer alle til å se serien ”Sweatshop” og gi flere en oppvekker slik de selv fikk.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler