Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Består ekspertene klima-testen?

I morgen kommer Skancke-utvalgets rapport om muligheten for å kaste ut fossilindustrien fra Oljefondet. Ett er sikkert: Dersom ekspertutvalget ikke åpner for at Oljefondet kan starte omleggingen fra fossilt til fornybart, vil de å inn i historien som «de tapte muligheters»-utvalg.

Solen går ned for fossilindustrien. Verden må bort fra kull og olje og over til fornybar energi.
Solen går ned for fossilindustrien. Verden må bort fra kull og olje og over til fornybar energi.

I morgen kommer Skancke-utvalgets rapport om muligheten for å kaste ut fossilindustrien fra Oljefondet. Ett er sikkert: Dersom ekspertutvalget ikke åpner for at Oljefondet kan starte omleggingen fra fossilt til fornybart, vil de å inn i historien som «de tapte muligheters»-utvalg.

Verktøyene for å gi en sjokkmelding til verdens fossile industri, ligger der: Oljefondet, verdens største statlige investeringsfond, større enn De forente arabiske emiraters «Abu Dhabi Investment Authority», kan kaste ut verdens verste CO2-forurensere fra sitt investeringsunivers og kreve omlegging til fornybart. Retningslinjene for forvaltningen slik de er i dag, kan tilpasses uten større endringer. Det er bare snakk om vilje til å ta virkemidlene i bruk, og benytte samme smidighet som tidligere hvor de etiske retningslinjene er blitt revidert gjennom ny praksis. Dette gjelder for eksempel da Finansdepartementet innførte en observasjonsliste allerede i 2006, flere år før dette ble en fast del av de nye «Retningslinjer for observasjon og utelukkelse» fra 2009/10.

Mandatet

For å få til skiftet mot fornybart i Oljefondet, må Ekspertutvalget forholde seg mer til intensjonen bak mandatet de fikk fra Stortinget enn til selve den ordrette teksten. For mandatet er formulert på en måte som inneholder snubletråder.

Gruppens mandat er delt i to: Den skal vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid. I tillegg skal ekspertgruppen også gi råd om kriterier for eventuell utelukkelse av denne type selskaper.

Mandatet viser til to relevante virkemidler Oljefondet kan ta i bruk for å redusere fondets eksponering mot fossil energi og relaterte klimagassutslipp: uttrekk og eierskapsutøvelse. Men i mandatet settes uttrekk og eierskapsutøvelse opp mot hverandre som to gjensidig ekskluderende strategier, istedenfor som to strategier med stor synergieffekt som må brukes parallelt.

I tillegg nevner ikke mandatet «observasjon» som er del av verktøykassen som Oljefondet i dag forvaltes med, men som hittil er blitt tatt lite i bruk. Observasjon innebærer at selskaper som bryter med de etiske retningslinjene ikke kastes ut, men settes til observasjon inntil fire år. I løpet av disse årene kan Norges Bank drive aktiv eierskapsutøvelse og selskapet får tid til å eventuelt forbedre de kritikkverdige forholdene. Alle disse virkemidlene må vurderes sammen også ved innføring av klimautslipp som etisk uttrekksgrunn.

Ti år gammel formulering

Mandatformuleringen spiller tilbake på utredningen som ble gjennomført i forkant av etableringen av de etiske retningslinjene i 2004, nemlig NOU’en «Forvaltning for fremtiden», noe som også fremgår av en note i mandatet. Graver-utvalget vurderte den gang om klimagassutslipp skulle være uttrekksgrunn, og konkluderte med at «… eierskapsutøvelse og påvirkning vil være en mer effektiv strategi for å adressere klimaspørsmål og skape endringer enn utelukkelse».

Etter ti år blir denne formuleringen og konklusjonen ganske enkelt snudd på hodet, og ekspertutvalget blir bedt om å vurdere nå i 2014 om ikke utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper er en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål.

Ikke bare setter mandatformuleringen utelukkelse og eierskapsutøvelse opp mot hverandre som gjensidig utelukkende. I tillegg ligger det nok et ubegrunnet premiss innbakt i formuleringen, nemlig at eierskapsutøvelse er en god og effektiv strategi. For merk – ekspertutvalget blir bedt om uttrekk er en mer effektiv strategi, noe som impliserer at eierskapsutøvelse tross alt er effektiv. Skulle utvalget derfor konkludere med at uttrekk ikke er mer effektiv, kan dette legitimeres med at det allerede eksisterer en strategi som vurderes som effektiv.

Slik de første etiske retningslinjene i 2004 og de senere retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Oljefondet investeringsunivers ble formulert, er formålet med uttrekk å unngå «medvirkning». Med andre ord begrunnes ikke uttrekk med at det er et instrument for å påvirke et selskap eller en bransje til bedre adferd, for eksempel færre menneskerettighetsbrudd. Uttrekk er begrunnet med å skulle forhindre at det norske folk gjennom Oljefondet, blir medskyldige i uetiske adferd – ikke som et instrument for å skape endringer. Om uttrekk i praksis også er et instrument for å skape endringer, er dermed noe som ikke spesifikt er blitt berørt i Etikkrådets begrunnelser så langt.

Er aktivt eierskap effektivt?

Ekspertgruppen har dermed fått et mandat hvor den skal vurdere uttrekk av kull, olje og gass-sektoren, ikke opp mot den egentlig enkle begrunnelsen som for øvrig er gyldig for andre uttrekk i fondet, nemlig å unngå medvirkning. Oppgaven slik den bokstavelig er formulert, er å vurdere om uttrekk bidrar positivt til en mer bærekraftig fremtid, det vil si er med på å adressere klimaspørsmål.

Når ekspertgruppen i sitt mandat blir bedt om å vurdere om uttrekk er en bedre strategi enn eierskapsutøvelse for å adressere klimaspørsmål, så ligger det et ubegrunnet premiss innbakt i formuleringen, nemlig at eierskapsutøvelse er en god og effektiv strategi. Men her står vi overfor en omvendt bevisbyrde: For hvor er dokumentasjonen for at eierskapsutøvelse er en effektiv strategi og har bidratt å løse klimaspørsmål?

Det vi kan si med sikkerhet, er at aktiv eierskapsutøvelse ikke har vist seg å løse problemene. Siden de etiske retningslinjene ble innført for ti år siden, har de globale klimautslippene økt kraftig. Dersom Norges Banks overhodet har drevet aktivt eierskap på dette området, har banken ikke imponerende resultater å vise til. For ingenting tyder på at kull- og petroleumselskapene registrert på verdens børser, har redusert utslippene. Tvert imot. Utslippene fortsetter som aldri før til tross for at alle vet at utviklingen må snus. Og det raskt.

Oljefondets praksis er ikke enten-eller

Det å se uttrekk og eierskapsutøvelse som et enten eller, strider mot en utbredt praksis hos andre fond, hvor det er vanlig å behandle uttrekk og eierskapsutøvelse som komplementære tiltak med stor synergieffekt, for eksempel KLP og Storebrand. Men det strider også mot den praksis Oljefondet selv følger.

I dag kan selskaper som bryter med fondets etiske retningslinjer bli ekskludert fra fondets investeringsunivers, mens resten av selskapene vil – i hvert fall i teorien – være gjenstand for eierskapsutøvelse. Men det Oljefondet gjør i praksis, er ikke enten eller fordi a) selskaper kan komme inn i porteføljen igjen dersom de kan dokumentere at årsaken til utestengelse er opphørt og b) selskaper kan settes på observasjonslisten.

Det finnes en rekke eksempler på at selskaper har skrevet til Etikkrådet og vist at de ikke lenger kvalifiserer til uttrekk, og at de er blitt tatt inn igjen, fordi de for eksempel har kan vise til at de har solgt den delen av virksomheten som var involvert i produksjon av klasevåpen. Det vil si at prinsippet om at dersom selskapene endrer seg, kan de komme tilbake i porteføljen, følges også av Oljefondet.

Det Oljefondet ikke gjør i dag er å følge opp utelukkede selskaper i en dialogprosess for å få selskapet til å rette opp menneskerettighetsbrudd, noe for eksempel KLP har gjort siden de startet med etisk fondsforvaltning. Dialogen til Norges Banks Investment Management (NBIM) er forbeholdt selskaper som er i porteføljen. Så lenge ikke Stortinget vedtar å endre den etiske/bærekraftige forvaltningen på dette punktet, mister Oljefondet noe av den mulige synergieffekten som ligger i å ha de to virkemidlene, uttrekk og eierskap.

Hybriden: Observasjonslisten

Men Finansdepartementet og forvalterne av Oljefondet har sett behovet for å kunne fortsette å påvirke selskaper som egentlige kvalifiserer til uttrekk, og har opprettet en «hybrid», nemlig observasjonslisten. Gjennom denne listen får Oljefondet teoretisk mulighet til å fortsette påvirkningsarbeidet overfor selskaper som klart har brutt de etiske retningslinjene og er det instrumentet som Oljefondet kan ta mye mer aktivt i bruk. Per i dag står bare Alstom S.A. på denne listen, grunnet grov korrupsjon.

Opprettelsen av en observasjonsliste som «et nytt tiltak overfor selskaper i grensesonen for uttrekk», ble formelt ble innført med de reviderte retningslinjene i 2010. Selskaper som kan sannsynliggjøre at de ønsker å gjøre noe med problemet og setter i gang tiltak, kan settes til observasjon, det vil si i praksis «på prøve».

En form for «observasjonsliste» ble i praksis innført ad hoc av Finansdepartementet i 2006 og 2007: Etikkrådets undersøkelser hadde viste at Monsanto var dypt involvert i barnearbeid i forbindelse med produksjonen av GMO-frø i India, og Etikkrådet anbefalte uttrekk . Men Norges Bank og Finansdepartementet mente at eierskapsutøvelse direkte og sammen med flere andre investorer, skapte muligheter for endring av bruken av barnearbeid hos Monsanto og en rekke andre selskaper. Selv om selskapet klart brøt de etiske retningslinjene, valgte Finansdepartementet å sette eksklusjon til side og prøve noe nytt. I praksis ble Monsanto satt til observasjon og fulgt spesielt nært i eierskapsutøvelsen vedrørende dette problemet.

Denne løsningen var ikke offisielt del av de etiske retningslinjene, og brøt egentlig med ordlyden som skulle tilsi at Monsanto skulle kastes ut. Det samme skjedde i 2007 med Siemens hvor Etikkrådet anbefalte uttrekk på grunn av korrupsjon, mens Finansdepartementet satte selskapet under observasjon i en periode på inntil fire år . I Siemens-saken ble for øvrig ordet «observasjon» for første gang brukt eksplisitt. Observasjonslisten som virkemiddel, ble formelt innført først noen år senere.

Observasjonslisten er et svært underbenyttet tiltak i forvaltningen av SPU, og kan og bør brukes mye mer aktivt. Så lenge retningslinjene ikke endres til å inkludere eventuelt dialog også med utelukkede selskaper som viser vilje til å forbedre seg, er likevel observasjon et instrument SPU allerede har i verktøykassen for å påvirke selskaper. I tillegg viser bakgrunnshistorien til innføringen av observasjonsliste som instrument, at den etiske og bærekraftige forvaltningen av SPU er under stadig utvikling.

Nødvendig og mulig

Det er å håpe at ekspertgruppen ledet av Martin Skancke i morgen ikke har viklet seg inn i disse snubletrådene, og heller presenterer et forslag som går inn i sakens kjerne, nemlig hvordan kan Oljefondets investeringsstrategi kan gi sitt bidrag til å løse de enorme problemene som bruken av fossile energikilder innebærer. At det er mulig, er det ikke tvil om. Oljefondet må følge de private fondsforvalterne og selge seg ut av de verste CO2-forurenserne.

Dette kan gjøres på mange måter. Og verktøyene er tilstede. På samme måte som den negative filtreringen av selskaper basert på produkter, som atomvåpen, klasevåpen og tobakk, kan de retningslinjene for observasjon og uttrekk, utvides til utslipp av CO2. Det er et spørsmål om å lage gode kriterier. I rapporten «Dirty&Dangerous» har vi sammen med Urgewald og Greenpeace Norge foreslått en rekke kriterier for hvordan fondet må selge seg ut av kullselskapene og presentert klare kriterier for hvordan disse selskapene kan identifiseres. Det samme kan gjøres for produksjon av tjæresand og olje.

Innenfor dagens forvaltningsmodell er det mulig å både kaste ut de verst selskapene og bransjene innenfor CO2-utslipp, og skape en effektiv dynamikk med eierskapsutøvelse. Vi mener følgende er både nødvendig og mulig:

  • 1) Filtrering av de verste CO2-forurenserne basert på klare og kvantifiserbare kriterier for filtrering

  • 2) Utvidelse av Etikkrådets mandat til også å se på klimaskadelig virksomhet – basert på klare kriterier, og individuell analyse av enkeltselskap

  • 3) Aktiv bruk av eierskapspåvirkning

  • 4) Aktiv og offensiv bruk av observasjonslisten. Norges Bank har per i dag ikke mandat til å påvirke aktivt selskaper som er solgt ut av porteføljen (noe for eksempel KLP har). Dersom selskaper som har forbedringspotensialer settes på en observasjonsliste, kan derimot eierskapsutøvelsen fortsette for fullt. Og uttrekket kan utsettes. Dermed blir uttrekket riset bak speilet som gjør eierskapsutøvelsen effektiv.

  • 5) Åpenhet som prinsipp, også om eierskapsutøvelse og hvilke selskaper som er satt til observasjon. Uten åpenhet mister både uttrekk og eierskapsutøvelse sin slagkraft.

Virker det?

Det finnes mange eksempler internasjonalt på at eierskapsdialog har skapt endringer og på at uttrekk har fungert både som riset bak speilet og som insitament for forbedring - med «løfte» om å bli tatt inn i porteføljen igjen. Både uttrekk og eierskapsdialog har effekt innenfor det vi kan kalle en internasjonal offentlighet. Åpenhet rundt avgjørelsene er av avgjørende betydning. Dersom uttrekk og eierskapsutøvelse foregikk bak lukkede vegger og aldri nådde ut til medier og opinionen, ville effekten være svært redusert.

Selskapene eksisterer og virker innenfor en offentlighet nasjonalt, men også internasjonalt, noe som gjør at meningene til «opinionen» har fått en helt ny betydning og påvirkningskraft. Selskapenes oppførsel er ikke lenger deres «private» anliggender. De har omsetninger på størrelse med nasjoner, deres adferd og strategiske valg får konsekvenser for enormt mange mennesker, for miljøet og også for klimaet. Søkelyset mot hva selskapene gjør i praksis og inne på styrerommene, er dermed bare økende noe selskapene selv erkjenner. Mediestrategi, omdømmerisiko, PR-konsulenter og advokater er del av bildet. Offentlig kritikk får betydning for omsetningen og muligheten for nye kontrakter til en lang rekke selskaper. Inn i dette nye fokuset som rettes mot selskaper kan man si at investormiljøenes uttrekk og eierskapsutøvelse virker.

I det øyeblikk store problemområder - enten det dreier seg om nedhuggingen av regnskogen og palmeolje, tobakksindustriens helsefarlige produkter eller gruveselskapers uansvarlighet, når investormiljøene, kan investorene selv bli en del av løsningen.

Norske politikere har derfor nå den unike muligheten til å bestemme at Oljefondet skal bli en del av løsningen og ikke av problemet.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler