KLP ut av kull, hva med Oljefondet?

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) investerer pensjonen for Norges kommuneansatte, og forvalter en kapital på 470 milliarder kroner. Mandag 1. desember offentliggjorde selskapet en liste over 31 selskaper som de nå utelukker fra sin portefølje. 27 av selskapene er kullselskaper fra blant annet Kina, USA, Indonesia og India.

Statens Pensjonsfond Utland, kjent som Oljefondet, har investert 5,9 milliarder i de samme 27 kull-selskapene, viser Framtiden i våre henders analyse av Oljefondets portefølje. Av de 27 kullselskapene som KLP nå ekskluderer, er Oljefondet inne i 21 av dem. Samtidig har Oljefondet allerede i 2013 trukket seg ut av 4 indonesiske kullselskaper som KLP nå utelukker.

Borneos kull

Høsten 2013 avdekket Framtiden i våre hender KLPs tunge investeringer i kull og olje, med 1,3 milliarder investert i 28 av de 40 største kullselskapene i verden. Samtidig viste vi hvordan KLP investerte i fire indonesiske kullgruver Framtiden i våre hender har besøkt, og som står bak store miljø- og sosiale problemer i Borneo. Oljefondet trakk seg ut av disse i løpet av 2013, og nå følger KLP etter.

KLPs uttrekk fra kull kommer to dager før Finansdepartementet offentliggjør rapporten fra utvalget som skal se på Oljefondets investeringer i kull og olje. KLP definerer kullgruveselskaper og kullkraftproduksjon-selskaper som har en høy andel av inntektene sine fra kull, og skal som minimum utelukke de som har 50 prosent eller høyere andel av inntektene fra kullbasert virksomhet.

Oljefondet neste?

Framtiden i våre hender lanserte nylig en egen rapport om Oljefondets investeringer i kull i samarbeid med tyske Urgewald og Greenpeace Norge. Rapporten har en grundig gjennomgang av hele kullporteføljen til Oljefondet, og avdekker 156 selskaper hvor fondet har aksjer og obligasjoner for 82 milliarder. KLP har på tross av uttrekket av de 27 selskapene fortsatt investeringer i flere av kullselskapene på denne listen.

Les rapporten her: Dirty and Dangerous

Investeringer i kullselskaper er kontroversielt fordi klimautslipp fra forbrenning av kull er et av de største bidragene til klimaendringene. Det meste av verdens kull må bli liggende i bakken hvis vi skal unngå global oppvarming over faregrensen på to graders økning. Investeringene utgjør dermed en stor klimarisiko – og samtidig en finansiell risiko hvis nye klimalover gjør at kullet ikke kan utvinnes.

Gruvedrift etter kull er også svært miljøskadelig for områdene der gruvene ligger, flere av selskapene står bak overgrep mot lokalbefolkningen og store landområder går tapt til fordel for åpne dagbrudd.