Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

En kullfri pengebinge

Private fond trekker seg fra kull. Oljefondet må følge etter.

Illustrasjon: Istockphoto
Illustrasjon: Istockphoto
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Private fond trekker seg fra kull. Oljefondet må følge etter.

Av Nina Jensen, WWF og Arild Hermstad, Framtiden i våre hender

Ut av kull og inn i fornybar energi. Det høres ut som slagord fra miljøorganisasjoner, men både USAs president Obama og FNs generalsekretær Ban Ki-moon har sagt det samme. I Norge har de rødgrønne foreslått det. Venstre og KrF er enig. Debatten rundt kullinvesteringen i Statens Pensjonsfond Utland (SPU) er høyaktuell i disse dager. Med nærmere 6000 milliarder og eierandel i over 8000 selskaper har fondet investert i store deler av verdensøkonomien, også i fossil energi. I dag mandag 1. desember offentliggjorde fondsforvalteren KLP ut en liste over 27 kullselskaper de har solgt seg ut av.

Pengene fra nedsalget bruker de til å investere i fornybar energi. Storebrand har allerede tatt lignende grep.  Onsdag 3. desember legger en ekspertgruppe fram en innstilling som skal vurdere hvordan Oljefondet skal forholde seg til disse spørsmålene. Politikerne må nå sørge for at vår egen sparegris tar investeringsbeslutninger som bidrar til det nødvendige energiskiftet fra fossil til fornybar energi – og ikke gjør det motsatte. FNs klimapanel (IPCC) sier at det er nødvendig å trekke ut minst 30 milliarder dollar i investeringer fra fossil energi hvert eneste år de neste tiårene, for å unngå mer enn to graders global oppvarming.

Per i dag har ikke oljefondet mandat fra Stortinget til å ekskludere selskaper med negativ innvirkning på klima. I lys av denne mangelen, fikk vi en intens diskusjonen om fossile energiinvesteringer ved utgangen av 2013. AP, SP og SV leverte et forslag i Stortingets finanskomite om å trekke SPU ut av kullselskaper. Den påfølgende politiske dragkampen i vår, endte med at Finansdepartementet satt ned et ekspertutvalg som skal «vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid.».

Hva slags virkemidler oljefondet bør benytte mot et selskap, kan sammenliknes med de vurderingene du vil gjøre når du har hatt en bilkrasj. Er skadene så store at bilen må skrotes, eller er den mulig å reparere? Et selskap som har en dominerende forretningsstrategi basert på kull, er umulig å endre, og bør derfor ekskluderes. Et selskap som derimot har en god porsjon av både fornybar og fossil i sin portefølje, kan påvirkes til å vekte fornybar sterkere. Det vil derfor være fornuftig å ta aktivt del i eierskapsutøvelsen.

Hvorfor skal ekspertgruppen vurdere disse to utfyllende virkemidlene fra investorenes verktøykasse opp mot hverandre? En effektiv forvaltning krever både uttrekk og en aktiv eierskapsutøvelse. Til og med SPU bruker i praksis eierskap og uttrekk om hverandre, og har innført «observasjonslisten» hvor selskapene kan stå på vent og forbedre seg, selv om de egentlig burde kastes ut fordi de har brutt de etiske retningslinjene. Frem til i dag har uttrekksreglene til SPU ført til at til sammen 73 selskaper er blitt utelukket fra fondets investeringsunivers. 10 er blitt tatt inn igjen.

Storebrand og KLP er kjente store norske pensjonsfond som har brukt uttrekk i tillegg til eierskapsutøvelse for å bedre bærekraft- og klimaporteføljen sin. KLP har gjort disse vurderingene, og har tatt innover seg at verden må begrense global oppvarming til to grader, og at deres investeringer påvirker dette målet. Rabobank er et fond som ikke vil finansiere selskap innen tunge fossile energikilder som tjæresand og shalegas. Et annet eksempel er AP2-fondet som solgt seg ut fra utvalgte fossilselskap. Deres vurdering er at investeringer i disse selskapene utgjør en finansiell risiko som ikke er tatt høyde for i markedet.

KLP har tatt steget et skritt videre, ved at de både har laget et kvantitativt kriterium for å identifisere og ekskludere kullgruveselskaper og kraftselskaper. I tillegg øremerker de pengene fra nedsalget til fornybar energi utenfor den rike del av verden. Dette gir en positiv klimaeffekt og ren energitilgang for de fattigste. Om KLP har gått langt nok, er et annet spørsmål. Men det er uten tvil et skritt i riktig retning.

Når oljefondet handler, lytter Wall Street. Fondet er så stort at tiltak vil skape store ringvirkninger i finansmarkedet. Dersom vi får tydelige kriterier for uttrekk og eierskapsoppfølging for å få ned fossilandelen i fondet, vil flere andre fond kunne følge etter. Over tid vil de mest fossiltunge selskapene bli upopulære som investeringsobjekter, og fornybarsektoren vil bli styrket. Mindre bruk av fossil energi gir mindre klimagassutslipp. Det å få oljefondet ut av kull og tunge fossile investeringer kan bli et av de viktigste nye klimatiltakene som Norge kan iverksette, og vil skape en effekt langt utover Norges grenser.

 

 

 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -