Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Oljefondet har kjøpt seg opp i flere gruveselskap, på tross av klimarisikoen ved slike investeringer. Gruveselskapet BHP Billiton er et av selskapene hvor Oljefondet eier aksjer. Foto: BHP Billiton (c)

Derfor må Oljefondet ut av kull

Vi vil ha alle med på laget for å få oljefondet ut av kullinvesteringer. Her får du svaret på hvorfor.

Oljefondet har kjøpt seg opp i flere gruveselskap, på tross av klimarisikoen ved slike investeringer. Gruveselskapet BHP Billiton er et av selskapene hvor Oljefondet eier aksjer. Foto: BHP Billiton (c)
Oljefondet har kjøpt seg opp i flere gruveselskap, på tross av klimarisikoen ved slike investeringer. Gruveselskapet BHP Billiton er et av selskapene hvor Oljefondet eier aksjer. Foto: BHP Billiton (c)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Vi vil ha alle med på laget for å få oljefondet ut av kullinvesteringer. Her får du svaret på hvorfor.

Kull er en brennbar bergart som er sammensatt hovedsakelig av karbon, med variable mengder av andre elementer, som hydrogen, svovel, oksygen og nitrogen. Gjennom historien har kull blitt brukt som energiressurs, primært for produksjon av elektrisitet og varme. Kull er også brukt til industrielle formål, for eksempel raffinering av metaller.

Verdens årlige kullforbruk er om lag 6,8 milliarder tonn. Kull er verdens viktigste energibærer for kraftproduksjon og 41 prosent av all elektrisk kraft i verden produseres av kullkraftverk. Kull er den fossile energibærer som øker mest, hovedsakelig på grunn av den økonomiske veksten i Asia. Når kull brennes, gir det mer klimautslipp enn olje og gass. Derfor er den klimaverstingen blant de fossile energikildene. Et viktig første skritt for å stanse klimaendringene, er derfor å redusere kullforbruket i verden.

Det finnes enorme kullreserver i verden, nok til å skape mellom tre og fem graders økning i gjennomsnittstemperaturen på kloden. Ser vi på de største selskapene Oljefondet i dag har investert i, eier disse karbonressurser som til sammen vil kunne produsere minst 679 milliarder tonn CO2. Ser en på totalen, vil de samlede reservene av olje, gass og kull slippe løs nesten 3000 milliarder tonn.

Grensen for hva planeten maksimalt kan tåle, ligger til sammenligning på 990 milliarder tonn CO2. Vi vet at 2/3 av alle kjente fossile ressurser må bli liggende under bakken om vi skal unngå mer enn to graders temperaturøkning. Selv ved en slik temperaturøkning, vil vi stå overfor irreversible klimaendringer. De største forekomstene av kull som er mulig å utvinne, finnes i USA, samt i tidligere Sovjetunionen. Andre land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland, Indonesia og Sør-Afrika.

Kullprisene har økt betydelig de siste årene. Ved tusenårsskiftet lå prisene på 30-50 dollar pr. tonn, men økte til over 200 dollar i 2008. Under finanskrisen i 2008-2009 falt prisene til 50-60 dollar. Vinteren 2011 lå kullprisen mellom 115 og 125 dollar. Det er betydelig usikkerhet om prisenes utvikling på sikt. For Europa spås et forsyningsunderskudd de nærmeste årene, da importen vil måtte konkurrere med etterspørsel fra Stillehavsmarkedet. De siste tallene Framtiden i våre hender sitter på, viser at Oljefondet økte sine investeringer i kullselskaper i 2012. I Indonesia, som er verdens største kulleksportør, har Oljefondet de siste årene kjøpt seg opp fra to til seks kullselskaper.

For å ta vare på klimaet, er det avgjørende at vi klarer å strupe tilgangen til kapital for kullselskapene. I tillegg trenger vi en kombinasjon av en ny klimaavtale, mer og billigere fornybar teknologi og bedre kvotemarkeder. Da vil den finansielle risikoen for Oljefondet øke betydelig, fordi de fossile reservene må bli liggende urørt. I motsatt fall, dersom klimapolitikken mislykkes og kullforekomstene utnyttes i stort monn, vil det gi fatale miljøkonsekvenser. De kan i sin tur ramme verdensøkonomien og gjøre Oljefondet langt mindre verdt.

Vi ønsker at Oljefondet skal selge seg ned i alle fossile energikilder, men mener det er nødvendig å begynne med kullselskapene. Vi setter derfor vår lit til at politikerne gjør et modig valg om å trekke Norge ut av selskaper som sitter på kullreserver. Det vil være første steg, før vi i neste runde også må redusere våre egne investeringer i olje og gass.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -