
Problematisk soya fra Brasil

Med en økende verdensbefolkning med et kosthold som blir stadig mer basert på kjøttvarer, har etterspørselen etter soya vært økende. I Norge er landbruket i dag helt avhengig av importert soya for å kunne produsere nok kjøtt, kylling og melk. De siste fem årene har importen fra Brasil ligget på rundt 400 000 tonn årlig.
Ikke åpne om leverandørene
I Brasil fører soyaproduksjonen med seg en rekke miljømessige og sosiale utfordringer. Rapporten «From Brazilian Fields to Norwegian Farms» tar sikte på å finne ut hvordan utfordringene blir håndtert i produksjonen av soyaen som ender opp på det norske landbruksmarkedet. Amaggi, det brasilianske selskapet som eier den norske hovedimportøren Denofa AS, er ikke villig til å oppgi hvilke gårder som produserer soya til Norge. Rapporten har derfor benyttet seg av det brasilianske eksportregisteret for å finne fram til hvilke kommuner eksporten skjer fra.
Feltreisen som ligger til grunn for rapporten undersøkte produksjonsforholdene ved en rekke gårder i nettopp disse kommunene, alle i delstaten Mato Grosso.
Sprøytemidler
Enkelte av de besøkte gårdene overholdt ikke lovmessige pålegg rundt bruk av sprøytemidler og gjenplanting av ulovlig hogget skog. Rapporten forteller også at soyaprodusentene som ble intervjuet fortalte om blandede erfaringer knyttet til sertifiseringsprosesser og krav til disse.
En av de tydeligste anbefalingene rapporten kommer med er derfor at Denofa og andre importører av soya til Norge må offentliggjøre sine leverandørsliter slik at det blir mulig å følge opp hvorvidt gårdene opptrer i henhold til lovverk og sertifisering. Rapporten anbefaler også en forsterket dialog rundt de eksisterende sertifiseringsordningene og en mer offensiv holdning til å begrense bruken av farlige sprøytemidler. Rapporten råder i tillegg Denofa og andre soyaimportører til å sørge for at samtlige av leverandørene deres respekterer lovverkets krav om gjenplanting av skog på områder som har blitt ulovlig avskoget, samt at norske importører ikke kjøper soya fra urfolksterritorier.
Rapporten har ikke undersøkt forholdene for soyaproduksjon for norsk fiskeoppdrett, som utgjør hoveddelen av importvolumet fra Brasil.
Les også saken Vi spiser fire kvadratmeter regnskog i året og se rapporten Godt brasiliansk - en kartlegging av soyaforbruket i norsk landbruk og oppdrettsnæring.

Bli med på tidenes klimadugnad!
Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.
Bli med!Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!