Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

"Kortreist" betyr lite i kampen for klimaet

95 prosent av klimagassutslippene fra en vanlig norsk søndagsmiddag er knyttet til produksjonen av kjøttet. Om det er fraktet langveis fra eller er produsert i Norge betyr nesten ingenting, viser en ny rapport fra Framtiden i våre hender.

Kjøttproduksjonen bidrar med det meste av klimagassutslippene i en vanlig norsk søndagsmiddag. Om kjøttet har reist langt eller kort betyr lite. (Foto: Crestock)
Kjøttproduksjonen bidrar med det meste av klimagassutslippene i en vanlig norsk søndagsmiddag. Om kjøttet har reist langt eller kort betyr lite. (Foto: Crestock)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

95 prosent av klimagassutslippene fra en vanlig norsk søndagsmiddag er knyttet til produksjonen av kjøttet. Om det er fraktet langveis fra eller er produsert i Norge betyr nesten ingenting, viser en ny rapport fra Framtiden i våre hender.

Det er fårikålsesong, og vi tenker at det er miljøvennlig å spise norsk mat. Men dessverre betyr det svært lite for klimagassutslippene om kjøttet er produsert  lokalt, viser en ny rapport fra Framtiden i våre hender.

Dersom vi skal gjøre miljøsaken enklest mulig, når det gjelder mat, er det ett råd som gjelder: spis mer plantekost og mindre kjøtt og animalske produkter. Det er mye viktigere enn om maten er kortreist.

Arild Hermstad Framtiden i våre hender

Det enorme kjøttforbruket vårt er et betydelig klima- og miljøproblem. Å produsere 200 g biff eller 2-3 kjøttkaker krever 3000 liter vann, og gir like mye klimagasser som bensinforbruket ved å kjøre 4 mil med bil.

Globalt utgjør produksjonen av kjøtt og animalske produkter om lag 15 prosent av de totale klimagassutslippene. Det er mer enn all transport til sammen.

Tallene sammenlikner kortreist mat som har reist fra ulike steder i Trøndelag til Trondheim, med langreist mat basert på gjennomsnittskoeffisienter for import.

FIVH har sammenliknet utslippene fra en vanlig norsk søndagsmiddag med kjøtt og utslippene fra en vegetarisk middagstallerken. Det er korrigert for lavere kalori-innhold i den vegetariske retten.

I figuren under ser du forskjellen i klimagassutslipp knyttet til to kortreiste og to langreiste middagsalternativer, en med storfekjøtt og en uten kjøtt.

Fig kortreist langreistmiddag

Eksemplet på en vanlig, norsk søndagsmiddag har vi latt bestå av biff, potet, gulrot, grønne bønner og eple. Utslippene fra den ligger på mellom 6200 gram og 6900 gram CO2-ekvivalenter.

Vegetarmiddagen i eksemplet består av potet, gulrot, grønne bønner, løk, byggryn og eple, slipper ut mellom 200 og 450 gram CO2-ekvivalenter.

Som figuren viser, er klimagassutslippene knyttet til et vegetarisk, kortreist måltid mindre enn om vi benytter langreiste ingredienser.

Betyr det noe om kua spiser mye gress?

Det er hovedsakelig drøvtyggernes fordøyelse som gjør at de kommer dårlig ut i klimaregnestykket.  
Gress-spisingen gjør at sauer og kyr raper store mengder metan (CH4) - en klimagass som er 23 ganger mer aggressiv, når det gjelder å varme opp jordkloden, – enn det CO2 er. Mye gress og høy i kosten betyr derfor økte klimagassutslipp per produserte kilo kjøtt.

-    Her er det bare en løsning: skal du spare miljøet, bør du kutte i kjøttforbruket, sier Hermstad.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler