Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Kjøttpolitikk og klima var oppe til behandling i Stortinget. (Foto: Istockphoto)

Kjøttreklame skal behandles på Stortinget

I høst har Framtiden i våre hender jobbet hardt for å skape oppmerksomhet rundt kjøttets klimapåvirkning, og at flere skal få øynene opp for at det er enkelt, godt og sunt å spise litt mindre kjøtt. Og i dag inntok vår kampanje «Jeg tar et kjøttkutt for klimaet» Stortinget!

Kjøttpolitikk, reklame og klima var oppe til behandling i Stortinget. (Foto: Istockphoto)
Kjøttpolitikk, reklame og klima var oppe til behandling i Stortinget. (Foto: Istockphoto)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

I høst har Framtiden i våre hender jobbet hardt for å skape oppmerksomhet rundt kjøttets klimapåvirkning, og at flere skal få øynene opp for at det er enkelt, godt og sunt å spise litt mindre kjøtt. Og i dag inntok vår kampanje «Jeg tar et kjøttkutt for klimaet» Stortinget!

En av problemstillingene vi har løftet i løpet av kampanjeperioden, har blant annet vært virksomheten til opplysningskontoret for egg og kjøtt. Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt (OEK) har gjort en formidabel innsats for å øke kjøttforbruket i Norge, blant annet gjennom www.matprat.no, kokebok og undervisningsopplegg for skolen. OEK har et årlig budsjett på rundt 80 millioner kroner, mens Opplysningskontoret for Frukt og Grønt (OFG) har et budsjett på ca. 20 millioner kroner, et beløp som også inkluderer informasjon knyttet til hagebruk.

I september presenterte vi derfor en rapport som Statens Institutt for Forbruksforskning har laget på oppdrag fra FIVH, som viser at  kjøtt dominerer i både TV-reklamene og i kundeavisene.

«For alle opplysningskontorene samlet i perioden 1995 til 2010 ble det i alt annonsert for mer enn 500 millioner kroner. Av dette utgjør mer enn 60 prosent fra Opplysningskontoret for kjøtt, mens opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt hadde en andel på 15 prosent. Med andre ord utgjorde egg og kjøtt 75 prosent av opplysningskontorenes samlede annonsering. Til sammenligning utgjorde annonseringen fra opplysningskontorene for fisk og frukt og grønt henholdsvis 12 og 11 prosent.»

Opplysningskontorene får ikke midlene sine over statsbudsjettet, men gjennom omsetningsavgiften, som er definert gjennom  omsetningsloven av 1936. Loven har som formål å fremme og regulere omsetningen av landbruksvarer. Da loven oppstod var det ut av behov for å promotere omsetningen av norske matvarer. Men med de senere års utvikling innen kosthold og kjøttkonsum, mener Framtiden i våre hender at denne loven må endres for å ivareta folkehelse og miljø.

Hvis vi ser på den historiske utviklingen av norsk kjøttforbruk, ser vi at i 1950 spiste nordmenn i gjennomsnittet under 40 kg kjøtt per år, mens vi i dag spiser nærmere 80 kg. Sett fra et miljø- og helseperspektiv er dette en uheldig utvikling. Helsedirektoratets kostholdsråd sier at vi må spise mindre kjøtt, og mer frukt, grønt og fisk, da et høyt inntak av rødt kjøtt blant annet kan bidra til kreft i endetarmen og hjerte- og karsykdommer. For Framtiden i våre hender er dette en viktig sak, fordi produksjonen av en kilo storfekjøtt til sammenligning lager 50 ganger høyere klimagassutslipp enn produksjonen av en kilo poteter.

Vi mener at omsetningsloven, slik den er i dag, bidrar til å fremme en matpolitikk som strider mot regjeringens egne målsetninger innenfor både klima- og helsepolitikk. Derfor er vi veldig glade for at stortingsrepresentantene Rasmus Hansson (MDG), Ingunn Gjerstad (SV) og Sveinung Rotevatn (V) i dag fremmet et forslag i stortinget om å endre omsetningsloven. Vi er glade for at representantene tar kjøttkutt-kampanjen opp på politisk nivå, og vi håper de andre partiene vil stille seg helhjertet bak!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!