Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Bakterier til besvær

Landbruksminister Sylvi Listhaug ønsker å doble størrelsen på norske kyllingfarmer. Oppstår sykdom, kan konsekvensene bli katastrofale

Skal vi få bukt med resistensproblemene i norsk kyllingproduksjon må kjøttforbruket ned, skriver Arild Hermstad. (Foto: iStockphoto)
Skal vi få bukt med resistensproblemene i norsk kyllingproduksjon må kjøttforbruket ned, skriver Arild Hermstad. (Foto: iStockphoto)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Landbruksminister Sylvi Listhaug ønsker å doble størrelsen på norske kyllingfarmer. Oppstår sykdom, kan konsekvensene bli katastrofale

Verdens helseorganisasjon ser på antibiotikaresistens som en av de mest alvorlige folkehelsetruslene verden står overfor. Vårt kjøttforbruk burde være en sentral del av debatten. Forskere verden over slår alarm om at vi står ovenfor et massivt problem når det kommer til antibiotikaresistens - og vi mangler både kunnskap og løsninger.

Det vi vet er at spredningen av antibiotikaresistente bakterier henger sammen med dyrehold og vårt forbruk av kjøtt. Resistente bakteriene overføres fra dyr til mennesker gjennom maten vi spiser. Redusert kjøttforbruk vil dempe problemet.

Norge er et godt eksempel

Nordmenn er heldige. Vi har hatt en jordbrukspolitikk der det har vært et mål å bruke lite antibiotika i dyreproduksjonen. Norge har Europas laveste forbruk av antibiotika. Vi bruker 10 ganger mindre enn Danmark, og 50 ganger mindre enn Tyskland.

Med den nye landbrukspolitikken til Sylvi Listhaug kan dette raskt endre seg. Listhaug vil nemlig åpne for enda større enheter og enda mer intensiv produksjon av kjøtt.

Hvis endringer i husdyrproduksjonen medfører økt forekomst av infeksjonssykdommer blant dyrene, vil dette resultere i økt antibiotikabruk. Store enheter kan gjøre det vanskelig å opprettholde individuell behandling av dyr, slik at man i stedet må behandle hele grupper av dyr.

Dette bekymrer den tverrsektorielle ekspertgruppen som stod bak en fersk rapport om antibiotikaresistens. Det er vanskelig å konkludere sikkert med at det er en direkte sammenheng mellom større bruk og mer antibiotikaresistens, mest fordi det fortsatt mangler svært mye forskning på området. Det var også den generelle konklusjonen til ekspertgruppen: Vi vet for lite.

Mer handel - mer smitte

Men vi vet at infeksjonssykdommer blant dyr og bruk av antibiotika henger sammen med internasjonal handel av matvarer. Det er i hovedsak handel som tillater bakteriene å spre seg verden rundt. I møte med nye bakterier, muterer de og skaper nye typer infeksjoner man aldri har sett før. Særlig er handel av husdyr og dyrefôr problematisk.

Et eksempel er utbredelsen av multiresistente (esbl-produserende) e.coli-bakterier blant norsk fjørfe. Denne bakterien har kommet etter at man la ned fjørfeavl i Norge og begynte å importere stamdyr fra utlandet. I dag inneholder omtrent 1 av 3 norske kyllingfileter disse bakteriene. Dette er så bekymringsfullt at flere forskere har foreslått å innføre helseadvarsel på kyllingpakkene.

Redusert kjøttforbruk er en del av løsningen

De siste årene har den norske kjøttimporten økt. I 2012 importerte vi mest fra tyske kjøttprodusenter, som bruker 50 ganger mer antibiotika enn norske per kilo kjøtt.

Før problemet med antibiotikaresistens virkelig eksploderer, må spørre om vi virkelig trenger alt dette kjøttet. Skal vi produsere mer på bekostning av dyrevelferd, klima og folkehelsen for at Ola og Kari Nordmann skal spise enda mer kjøtt, eller skal vi oppfordre folk til å ta et #kjøttkutt? Jeg velger det siste.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -