Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Pasta bolognese kan lages med kjøttdeig eller som her med vegetariske ingredienser. Forskjellen i klimafotavtrykk er betydelig. (Foto: Adele Holt-Iversen)

Vår farlige middagstallerken

Å kutte i eget kjøttforbruk er noe av det mest effektive vi som enkeltmennesker kan gjøre for å bidra i klimakampen.

Å kutte i eget kjøttforbruk er noe av det mest effektive vi som enkeltmennesker kan gjøre for å bidra i klimakampen.

Produksjon av husdyr står for 15 prosent av de globale klimagassutslippene i følge FAOs rapport: Tackling climate change through livestock (2013). Det er mer enn all transport til sammen – inkludert alle flyreiser. Et landbruk uten klimagassutslipp er ikke mulig, men en omlegging er nødvendig for å redusere utslippene.

1 kilo kjøtt = 200 km bilkjøring

Det er husdyrholdet som står for det meste av utslippene fra landbruket. For eksempel gir produksjonen av én kilo storfekjøtt 50 ganger høyere klimagassutslipp enn produksjonen av én kilo poteter.

Selv her i bil-landet Norge, er Kari og Olas kjøttkonsum snart et større klimaproblem enn bilkjøringen. Kjøttforbruket vårt er økende, mens utslippene fra personbiler faller som følge av strengere utslippskrav til nye biler. Om ikke trenden snur, vil de som er unge i dag belaste miljøet mer gjennom middagstallerkenen enn gjennom bilkjøringen. Å produsere en kilo storfekjøtt slipper ut like mye klimagasser som å kjøre over 200 km med bil.

Doblet kjøttforbruk

Vi ligger høyt på kjøttforbrukstoppen i global sammenheng og har doblet kjøttforbruket de siste femti årene. I år vil hver og en av oss spise over 80 kilo kjøtt. Eller sagt på en annen måte: Over 18 dyr må hvert år bøte med livet for at du og jeg skal få tilfredsstilt vår kjøtthunger. Det høye kjøttforbruket er mulig fordi kjøttprisene holdes kunstig lave med subsidier.
Norske svinebønder overproduserer, og trenger hjelp til å legge om produksjonen. Svaret fra landbruksminister Sylvi Listhaug er enda billigere kjøtt for å øke forbruket ytterligere.

Kampen om maten

De flotte, gylne kornåkrene vi ser rundt i landet nå om høsten blir ikke til melposer og kneipbrød i butikkhyllene. Det meste av matkornet vårt dyrkes i andre land, fordi 80 - 90 prosent av kornet norske bønder dyrker ender opp som husdyrfôr. Men dette dekker bare 60 prosent av kraftfôrbehovet. Vi importerer derfor store mengder mais, hvete og havre pluss flere hundre tusen tonn soya årlig fra Brasil for å dekke norske kjøttprodusenters behov. Den norske kjøttproduksjonen legger derfor beslag på store mengder vann, landarealer og energi utenfor våre egne grenser. I dag er soyaekspansjonen en av de viktigste årsakene til ødeleggelsen av regnskogene og andre artsrike naturtyper i Brasil. Ekspansjonen har foregått direkte ved hugging av regnskog, og delvis ved at soyafarmere har kjøpt tidligere avskogede områder brukt som beitemark, og slik finansiert videre utvidelse av beitemarkene inn i skogen.

Norske landbruksmyndigheter hevder at kjøtt er det mest lønnsomme for norske bønder å produsere, fordi store landområder bare er egnet til gress. Da unnlater de samtidig å si at griser og høner ikke spiser gress, men kun kraftfôr, og at kuer spiser mer kraftfôr enn griser per produserte kilo kjøtt, og at sauer spiser like mye kraftfor som kylling. Opptil 90 prosent av energien i kraftfôret går tapt, fordi det brukes til dyrets livsprosesser. Den globale etterspørselen etter korn er enorm, fordi mye av kornet går med til økt kjøttproduksjon for en voksende global middelklasse. Det advares derfor om en alvorlig kornkrise i rapporten «Korn og krise» (2013), fra AgriAnalyse. Det er ikke mulig å produsere nok mat i verden dersom standarden skal være vestlig kjøttkonsum.  

Å spise gress er vel bra?

Men om dyra bare spiser gress, er det vel greit? Nei, så enkelt er det dessverre ikke. Gress-spisingen gjør at sauer og kyr raper store mengder metan, - en klimagass som er 23 ganger mer aggressiv når det gjelder å varme opp jordkloden - enn det CO2 er. Mye gressspising betyr derfor økte klimagassutslipp per produserte kilo kjøtt.

Kjøtt og helse

Forskningen viser at risikoen for tykk- og endetarmskreft øker, hvis vi spiser mer enn 500 gram rødt kjøtt eller bearbeidede produkter av rødt kjøtt per uke.
I den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost 2010–11 var det gjennomsnittlige inntaket av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt 620 gram i uken blant kvinner og 1022 gram i uken blant menn. Animalsk fett øker også forekomsten av hjerte- og karsykdommer.

Vi vet også at store husdyrbesetninger gir smittsomme sykdommer som svine- og fugleinfluensa, og at overforbruk og feil bruk av antibiotika har ført til motstandsdyktige bakterier. Landbruket må ta sin del av ansvaret. Hvert år dør 25.000 av antibiotikaresistens i Europa, og slik resistens er et økende problem både globalt og i Norge, fastslo nylig helseminister Bent Høie.

Får vi nok proteiner?

Kjøttbransjen med matprat.no i spissen, har klart å overbevise oss forbrukere om at animalske produkter er nødvendig i ethvert middagsmåltid. Kanskje blir du overrasket over å lese at soya inneholder mer protein enn de fleste typer kjøtt, nemlig 35 prosent protein per kg. Det er faktisk – 50 prosent mer enn proteinmengden i kjøtt – som ligger på mellom 20 og 30 prosent. Like mye protein er det i bønner, linser, erter og kikerter. Nøtter, kjerner og quinoa inneholder mellom 15 og 32 prosent protein. Grønnsaker inneholder ikke så mye protein, men de er allikevel en viktig proteinkilde. Vi klarte oss dessuten utmerket for femti år siden, da kjøttforbruket var halvparten av dagens.

Kanskje på tide med en revolusjon i kjøleskapet? Sjekk vår Kjøttfri mandag-blogg for fristende oppskrifter. 

Følg Kjøttfri mandag på facebook 
Her legger vi ut nye kjøttfrie oppskrifter hver mandag.
Kjottfri210
blog comments powered by Disqus