Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Anniken, Frida og Ludvig fikk prøve seg som tekstilarbeidere på en av Kambodsjas bedre fabrikker. (Foto: Pål Karlsen)

For lite, for sent for tekstilarbeiderne

Det er tid for at klesbransjen møtes med kalde fakta.
Anniken, Frida og Ludvig fikk prøve seg som tekstilarbeidere på en av Kambodsjas bedre fabrikker. (Foto: Pål Karlsen)
Anniken, Frida og Ludvig fikk prøve seg som tekstilarbeidere på en av Kambodsjas bedre fabrikker. (Foto: Pål Karlsen)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Det er tid for at klesbransjen møtes med kalde fakta.

I Aftenpostens web-serie «Sweatshop-dødsbillig mote» har over en halv million nordmenn blitt kjent med tre norske ungdommer som opplever de brutale arbeidsforholdene i tekstilindustrien.

I Aftenposten og andre medier har klesbransjen svart med å avvise ungdommenes virkelighetsbeskrivelse. Skal vi tro representanter fra klesbransjen, er virkeligheten for tekstilarbeiderne langt fra så ille som den framstilles i web-serien, og langt bedre enn den var før. De hevder også at de gjør alt de kan for å forbedre situasjonen for arbeiderne.

Drøm eller mareritt
Initiativ for etisk handels leder, Per Bondevik sa i NRKs Dagsnytt atten den 19. mai at det er en drøm for mange fattige arbeider på landsbygda å få jobb på en tekstilfabrikk. Vi har hørt om den samme drømmen.

Problemet er at den ofte blir til et mareritt. Noen fakta kan fortelle hvorfor:

Stefan Persson, mannen som startet H&M, er med sine 193 milliarder i formue, blant verdens rikeste. I Norge sitter Varner-brødrene, som eier Dressmann, Carlings og Bik Bok, på milliardformuer. De har råd til å betale tekstilarbeiderne en levelønn.

Arild Hermstad
I Kambodsja gjorde tekstilindustrien sitt inntog på midten av 1990-tallet. Siden har kleseksporten bidratt til en kraftig økonomisk vekst i landet. Med en omsetning på 5,5 milliarder dollar i 2013 står tekstilindustrien for 80 prosent av landets eksport.

Samtidig viser en rapport utgitt i fjor av organisasjonen Workers Rights Concortium at tekstilarbeiderne får en stadig mindre del av kaka. Reallønnen for Kambodsjas 500 000 tekstilarbeidere sank med nesten 20 prosent mellom 2001 og 2011. Tjue år etter at de første tekstilfabrikkene etablerte seg i landet, har arbeiderne gjennom blodige streiker kjempet seg fram til en minstelønn på 100 dollar i måneden. Ifølge Asia Floor Wage utgjør den kun 25 prosent av en levelønn, det vil si en lønn som skal dekke de grunnleggende behovene til arbeideren og familien hennes, som mat, rent vann, husrom, klær, utdanning for barna og grunnleggende helsetjenester. I tillegg skal en levelønn tilsvare litt ekstra til sparing og uforutsette utgifter.

Forverrede arbeidsforhold
Og det er ikke bare på lønnsnivået det ikke er framgang å spore. Den siste rapporten fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) dokumenterer en forverring også i arbeidsforholdene. 136 fabrikker ble undersøkt. Åtte av ti fabrikker opererer med mer enn den tillate grensen på to overtidstimer daglig. Syv av ti fabrikker er for varme. I over halvparten av fabrikkene har ikke arbeiderne tilgang på rent drikkevann. ILO dokumenterer også en bekymringsverdig nedgang i antall fabrikker som har fungerende toaletter. I over fem av ti fabrikker er nødutgangene blokkert.


Les også:
KrF-topp vil gjøe det enklere å velge etiske klær
Ti kroner mer per plagg kan doble lønnen

Over 1600 tekstilarbeidere besvimte mens de var på jobb ved ulike kles- og skofabrikker i Kambodsja i 2012. Dårligere tilgang på drikkevann, forverring av luftkvalitet, nedgang i fabrikker som tilbyr overtidsmat og den utstrakte bruken av overtid er ifølge ILO viktige årsaker til at antallet besvimelser fortsatt er så høye.

Noen framskritt
Det har skjedd enkelte framskritt det siste året. En rekke kleskjeder har signert en juridisk bindende brannsikkerhetsavtale som vil bidra til å forbedre forholdene på fabrikkene i Bangladesh. H&M lanserte i fjor, 16 år etter de startet produksjon i Kambodsja, en strategi for å øke lønningene i sin leverandørkjede, og erkjente med det et ansvar for lønnsnivået til arbeiderne som syr klærne. I fjor åpnet også en lang rekke kleskjeder sine leverandørlister og fortalte omverden hvor de produserer klærne de selger, blant annet etter press fra Framtiden i våre hender og kampanjen «Vreng kleskjedene». 

Felles for alle tiltakene, er at de kommer etter et massivt press fra media og publikum. Etter Rana Plaza-kollapsen i april 2013 var hele verdens øyne rettet mot klesbransjen. Over en million forbrukere sa fra gjennom underskriftskampanjer, den største i regi av organisasjonen Avaaz.

H&Ms levelønnsstrategi ble lansert etter at det svenske dokumentarprogrammet «Kalle fakta» avslørte at arbeidere ved deres fabrikker i Kambodsja tjente så lite som tre kroner i timen. Programmet skapte kraftige reaksjoner fra tusenvis av forbrukere både i Sverige og i Norge. Kjente motebloggere gikk ut og truet med boikott av H&M. 

I kampen for mer rettferdige vilkår for tekstilarbeidernegjenstår det svært mye arbeid. For å få gjennomslag for full åpenhet om hvor klærne er produsert og for å få vite om tekstilarbeiderne får en lønn de kan leve av, har det gang på gang vist seg at vi er nødt til å ty til konfrontasjon og utfordringer. Vi som forbrukere kan ikke lukke øynene for slike fakta om klesindustrien når vi handler i butikkene.

Men la det ikke være noen tvil: Kleskjedene sitter med hovedansvaret.

Stefan Persson, mannen som startet H&M er med sine 193 milliarder i formue, blant verdens rikeste. I Norge sitter Varner-brødrene, som eier Dressmann, Carlings og Bik Bok, på milliardformuer. De har råd til å betale tekstilarbeiderne en levelønn.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -