Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Seier for FIVHs arbeid med energibistand

Riksrevisjonen kom nylig med knusende kritikk av norsk energibistand: De fattige har ikke fått bedre levekår, og kraftproduksjonen har ikke økt merkbart. Børge Brende slutter seg til hovedtrekkene i Riksrevisjonens anbefalinger.
Solcelleanlegg som dette er billige å produsere, raske og levere og gir livsviktig strøm til svært mange. Bildet er fra landsbyen Legga i India. (Foto: Knut-Erik Helle)
Solcelleanlegg som dette er billige å produsere, raske og levere og gir livsviktig strøm til svært mange. Bildet er fra landsbyen Legga i India. (Foto: Knut-Erik Helle)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Riksrevisjonen kom nylig med knusende kritikk av norsk energibistand: De fattige har ikke fått bedre levekår, og kraftproduksjonen har ikke økt merkbart. Børge Brende slutter seg til hovedtrekkene i Riksrevisjonens anbefalinger.

Det er få resultater å spore etter 12 milliarder kroner med norsk bistand til ren energi de siste 13 årene, mener Riksrevisjonen i ny rapport.


Framtiden i våre hender
har i en årrekke arbeidet for at norsk energibistand må endres fra å satse på storskala vannkraftverk i mellominntektsland med rike vannressurser, til å fokusere på solenergi og annen småkraft til de aller fattigste.

Det er også konklusjonen i Riksrevisjonens rapport, som FIVH har gitt innsill til.

– Utenriksdepartementet må gjøre store endringer i bruk av virkemidler, sa riksrevisor Per-Kristian Foss på pressekonferansen. Han anbefalte UD å vurdere hvordan ny fornybar energi, som sol- og vindkraft, kan utnyttes bedre til å øke kraftproduksjonen og nå flere fattige husholdninger.

UD er enig

Departementet slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger om hvordan teknologiske framskritt innen ny fornybar energi kan utnyttes bedre, for å bidra til økt og mer stabil kraftproduksjon i mottakerlandene og å nå mer effektivt ut til den fattige delen av befolkningen. Departementet vil styrke satsingen for økt energitilgang på landsbygda gjennom bruk av fornybare småskalaløsninger og viser til FNs initiativ «Bærekraftig energi for alle». Men vil fortsatt satse på vannkraft. Dette kommer fram i Brendes brev til Riksrevisjonen.

Hva har skjedd?

Med Erik Solheim i spissen satte Norge i gang utbygging av store vannkraftprosjekt i utviklingsland. Begrunnelsen for denne type energibistand var å gi industri og middelklasse i Asia og Latin-Amerika tilgang til elektrisitet, for å gi velstandsøkning i nettopp middelklassen. Dette ville igjen føre til bedre levevilkår for de fattige - var teorien. Men slik har det i følge Riksrevisjonen ikke gått.

Ved storskala vannkraftanlegg er en avhengig av nett som kan frakte strømmen. Dessverre er det ikke økonomisk lønnsomt, og dermed heller ikke praktisk gjennomførbart, å bygge ut det sentrale nettet mer enn 120 km fra kraftstasjonen. Derfor er det mange, spesielt på landsbygda og i spredte bebyggelser, som ikke får nyte godt av denne vannkraftstrømmen. Dessuten er det lite vann i Afrika sør for Sahara - hvor de aller fattigste bor. Derimot er det mye sol.

FIVHs solsatsing

Derfor har Framtiden i våre hender arbeidet for at mer av norsk energibistand skal gå til solenergi og annen småkraft – og ikke bare en ensidig satsing på storskala vannkraftanlegg. I Afrika sør for Sahara, for eksempel, bor fire av fem på landsbygda, og bare 14 prosent av disse har elektrisitet. Små lokale kraftstasjoner er for mange den eneste veien til elektrisitet. Det trenger vi mer av, og her har norsk energibistand en nøkkelrolle.

Vi mener et overordnet mål for norsk bistand må være fattigdomsbekjempelse - ikke først og fremst å tjene norske næringsinteresser.

Elektrisitet - veien ut av fattigdom

Vi vet at tilgang til energi er en forutsetning for å nå FNs tusenårsmål om å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Ved å erstatte miljøskadelig parafin og diesel med solenergi-baserte løsninger, vil man redusere klimagassutslippene betydelig, men også mye mer.

På landsbygda gir solenergi lys til arbeid og lekser, rent drikkevann, helseklinikker, småindustri, genererer nye arbeidsplasser og øker levestandarden, samt tilgang til informasjon via radio, TV, data og mobil. Millioner reddes fra sykdom og død som følge av renere drikkevann, og at os fra parafin- og kerosenlamper forsvinner. Strøm fra små solanlegg muliggjør også lagring av livsviktige medisiner og vaksiner. Gatebelysning skaper trygghet i hverdagen for landsbybefolkningen, noe som har spesielt stor betydning for kvinner og jenter.

Hvis norsk energibistand forvaltes riktig og knyttes til solenergi og småkraft basert på ny fornybar energi, vil hjelpen gi millioner et bedre liv. Heldigvis har vi sett tegn til dette i de siste statsbudsjettene. Det er viktig at både Norfund og utviklingsministeren fortsetter å vri norsk energibistand fra storskala vannkraft til solenergi og annen småkraft.

Her kan du lese mer om FIVHs arbeid

Roser Framtiden i våre henders solsatsing
Mer til solenergi i sør
Fortsatt bistand til middelklassen?
Lommerusk til solceller


Her kan du lese Riksrevisjonens rapport

 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler