Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Her er jeg på elsykkel i forbindelse med en reportasje hos NRKs Nitimen sammen med sykkelselger Erik Lillås. (Foto: Nitimen, NRK/Facebook)

Elsykler FTW

Elsykkelen ser ut til å kunne bli et friskt pust inn i norsk sykkelkultur.
Her er jeg på elsykkel i forbindelse med en reportasje hos NRKs Nitimen sammen med sykkelselger Erik Lillås. (Foto: Nitimen, NRK/Facebook)
Her er jeg på elsykkel i forbindelse med en reportasje hos NRKs Nitimen sammen med sykkelselger Erik Lillås. (Foto: Nitimen, NRK/Facebook)
Elsykkelen ser ut til å kunne bli et friskt pust inn i norsk sykkelkultur.
Den typiske norske syklisten har til nå brukt sykkelen først og fremst for å holde seg i form. Derfor har også terrengsykler vært den mest solgte sykkelmodellen i Norge.

Tar du en tur i sykkelbyer som Malmø og København vil du stort sett se bysykler med behagelig, bredt sete, en oppreist sittestilling og kanskje en handlekurv eller et lasteplan foran på sykkelen. Sykkelkulturen i disse byene karakteriseres først og fremst ved at det blir oppfattet som trygt å sykle, og at sykkelen er det foretrukne og raskeste transportmiddelet. Her hjemme er det ikke helt på samme måten: Sykkelkulturen er fortsatt preget av at sykling er en treningsform og en risikosport.


For all del, det er ikke noe problem at noen sykler for å trene. Det gir faktisk veldig god helseeffekt og du slår to fluer i ett smekk ved at du kan trene samtidig som du kommer deg dit du skal. Men selv om det selges rundt 400 000 sykler i Norge hvert år, så utgjør sykkeltransport bare 4 prosent av all transport i Norge.

Skal vi gjøre noe med dette må vi tilrettelegge for at ikke treningssyklister får dominere i sykkelfelt og i sentrumsgater. Hvordan? Svaret ligger i å satse på elsykkelen.

En elsykkel er en vanlig sykkel med en liten elektrisk hjelpemotor. Den har en toppfart med motorhjelp på 25 km/t, og litt avhengig av pris og modell kan sykle mellom 30 og 80 km før du må lade batteriet. Det gjør at bratte bakker, lange distanser og frakt av tung last som barnehagebarn blir overkommelig for de aller fleste, uansett fysisk form.

Sykling blir faktisk veldig morsomt, og det er ikke uten grunn at enkelte elsykkelforhandlere opererer med smilgaranti. Men selv om du kan sykle uten å svette hardt, må du fortsatt trå for at sykkelen skal bevege seg. Derfor vil det også ha en gunstig treningseffekt! Et forskningsprosjekt fra Sveits viser at elsykling til jobben gir samme helseeffekt som gange i motbakke. Erstatter elsyklingen din stillesittende bilkjøring eller kollektivkjøring er helseeffekten derfor betydelig.

Forskning gjennomført av Transportøkonomisk Institutt i fjor viser dessuten at elsyklister sykler dobbelt så mye som de gjorde med vanlig sykkel. De sykler både oftere og lengre, og de erstatter både bil- og kollektivreiser. Flere elsyklister i Norge vil dermed bidra til å nå den nasjonale målsetningen om en dobling av sykkelandelen.

En god nok elsykkel for transportformål koster litt mer enn en vanlig sykkel, rundt 15 000-20 000 kroner. Pris er en barriere for en del som ellers kunne tenkt seg en slik sykkel. Et momsfritak for elsykler i en innfasingsperiode, i likhet med for elbilen og elmopeden, vil derfor få opp farten for elsykkelsalget i Norge og bidra til raskere klimaeffekt av den nye teknologien.

Vi håper at flertallet på Stortinget kan sikre en slik smart regulering for å få flere ut til på sykkel, til fordel for folkehelsen og miljøet. Jeg er for satsingen på el-bil, med en rekke avgiftsfritak og fordeler. Men vi kan ikke stoppe der: Elsykkelen har enda større positiv miljøeffekt ved at den også sparer plass og gir store helsegevinster. I følge en rapport fra Transportøkonomisk Institutt, sparer en syklist samfunnet for 30 000 i samfunnskostnader per år!

Stortinget har vedtatt at trafikkveksten i byene skal tas med sykkel, kollektiv og gange, men det gjøres for lite for å nå målet. I storbyer som Oslo er kapasiteten på kollektivtrafikken begrenset av tilgjengelige arealer i sentrum; det er rett og slett ikke plass til flere busser i enkelte gater. Det er beregnet at en dobling av sykkelandelen fram mot 2023 ville kunne redusere klimagassutslipp tilsvarende 100 000 elbiler. Sykkelens rolle blir dermed stadig viktigere i et klima- og miljøperspektiv, og som en transportløsning. Jo flere som velger sykkelen, jo bedre plass blir det på veiene våre og på busser, trikk og bane.

I Framtiden i våre hender gjennomfører vi i år et elsykkelprosjekt i Oslo og Tromsø. Vi har rekruttert 23 elsyklister som skal dele av erfaringene sine med å bruke en elsykkel over et halvt år. Jeg er også styreleder i Syklistenes Landsforening som også gjør en glimrende innsats for å fremme elsykkelen. Prosjektet Jobbsykkelen er laget for å fremme alle fordelene med elsykling, og ble lansert nå i mai med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen som entusiastisk deltaker.

I Norge er ennå ikke elsykkelen så utbredt, og mange har kanskje ikke fått helt med seg hva en elsykkel egentlig er. Det vil vi gjøre noe med. Stortinget kan hjelpe ved å vedta momsfritak for elsykler, da viser de også at de vil gjøre det billigere å ta miljøvennlige transportvalg i hverdagen.


Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler