Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

I Smash! brukes det mye palmeolje.

Nidar og «Smash!» er årets etikkversting

Bruken av miljø- og helseskadelig palmeolje er kuttet med 70 prosent i Norge de siste årene. Men Nidar, som står bak favorittene «Smash!» og «Smørbukk», nekter å fjerne palmeolje fra sine produkter. Derfor kåres Nidar til «Årets etikkversting 2013» av Framtiden i våre hender.
I Smash! brukes det mye palmeolje.
I Smash! brukes det mye palmeolje.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Bruken av miljø- og helseskadelig palmeolje er kuttet med 70 prosent i Norge de siste årene. Men Nidar, som står bak favorittene «Smash!» og «Smørbukk», nekter å fjerne palmeolje fra sine produkter. Derfor kåres Nidar til «Årets etikkversting 2013» av Framtiden i våre hender.


Det er ellevte år på rad Framtiden i våre hender kårer årets etikkversting. Det gjør vi for å gi en oppmerksomhet til selskap som bidrar til miljøødeleggelser eller etikkbrudd.


Klikk for større bilde
Nidar får den lite ærefulle prisen for 2013 ettersom velger å ikke kutte ut bruk av miljø- og helseskadelig palmeolje. Etter press fra norske forbrukere er over 70 prosent av palmeolje fjernet fra det norske matmarkedet, men Nidar velger fortsatt å produsere favoritter som Smash! og Smørbukk med palmeolje. Putter du i deg en bit «Smash!», vil én tidel av biten være palmeolje. I en bit «Smørbukk» er det mer palmeolje enn smør.

På plassen bak Nidar havner Norges Bank og opplysningskontoret for egg og kjøtt. Du kan lese hele begrunnelsen her: 

Nidar | Norges Bank | Opplysningskontoret for egg og kjøtt

Se hvem som er tidligere «vinnere» her.

Les Arilds blogg: «Ikke Smash regnskogen, Nidar!».


1. Årets etikkversting: Nidar

Etter to års massivt forbrukerpress har Nidar ingen planer om å fjerne palmeolje fra populære merkevarer som Smash og Smørbukk. Framtiden i våre hender kårer dem derfor til Årets Etikkversting 2013.

Regnskogene er verdens mest artsrike økosystemer. Nesten all palmeolje i norske matvarer kommer fra Indonesia og Malaysia. I begge landene hogges regnskogen ned i et alarmerende tempo, og palmeoljeindustrien er hovedårsaken.

Nidar bruker betydelige mengder palmeolje i sine produkter. Godterigiganten har ingen uttalte planer om å redusere forbruket, og de prioriterer heller ikke arbeidet med å sikre bærekraftig palmeolje, i følge opplysninger de har gitt til Regnskogfondet og Grønn Hverdag.

- Bedrifter som bruker palmeolje har to valg. Enten må de skaffe seg full oversikt over leverandørkjeden sin og være sikre på at palmeoljen de bruker produseres bærekraftig, ellers må de erstatte palmeoljen med en olje som garantert ikke ødelegger regnskogen. Nidar gjør ingen av delene, fastslår Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Regnskogfondet og Grønn Hverdags palmeoljekampanje avslørte at nesten ingen norske bedrifter vet hvor palmeoljen de bruker kommer fra. Leverandørkjedene for palmeolje er uoversiktlige, og det er tilnærmet umulig for en norsk bedrift å ha oversikt. Uten oversikt er det umulig å vite om palmeoljen produseres bærekraftig.

Palmeoljekampanjen har ført til at nesten alle norske matprodusenter har eller har planer om å fjerne palmeolje fra sine produkter. Palmeoljeforbruket i norske matvarer er redusert med rundt 70 prosent siden 2012. Nidar er blant de få som fremdeles velger å bruke palmeolje.

Parallelt med kampanjen har det norske Oljefondet trukket seg ut av en rekke palmeoljeselskaper, inkludert leverandøren som Nidar kjøper fra. Det samme har forsikringsselskapet Storebrand.

- Nidar har demonstrert at de, i motsetning til både norske forbrukere, bedrifter og fondsforvaltere, ikke forstår hvor alvorlig palmeoljeproblemet er, sier Arild Hermstad.

På denne bakgrunnen kårer Framtiden i våre hender Nidar til Årets Etikkversting 2013.

2. Norges bank

Det er Norges Bank som forvalter vår enorme oljeformue. Oljefondet, som nå er på over 5000 milliarder kroner, kunne vært et svært viktig virkemiddel for å skape en grønnere verden. I stedet forvalter Norges Bank Oljefondet på en måte som bidrar til det motsatte.

I 2013 gikk Framtiden i våre hender gjennom Oljefondets investeringer. Vi fant at Oljefondet investerer i 61 av verdens 100 største og skitneste kullselskap. Kraftproduksjon fra kull dekker rundt 40 prosent av verdens elektrisitetsforbruk, og er dermed kilde til store deler av klimagassutslippene fra energiforbruk. I dag står billig kullkraft i veien for utvikling av fornybar energi, og Norges bank bidrar til at det er slik.

Oljefondets leder, Yngve Slyngstad, mener investeringene er ubetydelige. Det mener ikke Framtiden i våre hender. Problemet er ikke Oljefondets investeringer i rene kullselskaper alene, men en samlet investering på minst 56 milliarder i selskapene som eier de største kullreservene. Vi ønsker en mer ansvarlig og langsiktig forvaltning av Oljefondet.

Ser vi på historien, viser den at Oljefondet måtte selge seg ut av selskaper hvor fondet hadde plassert «bare» noen få millioner, fordi selskapene har vært involvert i landmine- eller atomvåpenproduksjon. Hva Oljefondet gjør, sender viktige signaler til det globale investeringsmarkedet. Vi mener at Norges bank gjør alt for lite for ansvarlig eierskap på klimaområdet.

I tillegg har Norges Bank i 2013 forsøkt å kaste etikken ut av forvaltningen av Oljefondet. Banken ba OECDs Investeringskomité om at minoritetsaksjonærer skulle få slippe å følge organisasjonens retningslinjer for etiske investeringer. Med en øvre grense for eierandel i et selskap på 10 prosent, og en praksis som ligger på under 1 prosent, er Oljefondet per definisjon så å si alltid minoritetsaksjonær. Konsekvensen ville være at Norges Bank slapp å forholde seg i sine investeringer til de etiske forpliktelser som skal sikre at internasjonale selskaper oppfører seg i tråd med grunnleggende menneskerettigheter og miljøhensyn.

Norges Bank har dermed i gjennom 2013 i ferd med å gå fra pionér til akterutseilt på bærekraftig og etisk fondsforvaltning. Derfor plasserer vi dem på andreplass i kåringen over etikkverstinger i 2013.

3. Opplysningskontoret for egg og kjøtt

I 2013 viste Framtiden i våre hender hvordan Opplysningskontoret for egg og kjøtt villeder norske skolebarn og sprer feilaktig informasjon om sammenhengen mellom kjøttforbruk og miljø, helse og dyrevelferd.

Opplysningskontoret har gitt ut en lærebok som brukes av 90 prosent av landets femte-, sjette- og syvendeklassinger i faget «Mat og helse». I «Kokeboka mi» heter det blant annet at kyllingene bor i «store kyllinghus, der alle kan flakse og fly rundt så mye de vil». Sannheten er at 1,9 millioner kyllinger dør på grunn av belastninger ved driftsformen. Atskillig flere lider seg gjennom sitt 30 dager korte og trange liv.

I «Kokeboka mi» kommer det ikke fram at vi bør spise mindre kjøtt av helsegrunner, eller at produksjonen av kjøtt og andre dyreprodukter står for cirka 20 prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Så å si alle oppskriftene i boken inneholder kjøtt eller egg. I en oppdatert versjon av boken kommer disse perspektivene bedre fram, men det måtte en offentlig debatt og press til før det skjedde.

Opplysningskontoret, eller reklamekontoret, for egg og kjøtt har en funksjon som er direkte ødeleggende for klima og miljø, men også dyrevelferd. Framtiden i våre hender plasserer kontoret på en tredjeplass i årets kåring og gjentar samtididig at det bør legges ned og erstattes av noen som kan gi skolebarn og resten av befolkningen objektiv informasjon om kjøttproduksjon.

Tidligere etikkverstinger:

2012: Hennes og Mauritz – for manglende åpenhet og mangelfullt arbeid for å sikre tekstilarbeiderne trygge arbeidsvilkår
2011: Statoil ved Olje- og energiminister Ola Borten Moe - for en aggressiv oljepolitikk i direkte motstrid til miljø – og klimahensyn.

2010: Seadrill ved John Fredriksen - for Seadrills oljeboring utenfor utenfor kysten av Burma på oppdrag fra landets militærjunta.

2009: Oljefondet ved Norges Bank - for et totalt fravær av klimaprofil på investeringsporteføljen.

2008: Staten ved Politiet, Helse Sør-Øst og Forsvaret - for manglende etiske retningslinjer ved innkjøp

2007: StatoilHydro - for sin storsatsing på utvinning av drivstoff fra tjæresand i Canada – den klart mest forurensende måten å drive oljeutvinning på.

2006: Crew Gold (nå: Intex Resources) - for sitt planlagte nikkelutvinningsprosjekt på Mindoro på Filippinene i strid med lokalbefolkningens og sivilsamfunnets vilje.

2005: Norsk Hydro - for å nekte å rydde miner for iranske nomader

2004: Aracruz - for å ødelegge livsgrunnlaget for lokalbefolkning i Brasil

2003: NAMMO - for salg av folkerettsstridig ammunisjon
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -