Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Vil ha kullforlik på Stortinget

Framtiden i våre hender har vært på høring i Stortingets finanskomite for å støtte et forslag fra Arbeiderpartiet om å trekke oljefondet ut av kull.
Framtiden i våre hender oppfordrer partiene på Stortinget til å bli enige om et vedtak om å trekke oljefondet ut av kull. Foto: Sigurd Jorde
Framtiden i våre hender oppfordrer partiene på Stortinget til å bli enige om et vedtak om å trekke oljefondet ut av kull. Foto: Sigurd Jorde
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Framtiden i våre hender har vært på høring i Stortingets finanskomite for å støtte et forslag fra Arbeiderpartiet om å trekke oljefondet ut av kull.
WWF, ZERO, Storebrand, Etikkrådet og Norges bank var også invitert til høringen. Framtiden i våre hender tok opp tre temaer:
  1. Hvorfor bør Oljefondet ut av kull
  2. Oljefondets investeringer i kull
  3. Behovet for et kullforlik på Stortinget

1. Hvorfor bør oljefondet ut av kull?
Vi mener at fondet ikke vil ha en økonomisk bærekraftig utvikling på lang sikt dersom verden trues av klimakollaps. Det er nødvendig å få til en vridning av fondet slik at det blir klimavennlig og ikke bidrar til klimaødeleggelse. Oljefondet har eierandeler i 1 prosent av verdens aksjer, og er det som kalles en "Universell eier"; det vil bli rammet av de økonomiske konsekvensene av en kollaps.

I Oljefondets mandat slåes det fast at god avkastning på lang sikt anses å være avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand:

§ 2-1.Bankens arbeid med ansvarlig forvaltning
(1) Forvaltningen av investeringsporteføljen skal bygge på målet om høyest mulig avkastning, jf. § 1-2 tredje ledd. God avkastning på lang sikt anses å være avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand samt velfungerende, legitime og effektive markeder.

I fondsforvaltningen av SPU er det derfor klokt å ta hensyn til det vi kaller «karbonbudsjettet» og «karbonboblen».  

Karbonbudsjett: FNs klimapanels 5. hovedrapport som ble lagt frem i høst beregner hvor mye karbon vi har igjen å slippe ut dersom vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader. Med dagens utslipp og utslippsvekst har vi 20-30 år igjen før karbonbudsjettet er brukt opp. Dette angir også tidshorisonten for når SPU må være helt fossilfritt.

Karbonboblen: Kull og oljeselskapenes sitter på alt for store reserver i forhold til det som kan utvinnes. Carbon tracker har sett på de 100 største olje- og gass-selskapene og 100 største kullselskapene i verden rangert etter hvor store reserver de eier. De har beregnet at disse 200 selskapene eier reserver tilsvarende 2860 Gt CO2-ekvivalenter, langt mer enn det vi ifølge FNs klimapanel kan slippe ut. 65-80 % av disse reservene i kull, olje og gass må bli liggende i bakken.

Kull er den ressursen med høyest utslippsfaktor ved bruk. I tillegg fører selve kullutvinningen til store lokale miljø- og helseproblemer. Det er derfor legitimt å starte med kull når den fossile eksponeringen til SPU skal reduseres.

2. Oljefondets investeringer i kull:
Av de 100 største kullselskapene i verden (kullgruver, generell gruvedrift og kraftselskaper), rangert etter størrelsen på reservene de eier, er SPU inne i 61 av selskapene. I disse hadde oljefondet investert 56 milliarder kroner i 2012.

Yngve Slyngstad presenterte tallene for SPUs investeringer i kullproduksjon, innen generell gruvedrift og innen kraftproduksjon på høringen. I følge Slyngstad var kullinvesteringene bare på 2,5 milliarder kroner, en som også er en halvering i forhold til foregående år:

  • Samlede kullinvesteringer i produksjon: 2,5 milliarder kr
  • Fondets beholdning innen generell gruvedrift: 36,6 milliarder kr
  • Fondets aksjebeholdning innen kraftproduksjon: 77,6 milliarder kr

Selv om oljefondets investeringer i rene kullproduksjonsselskaper er små, har som Carbon tracker viser, flere av gruveselskapene som driver innen generell gruvedrift store kullreserver. De vil kunne bidra til klimaødeleggende virksomhet i mange tiår fremover.

Når det gjelder kraftproduksjon så dekker kraft fra kull 40% av verdens elektrisitetsforbruk og er dermed kilde til store deler av klimagassutslippene fra energiforbruk.

Arbeiderpartiets forslag til vedtak begrenser ikke uttrekket til kullutvinning eller kullkraftselskaper, men bruker begrepet kullselskaper. Det er bra. Det vil kanskje være enkelt, men det er ikke tilstrekkelig å trekke ut investeringene ut av reine kullgruveselskaper. Oljefondet investerer for eksempel i selskaper som til sammen har 48 kullgruver og konsesjoner bare i Indonesia.

Det er derfor viktig at utredningen i tillegg til å se på kriterier for uttrekk for reine kullgruveselskaper, ser på gruveselskaper som driver med både kull og annen utvinning (generell gruvedrift).

Få kraftselskaper har 100 prosent av sin produksjon fra kull, så det vil også være nødvendig å finne en avgrensning i forhold til hvor stor andel av produksjonen som kan basere seg på kull før oljefondet trekker seg ut.

3. Kullforlik
Det er et flertall på Stortinget for å trekke ut SPU av kull, både SV, Miljøpartiet de grønne, Venstre og KrF har fremmet lignende forslag i 2013. Men det har manglet et felles vedtak. Vi håper flertallet på Stortinget nå blir enige om et vedtak som sikrer at utredningen er raskt ferdig og arbeidet med å gjøre fondet mer klimavennlig kommer i gang.

Les mer:
Arbeiderpartiet sitt forslag om en utredning med sikte på å trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av kull.

Hele høringsnotatet fra Framtiden i våre hender.

Hele høringen kan ses på video.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -