Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Kullproblemer i norske sparefond

KLP og Nordea inkluderer indonesiske kullselskaper som vil doble produksjonen og ligger i konflikt med lokalbefolkningen i sine aksjefond. På tross av faren for alvorlige klimaendringer vokser verdens forbruk av kull kraftig.
KLP og Nordea har begge aksjer i det indonesiske gruveselskapet som driver en enorm kullgruve i Tanjung, Kalimantan.
KLP og Nordea har begge aksjer i det indonesiske gruveselskapet som driver en enorm kullgruve i Tanjung, Kalimantan.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
KLP og Nordea inkluderer indonesiske kullselskaper som vil doble produksjonen og ligger i konflikt med lokalbefolkningen i sine aksjefond. På tross av faren for alvorlige klimaendringer vokser verdens forbruk av kull kraftig.

Det indonesiske kullselskapet Adaro Energy driver den største kullgruven på den sørlige halvkule i Sør-Kalimantan på Borneo. Både Nordea, i sitt «Emerging Market Bond» og Kommunal Landspensjonskasse inkluderer Adaro Energy i noen av sine aksjefond.

Framtiden i våre hender har besøkt Tanjung for å undersøke Adaro Energys gruvepraksis. Selskapet kritiseres av miljøorganisasjoner, akademikere og lokalbefolkning for å bidra skape jordkonflikter og for ikke å rehabilitere de enorme naturinngrepene som gruven utgjør.

Overvåker kritikere

Politiet i Tanjung forlangte å overvåke Framtiden i våre henders intervjuer med representanter for urbefolkningen i Tanjung, og forhindret oss fra å kontakte selskapet direkte.

Adaro Energys gruve i Tanjung måler 3 ganger 6 kilometer. I løpet av de neste årene forventer Adaro Energy å øke produksjonen fra 45 til 80 millioner tonn kull i året.

Framtiden i våre hender har snakket med to innbyggere i Tanjung som begge har mistet land til gruveselskapet, uten kompensasjon. En representant for urbefolkningen Dayak frykter Adaros utvidelse av gruveproduksjonen kan føre til nye landkonflikter med innbyggere som bruker områdene til gummitrær eller landbruk.

Fem kullselskaper i KLP

Indonesia har på et tiår firedoblet produksjonen av kull og er i dag verdens største kulleksportør. KLP har aksjer i fire av de største kullprodusentene i landet – Adaro Energy, Bumi Resources, Bukit Asam Persero og Indo Tambangraya Megah – samt i maskinprodusenten United Tractors. United Tractors eier i dag ni kullgruver i Indonesia, og planlegger flere oppkjøp framover.

Den raske ekspansjonen i indonesisk kull er del av de store naturødeleggelsene i Kalimantan, Indonesias del av Borneo, og Sumatra. Miljøorganisasjoner hevder gruvedriften også bidrar til å legge press på regnskogen på øyene. Gruvedriften medfører tap av matjord og grunnvann for lokalbefolkningen, til korrupsjon og konflikt med myndighetene. Lokalbefolkningen som avgir jord til gruveselskapene får sjelden god beskjed om hva de godtar, og kompensasjonen dekker ikke tapene de blir påført, ifølge organisasjonen Jatam som jobber med konsekvensene av gruvedrift i Indonesia.

Stort klimaavtrykk

Nordea og KLPs aksjeinvesteringer står i kontrast til flere aktører i finansmarkedet som nå begynner å advare mot investeringer i kull. Storebrand har som eneste norske finansaktør begynt å selge seg ut av kull. Minst 2/3 av verdens kjente reserver av kull, olje og gass må bli liggende i bakken hvis man skal klare å begrense klimaendringene innenfor det såkalte togradersmålet.* Det betyr at det meste av verdens kull ikke kan utvinnes, så lenge det ikke finnes effektiv renseteknologi for CO2.

Investeringer i kull vil da kunne bli verdiløse hvis verden får en internasjonal klimaavtale. Alternativt vil investeringer i kull være et veddemål mot en effektiv klimaavtale.

*I Københavnerklæringen fra 2009 har alle verdens land sluttet opp om et mål om å begrense den globale temperaturstigningen til maks to graders høyere gjennomsnittstemperatur over førindustriell tid. I Klimaforliket i Stortinget har alle de norske partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, sluttet opp om det samme kravet.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler