Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Lær av Malmøs kjøttkutt

I en ny rapport skisserer Miljødirektoratet hvordan klimagassutslippene fra norsk jordbruk kan kuttes. Blant tiltakene er å få nordmenn spise kylling og svin i stedet for storfe. Her forklarer jeg hvorfor dette er et dårlig forslag.
Malmø kalles bare «falafel-byen» fordi det spises så mye av denne vegetariske delikatessen. (Foto: Petiteswede/flickr)
Malmø kalles bare «falafel-byen» fordi det spises så mye av denne vegetariske delikatessen. (Foto: Petiteswede/flickr)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I en ny rapport skisserer Miljødirektoratet hvordan klimagassutslippene fra norsk jordbruk kan kuttes. Blant tiltakene er å få nordmenn spise kylling og svin i stedet for storfe. Her forklarer jeg hvorfor dette er et dårlig forslag.

Det mest effektive klimatiltaket er ikke å erstatte kjøtt med kjøtt, men å erstatte kjøtt med vegetabilske produkter.

I dag spiser nordmenn 50 prosent mer kjøtt enn for 30 år siden. I løpet av livet spiser vi 27 griser, 22 sau, 2,6 hjortedyr og 1147 kyllinger. Utslippene knyttet til norsk kjøttspising er snart like høye som utslippene fra den norske bilparken. Å erstatte kjøtt med vegetabilske produkter er derfor et klimatiltak som virkelig monner.

Miljødirektoratet avfeier dette i rapporten som et godt klimatiltak fordi «… tiltaket antas å ha liten støtte i befolkningen». Da har ikke direktoratet særlig tro på den norske befolkningen.

Vi anbefaler at norske myndigheter og politikere lærer av svenskene. Malmø er Sveriges tredje største by og anses for å være en av verdens grønneste. Malmøs politikerne har bestemt at det økologiske fotavtrykket fra innbyggernes matforbruk skal reduseres kraftig. Det betyr at innen 2020 skal 100 prosent av maten som serves i det offentlige Malmø være økologisk. Matkasting skal reduseres til et minimum, og viktigstav alt: Kjøttforbruket skal ned. I Malmøs skolekantiner (i Sverige får elevene varm og gratis lunsj hver dag) er vegetar minst like vanlig og populært som kjøtt, og hver dag er en vegetardag.

Dette er handlekraftig og virkningsfull politikk. Det er også populært. Malmøs myndigheter har klart å kommunisere alle de positive fordelene ved bærekraftig mat: Dette er bedre både for miljøet, folkehelsen og dyrevelferden. Da er befolkningen med.

Jeg etterlyser høyere ambisjoner og større tro på norske forbrukere fra Miljødirektoratet og dets overordnede politiker, klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Svenskene har vist hvordan, og det er mye inspirasjon å hente over landegrensen. Inspirasjon kan også hentes fra det norske Forsvaret, som nå innfører Kjøttfri mandag.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!