Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Arbeidere har lenge kjempet for bedre lønn. Nå kan de få viljen sin.

H&M på nye stier?

Kleskjeden H&M har nylig lansert en strategi for å øke lønningene i sin leverandørkjede. For første gang har en av verdens største klesaktører erkjent et ansvar for lønnsnivået til arbeiderne som syr klærne. Vil denne nytenkingen føre til en høyere lønningsnivå hos deres 1800 leverandører verden over?
Arbeidere har lenge kjempet for bedre lønn. Nå kan de få viljen sin.
Arbeidere har lenge kjempet for bedre lønn. Nå kan de få viljen sin.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kleskjeden H&M har nylig lansert en strategi for å øke lønningene i sin leverandørkjede. For første gang har en av verdens største klesaktører erkjent et ansvar for lønnsnivået til arbeiderne som syr klærne. Vil denne nytenkingen føre til en høyere lønningsnivå hos deres 1800 leverandører verden over?

Hovedtrekk i strategien (les hele strategien her):

  • H&M skal få på plass en betalingsstruktur i 2018 hos leverandørene som samlet leverer 60 prosent av klærne som kleskjeden hvert år kjøper inn.

  • Selskapet anerkjenner et  ansvar for lønnsnivå og retten til å organisere seg uavhengig av produksjonslandets myndigheter regulering og innsats for å sikre arbeidernes grunnleggende rettigheter.

  • H&M skal styrke sitt innkjøpssystem, herunder utvikle en metode for å kunne regne ut arbeidskostnaden vet et klesplagg.

  • H&M vil oppfordre regjerningen i produsentlandene å definere et levelønnsnivå for tekstilarbeiderne, fastsette minstelønnsnivået i henhold til dette og å gjøre årlige lønnsjusteringer.

  • Oppdatere sine etiske retningslinjer for at denne skal reflektere strategien og selskapets mål.

  • H&M skal gjennomføre pilotprosjekt ved en fabrikk i Kambodsja, og ved to i Bangladesh. De første resultatene fra disse prosjektene skal foreligge om et år.


H&M sier at de skal få på plass en betalingsstruktur i 2018 hos leverandørene som samlet leverer 60 prosent av klærne som kleskjeden hvert år kjøper inn. Det er bra å tidfeste mål for arbeidet. Derimot snakkes det kun om å få en betalingsstruktur på plass, mens det er få løfter om reelle utbetalinger om høyere lønninger. H&M har ikke begrunnet hvorfor lønnsøkningen ikke skal omfatte hele produksjonen. I praksis har dermed selskapet satt som indirekte mål at det fortsatt skal være dårlige lønnsforhold dem som står for 40 prosent av produksjonen om fem år.

Endret strategi, retorikk og forhåpentligvis også praksis hos H&M, er et resultat av et mangeårig, økende press om levelønn for arbeiderne fra frivillige organisasjoner, fagbevegelse, forbrukere og politiske miljøer. Et kritisk søkelys på arbeidsforholdene i H&Ms leverandørkjede har ført til mye negativ oppmerksomhet. Sannsynligvis har det også bidratt til at H&M ble rangert svært høyt opp på listen over dårligst likte selskaper i Ipsos MMI sin omdømmeundersøkelse. 

H&M-toppsjefen sier til Dagens Næringsliv at han er lei av at selskapet dras fram som en versting i klesbransjen.  Nå skal H&M vinne omverdens tillit igjen, og lanseringen av lønnsstrategien er et ledd i dette arbeidet.

Det viktigste signalet H&M nå sender ut er at lønnsnivået ikke bare er et anliggende for regjeringen i hvert enkelt produsentland, men at også kleskjedene selv har, og bør ta, et ansvar for at arbeiderne skal kunne tjene mer enn de gjør i dag.

Det er positiv nytenking fra H&Ms side all den tid selskapet har gang på gang har lenet seg på en tankegang om at det er myndighetene, ikke selskapene, må sikre en anstendig lønn. Det er dessuten i tråd med «United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights” (også kalt “Ruggie Framework”) som sier at selskaper har et ansvar for å ivareta, uavhengig av landets evne eller vilje til å sikre det samme. I henhold til dette rammeverket plikter selskapene også å sikre et anstendig arbeidsliv, selv i tilfeller hvor produsentlandets lover kommer til kort.

H&M slår fast at lønnsnivået til arbeiderne bør være et resultat av forhandlinger mellom ledelsen og fagforeningen(-ene) ved fabrikken. Det er en viktig anerkjennelse som vi er helt enige i. Det H&Ms strategi derimot mangler er hvordan fagbevegelsen skal kunne styrkes i land hvor fagbevegelsen undertrykkes, ikke sjelden med de politiske myndighetenes stilletiende samtykke eller aktive medvirkning. Sterke og uavhengige fagforeninger er forutsetningen for at lønnsforhandlinger i det hele tatt blir realisert.

H&Ms har et godt stykke arbeid igjen før selskapets plan for økte lønninger legger til rette for denne forutsetningen. Vi foreslår for eksempel følgende konkrete tiltak:

  • Jevnlig kontakt med anerkjente fagforeninger på nasjonalt nivå

  • Sektorvise forhandlinger  

  • Garanti som sikrer arbeiderne retten til å organisere seg

  • Prioritering av fabrikker med fungerende fagforeninger

  • Avvikling av kundeforhold med fabrikker som påviselig driver med fagforeningsknusing.

  • Rask og genuin medvirkning til at akutte konflikter knyttet til fagorganisering og lønn på enkeltfabrikker får en varig løsning.


H&M har opprettet et såkalt «Advisory Board» som skal komme med råd og innspill til kjeskjedens lønnssatsing. Foreløpig er rådgivende institusjonen fri for representanter fra fagbevegelsen i produsentland. Selskapet bør, for å øke sin troverdighet og sikre forankring, snarest mulig sikre at også fagforeninger som har førstehåndkunnskap om forholdene i en nasjonal og lokal kontekst får plass i «Advisory Board».

Få kleskjeder vet hvor mye av prisen de betaler for et plagg går til å lønne arbeiderne. Uten slik innsikt står forutsetningene for prisforhandlinger, med øye for en diskusjon om lønnsnivå, svakere. H&M sier at de vil starte et arbeid med å kalkulere arbeidskostnaden ved klærne de kjøper, og betale mer for varene slik at merprisen kan gå til høyere lønninger. Selskapet skal  ta kostnadsdekningen av egen profitt, ikke gjennom økte priser til forbrukerne.

Det er nesten for godt til å være sant, og det blir svært spennende å følge med, skritt for skritt, på hvordan H&M skal klare å omsette ord til handling.

H&M slår på stortrommen for sine pilotprosjekter ved tre fabrikker – en i Kambodsja og to i Bangladesh. Man kan trekke mye nyttig erfaring fra å jobbe med pilotprosjekter, og vi håper at den utlovede evalueringen etter det første året kan gi H&M verdifull innblikk i hvordan man kan bidra til økt fagorganisering og økte lønninger. Utfordringen er hvordan selskapet skal kunne overføre erfaringer fra et «drømmescenario» (tre fabrikker som ikke bare har forpliktet seg til samarbeid i fem år, men som også har hele sin produksjon etter oppdrag fra H&M) til en realitet der et mangfold av fabrikker hvor H&M bare er en av mange kjøpere og hvor behovet for stadig nye leverandører dykker opp.

Vi oppfordrer H&M til å utvide pilotprosjektet til å omfatte fabrikker hvor de har en mindre del av produksjonen, for eksempel 25-30 prosent. Først da vil selskapet kunne teste ut hvordan samarbeid med andre kleskjeder som produserer ved den samme fabrikken vil nå ønskede resultater.

Sist men ikke minst: I visjonen til H&Ms levelønnsstrategi står det: «A Fair Living Wage, covering workers basic needs, should be paid by all our commercial goods suppliers». Dette er ikke en visjon om en levelønn for arbeiderne i egen leverandørkjede, men en visjon om at lønna skal dekke grunnleggende behov. Visjonen framstår som en avspeiling av H&Ms etiske retningslinjer som sier at lønna som et minimum skal ligge på minstelønnsnivå eller bestemmes gjennom kollektive forhandlinger. H&M burde, for å snakke i klateksst til omverden om sine økte ambisjoner i lønnspørsmålet, ikke bare lage en ny visjon og etiske retningslinjer som snakker klart om en levelønn, men også endre strategien og komme med konkrete tiltak som enda klarere viser at man har slått inn på nye veier.

Framtiden i våre hender er avventende optimistiske til H&Ms endrede kurs. Det store spørsmålet blir likevel hengende i luften: Vil det på kort og lang sikt vil gi tekstilarbeiderne mer i lønningsposen?


Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler