Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Tolv år igjen med norsk klimabudsjett

Hvis alle mennesker i verden slapp ut like mye karbon som en gjennomsnittlig norsk innbygger, ville vi brukt opp karbonbudsjettet vårt om 12 år, viser Framtiden i våre henders beregning.
Et kinesisk kullkraftverk utenfor Hongkong. Må kullet eller olja bli liggende? Foto: Sigurd Jorde
Et kinesisk kullkraftverk utenfor Hongkong. Må kullet eller olja bli liggende? Foto: Sigurd Jorde
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Hvis alle mennesker i verden slapp ut like mye karbon som en gjennomsnittlig norsk innbygger, ville vi brukt opp karbonbudsjettet vårt om 12 år, viser Framtiden i våre henders beregning.

Karbonbudsjettet er ifølge den siste rapporten fra FNs klimapanel på bare 990 milliarder tonn karbondioksid. Det utgjør grensen for hva vi kan bruke av fossil olje, kull og gass før vi når smerteterskelen på to graders global oppvarming. Selv om verdens ledere ikke har blitt enige om noen bindende global klimaavtale, er de enige om at vi stanse temperaturstigningen til under 2 grader. Her hjemme har Stortinget og regjeringen sluttet seg til samme mål.

Åtte eller 90 år igjen?

Et budsjett på 990 milliarder tonn vil rekke i ca 30 år, hvis de globale utslippene av CO2 stabiliseres på dagens nivå. Men regner vi inn at utslippene vokser fra år til år, har vi bare 20 år igjen før budsjettet er brukt opp. Utslippene har i gjennomsnitt vokst med 3 prosent i året det siste tiåret.

Med et norsk forbruk vil budsjettet bare vare i ca 13 år, viser våre beregninger. Tallene i klimabudsjettet er allerede ett år gamle, og trekker vi fra et år får vi tolv år igjen. Norske innbyggere slipper i snitt ut 10,5 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger per år. Til sammenlikning slipper svenskene ut nesten halvparten , og deres forbruk ville gitt litt under 25 år. Hadde vi alle levd som i India med 1,64 tonn CO2 per person, ville budsjettet rukket for 90 år. Verst ut kommer USA, som ville gitt oss 8 år igjen før karbonbudsjettet var tømt.

Et budsjett for klimaet

Begrepet karbonbudsjett har fått økt omtale de siste to årene, og er en måte å illustrere hvor liten tid vi har til å stanse klimaendringene. I de internasjonale klimaforhandlingene har man diskutert prosentvise utslippskutt.

Hvis man i stedet gir et tall for hvor mye vi kan bruke, kan det føre til en diskusjon om hvem som skal få bruke opp resten, og hvor lang tid vi ønsker å bruke på å omstille oss til et karbonfritt samfunn. Tallet er ifølge den siste FN-rapporten 270 milliarder tonn karbon, som tilsvarer 990 milliarder tonn karbondioksid.

Beregningene over viser hvor kort tid vi har på skiftet fra fossil til fornybar energi. Hvis vi derimot klarer å snu veksten i utslipp til en rask reduksjon, vil vi derimot spare fossil energi i flere tiår, og til kommende generasjoner. En rask reduksjon i de rike landene, som Norge eller USA, vil også gi rom for at fattige land kan bruke egne fossile ressurser til egen utvikling.

Kontroversielt tall

FN-rapportens anslag på karbonbudsjett gir klimaforhandlingene en ny vri, men er samtidig kontroversielt. Tallene var den siste detaljen som kom på plass etter timer med opphetet diskusjon, før IPCC-rapporten ble lansert i Stockholm i slutten av september. Noen av delegatene mener tallet kan bidra til fortgang i prosessen, mens andre frykter det kan få forhandlingene til å kollapse.

Slik ser regnestykket ut

Ifølge FNs siste klimarapport mener forskerne at en økning på 1000 milliarder tonn (Gigatonn – Gt) karbon i atmosfæren fra førindustriell tid, vil gi to graders temperaturøkning. Når man legger til andre kilder for oppvarming, som sot og metan, reduseres «budsjettet» til 800 Gt karbon. Når vi trekker fra utslippene av karbon fram til i dag, til sammen 530 Gt, gjenstår et budsjett på 270 milliarder tonn. Det tilsvarer 990 milliarder tonn CO2, som er den vanlige enheten å bruke for klimautslipp.

I 2012 ble det sluppet ut 31,6 Gt CO2 samlet for hele verden. Utslippene blir større for hvert år, og har som nevnt vokst med 3 prosent i snitt de siste årene. Hvis vi derimot klarer å stanse veksten, og senke utslippene med 2 prosent i året, varer budsjettet til 2048. En reduksjon på 3,5 prosent i året betyr at vi fortsatt kan bruke fossil energi til 2090. Jo lengre vi venter, jo raskere må vi venne oss av med fossil energi.

To graders smerteterskel

Smerteterskelen for hva naturen kan tåle før klimaendringene kommer ut av kontroll er ifølge forskerne 2 graders økt gjennomsnittstemperatur. Mer enn to grader kan bli svært alvorlig. Med noen få unntak har alle verdens land sluttet opp om togradersmålet, om å unngå en oppvarming høyere enn 2 grader. Norges nye regjering har lovet å styre etter samme mål, som står nedfelt i klimaforliket på Stortinget.

Du kan lese mer om klimabudsjettet her.

Merk: Vi regner med forbrenning av fossilt karbon med såkalt karbonlagring. Med karbonlagring kan man forbrenne kull, olje og gass uten at det skaper klimautslipp. Det finnes flere prøveprosjekter i verden men ingen anlegg med karbonfangst i vanlig drift for øyeblikket.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -