Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Norges kritikkverdige investeringer i Borneos kullgruver

Over 18 milliarder av den norske oljeformuen investeres i selskaper med kullgruver i Indonesia. Landets kullproduksjon er firedoblet på 10 år, på bekostning av miljø, matjord og utvikling, viser en undersøkelse fra Framtiden i våre hender.
Ibu Dewa Jati står og ser på kullgruven som forsyner seg av åkerlappene til landsbyen Kerta Buana på Borneo. Foto: Sigurd Jorde
Ibu Dewa Jati står og ser på kullgruven som forsyner seg av åkerlappene til landsbyen Kerta Buana på Borneo. Foto: Sigurd Jorde
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Over 18 milliarder av den norske oljeformuen investeres i selskaper med kullgruver i Indonesia. Landets kullproduksjon er firedoblet på 10 år, på bekostning av miljø, matjord og utvikling, viser en undersøkelse fra Framtiden i våre hender.


Klikk for større bilde
Indonesiske kullselskaper og deres internasjonale investorer har opplevd et lite eventyr de siste ti årene. Landet har økt sin kullproduksjon fra 100-400 millioner tonn i året, og blitt verdens største eksportør av kull.

Norges Bank vil tjene penger på denne veksten, og har kjøpt aksjer for Oljefondet i til sammen 17 indonesiske og internasjonale selskaper aktive i gruvedriften i Kalimantan (Borneo) og Sumatra. Framtiden i våre henders gjennomgang av gruveindustrien i landet avdekker at Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland – SPU):
  • har investert 66 millioner i seks indonesiske kullselskap, som driver til sammen 26 kullgruver. Fire av gruveselskapene kom inn i Oljefondets portefølje så sent som i 2012.
  • har investert 1,2 milliarder i en tinnprodusent, et sementselskap, et investeringsselskap og en traktorprodusent som alle har investert i kull, og eier 9 kullgruver og gruvekonsesjoner i Indonesia.
  • har investert 17 milliarder i 7 internasjonale gruveselskap med 13 gruver og konsesjoner i Indonesia.

Framtiden i våre hender har undersøkt samtlige kullselskaper og identifisert 48 kullgruver og konsesjoner. Du finner gruvene plottet inn på kartet i bunnen av saken.

Du kan lese hele notatet her: pdf Kull og klima i Kalimantan – Arbeidsnotat nr 4-2013

Konflikt med lokalbefolkning

Framtiden i våre hender har besøkt kullgruvene i Kalimantan og intervjuet miljøorganisasjoner og lokalbefolkning som lever med kullgruvene noen få meter fra sine hjem.

Områder som tilsvarer 1/3 av Øst-Kalimantan og 1/3 av Sør-Kalimantan er delt ut av myndighetene gjennom over 1500 gruvetillatelser. Konsekvensene for lokalbefolkningen er store.


Klikk for større bilde
Landsbyene mister matjord og drikkevann, ofte uten å få tilstrekkelig kompensasjon eller få nok kunnskap om de langsiktige konsekvensene av inngrepene i landbruk og natur. Oppkjøp av jord skaper konflikter mellom innbyggere, selskaper og lokale myndigheter. Politi og militære beskytter selskapene mot innbyggernes protester. De store inntektene fra kullet kommer i liten grad befolkningen til gode i form av varige arbeidsplasser eller utvikling. Derimot bidrar kullselskapene til omfattende korrupsjon av lokale myndigheter, ifølge organisasjoner og uavhengige kritikere som Framtiden i våre hender har intervjuet i Indonesia.

– Kullgruveselskapene i Indonesia har stor negativt påvirkning, på grunn av korrupsjon, mangel på kontroll og opprettholdelse av loven. Det finnes ingen god gruvepraksis i Indonesia, slår Andrie Wijaya fra organisasjonen JATAM fast.

– I gruveindustrien får befolkningen støv og skitt, mens arbeiderne og lederne får fordelene, oppsummerer en professor ved Universitetet i Banjarbaru sin studie av gruveindustrien i Sør-Kalimantan.

Oljefondets klimaveddemål

Framtiden i våre hender har tidligere avdekket hvordan Oljefondet eier aksjer i olje- og kullselskaper som sitter på ressurser i fossil energi som overskrider hva som kan utvinnes før de internasjonale klimamålene brytes. Over 2/3 av verdens kjente ressurser av olje, kull og gass må bli liggende i bakken hvis togradersmålet skal oppfylles.

Oljefondets investeringer i indonesisk kull, hvor 4 av investeringene ble gjennomført 2012, viser at fondet går på tvers av en viktig trend innen internasjonal finans. Flere viktige aktører har nå begynt å advare mot «karbonboblen» som ligger i at investeringer i fossil energi, og særlig kull, vil bli verdiløse den dagen en omfattende klimaavtale trår i kraft. I Norge har Storebrand nylig solgt seg ut av 19 kull- og tjæresandselskaper på dette grunnlaget.

Investeringene i kull er dermed en gambling med at de internasjonale klimaforhandlingene ikke vil oppnå noen ny og effektiv klimaavtale.

Kull eller norsk olje?

Tilhengerne av fortsatt norsk oljeutvinning på norsk sokkel har argumentert med at verden trenger norsk olje, fordi alternativet er et større forbruk av kull. Paradoksalt nok ble 33 millioner av oljefortjenesten i fjor investert i fire nye kullselskap: Adaro Energy, Bukit Asam, Indika Energy, og Indo Tambangraya Megah. De to første planlegger begge en tilnærmet dobling av produksjonen de neste årene.




Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -