Grønnblå regjering?

De fire grønne partiene, KrF, V, SV og De Grønne, har totalt sett fått fire nye mandater på Stortinget, og har nå til sammen 27. Erfaringene viser at til tross for få mandater, så har miljøopposisjonen, både i regjeringen og på Stortinget bidratt til å dra påvirke politikken i miljøvennlig retning.

Høyres Nikolai Astrup hevder at de har en bedre miljøpolitikk enn de rødgrønne. En av Høyres fanesaker har dessuten vært teknologisatsing og mer penger til miljøfond, og dette lover godt.

Det er gledelig at vi har fått et nytt grønt parti på Stortinget. Gratulerer til MDG – med 2,8 prosent og Rasmus Hansson på tinget! Jeg er spent på om de vil klare å påvirke de tre grå partiene Ap, Frp og H til å skaffe seg en bedre miljøpolitikk, og ikke minst om de greier å presse miljøpolitikken til nye høyder.

Jeg gleder meg også over at de rødgrønnes miljøalibi, SV, endte over sperregrensen, og at vi dermed fikk  inn syv forkjempere for miljø og solidaritet på tinget. De trengs! SV ble mer og mer alene som miljøopposisjon i Stoltenberg-regjeringen, særlig etter at Senterpartiet satte Ola Borten Moe til å styre olje- og energipolitikken. At han nå mister den posisjonen er verdt å glede seg over, i hvert fall kan vi glede oss inntil en ny (og kanskje ikke særlig bedre) mann eller kvinne tar plass i den mektige ministerstolen.

Vi i miljøbevegelsen forventer mer: Både KrF og V, og ikke minst Høyres Nikolai Astrup hevder at de har en bedre miljøpolitikk enn de rødgrønne. En av Høyres fanesaker har dessuten vært teknologisatsing og mer penger til miljøfond, og dette lover godt.  Skal de reelle klimagassutslippene i Norge gå raskt nedover de neste fire årene, forventer må jeg at de sørger for målrettede og nye tiltak som går lenger enn det de gikk inn for i klimaforliket. Frp har signalisert at de nå støtter klimaforliket, og jeg håper de vil støtte nye og flere fremtidsrettede tiltak som kutter utslipp og gjør Norge mindre avhengig av olje.  

Jeg tipper at oljefondet blir en het sak. Frp vil bruke mer av fondet – hovedsakelig til miljøskadelige formål i Norge, mens KrF og Venstre vil bruke mer til miljø-investeringer i utlandet. Hvordan de skal kunne enes er ikke lett å se, men jeg har et forslag: Start nedsalget av aksjer i olje, kull og gass. Det minsker AS Norges oljeavhengighet, og om Frp insisterer på å bygge flere veier i Norge, må Solbergs regjering samtidig sørge for at fondet kjøper seg kraftig opp i vindmølleparker, solfangeranlegg og annen fornybar virksomhet ute.

Det er dessuten håp om at de vil jobbe for mer rettferdige handelsvilkår, som kan åpne for at afrikanske land får reelle muligheter til å konkurrere både internasjonalt og i Norge. Det vil innebære endringer i landbrukspolitikken her hjemme, men kan gjøres på en måte som ikke river bort grunnlaget for et bærekraftig landbruk i Norge.

Jeg har stor tro på at regjeringen Solberg sørger for å gjøre Norge mindre avhengig av olje og gass. Tradisjonelt har det vært sterke koblinger mellom oljeindustriens fagforeninger, sentrale Ap-politikere, oljeselskapene og deres lobbyorganisasjoner. Det bør derfor være lettere for en borgerlig regjering å svekke disse sterke koblingene, og ikke gi oljesektoren for mye innflytelse. Bare da kan slik at landet vårt begynner å styre i retning av en fornybar energiframtid.

Jeg forventer også at en borgerlig regjering, som er glad i markedsbaserte løsninger, vil ta i bruk skattesystemet for å fremme en grønn omstilling. Grønne skattelettelser, som helt eller delvis oppveies av høyere pris på forurensning, er både smart og effektivt. Solberg bør redusere avgiftene på arbeidskraften, som jo er miljøvennlig, og dermed gi ytterligere drahjelp til et grønnere næringsliv.