Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Eplekrig på helsa løs

Apple lager små mesterverk av teknologi og underholdning. Men selskapet klarer ikke å unngå skandale og elendige arbeidsforhold på fabrikkene som lager telefonen. Framtiden i våre hender har besøkt en av byene hvor iPhone blir lagd; Shenzhen i Kina.
Boligblokkene inne på Foxconns fabrikk har høye gjerder på taket for å hindre selvmord. Foto: Sigurd Jorde
Boligblokkene inne på Foxconns fabrikk har høye gjerder på taket for å hindre selvmord. Foto: Sigurd Jorde
Apple lager små mesterverk av teknologi og underholdning. Men selskapet klarer ikke å unngå skandale og elendige arbeidsforhold på fabrikkene som lager telefonen. Framtiden i våre hender har besøkt en av byene hvor iPhone blir lagd; Shenzhen i Kina.

Den har et fengende navn og er med deg overalt; på jobb, reise eller fest. Den inneholder alle dine kolleger og venner og samler på bilder av familien din. Den vekker deg om morgenen, og får kanskje bli med opp i senga  når du tigger om fem minutter mer søvn. Ingen av dine eiendeler deltar så mye i ditt private liv som mobiltelefonen. Men hvor var telefonen før den ble din? Hvem lagde den?

Barnearbeid, lange arbeidsdager og timevis med overtid, arbeid 13 dager i strekk, monotone arbeidsoppgaver, høyt arbeidspress, trakassering fra sjefene, korte tissepauser, forbud mot å snakke sammen og lav lønn. Det er noen av klagemålene fra arbeiderne ved Foxconn-fabrikkene i Kina, gjengitt i rapporter og avisartikler de siste to årene. Den taiwanske elektronikkgiganten Foxconn produserer telefoner og nettbrett for blant andre Apple.

Arbeiderne utenfor Foxconn-fabrikken i Shenzhen bor tett, tjener dårlig og jobber lange dager. Foto: Sigurd JordeArbeiderne utenfor Foxconn-fabrikken i Shenzhen bor tett, tjener dårlig og jobber lange dager. Foto: Sigurd JordeEn kinesisk tolk og jeg befinner oss i et lite, tett befolket boligområde i Shenzhen, rett utenfor en av Foxconns megafabrikker i Kina. Vi forsøker å komme i prat med noen av arbeiderne, som blant annet lager iPhone eller iPad. Longhua-fabrikken har 240.000 ansatte, så det burde i utgangspunktet være lett å komme i prat med noen som lager produktene vi er så knyttet til.

Vi vandrer fram og tilbake i duskregnet, skjult av hver vår paraply, og forsøker å komme litt tilfeldig i prat med Foxconn-arbeidere på vei til lunsj. Det går trått. Foxconn-arbeidere har fått beskjed om ikke å snakke med media, og tolken er forsiktig og nøye med hvem han vil ta kontakt med. I Kina snakker man ikke fritt. Jeg er likevel usikker på om mine litt naive spørsmål vil vekke harme hos kinesisk sikkerhetspoliti, hvis de faktisk bryr seg om hva vi gjør.

Ingen framtid i Foxconn
– Er du fornøyd med jobben din?

Vi stopper en ung mann med «Foxconn» på jakka, og forsøker med et åpent og positivt spørsmål, og ser hvor det bærer.

– Jeg vil bytte jobb. Det er ingen framtid i dette.

Han er nå 24 år gammel og har flyttet til Shenzhen fra Anhui-provinsen, hvor han ble vervet til Foxconn på skolen. Lønna er lav i forhold til utgiftene her i byen, arbeidet er kjedelig og han har lite til overs for arbeidslederne. Han haster videre i regnet.

– Er du stolt av å jobbe for Foxconn.

– Nei. Dette gjør jeg kun for pengene, for å overleve. Jeg vil lære håndverket og komme meg videre, sier neste arbeider vi får tak i.

Den neste vi snakker med jobber med å kontrollere skjermene til iPhone, et slitsomt arbeid med høyt arbeidstempo. I likhet med de fleste arbeiderne er han ung, 23 år, og har nylig flyttet til Shenzhen fra Hunan-provinsen. Jobbannonsen på internett så interessant ut, men nå er han ikke spesielt imponert over jobben. I det siste har de redusert overtidsjobbing, så lønna har blitt svært lav, litt over 2000 kroner i måneden.

– Han ville ikke si så mye på grunn av egen sikkerhet, forteller tolken etterpå. – Jeg lovte at vi ikke drev med etterforskning.

Shenzhen ble i 1980 erklært som Kinas første «spesielle økonomiske sone» og var da en fiskelandsby med noen få tusen innbyggere på grensen til det britisk styrte Hongkong. På tre tiår har befolkningen vokst til rundt 15 millioner innbyggere (anslagene varierer), de fleste unge innflyttere som jobber i industrien. Shenzhen var Kinas første forsøk på moderne kapitalisme. Her vokste det fram en kapitalisme i sin råeste form, med liten respekt for lover og regler, grov utbytting av arbeidskraft og en eksplosiv vekst i økonomi og arbeidskraft. I dag er situasjonen mer stabil, og lønningene høyere enn i innlandet.

Fra samlebånd til spillehallene
En jevn strøm av rapporter og reportasjer fra Kina tyder på at arbeiderne som lager delene og setter sammen mobiltelefonen din har en skikkelig dårlig dag på jobben. Hver dag, seks dager i uka.

Foxconn har over 1 million ansatte, de aller fleste i Kina. Foxconn er mest kjent for å lage iPhone og iPad, men produserer også for Acer, Amazon (Kindle), Cisco, Dell, HP, Microsoft, Nintendo, Nokia, Sony og Toshiba.

Alle de seks arbeiderne vi snakker med utenfor Longhua-fabrikken i Shenzhen er mellom 22 og 25 år, og med ett unntak har de flyttet fra innlandet til kysten for å finne jobb. Ingen har jobbet ved fabrikken i mer enn to år. De ønsker seg mer overtid, fordi grunnlønna ikke strekker til. Både Foxconn og Apple har lovet å redusere bruken av overtid, etter avsløringer ulovlig mye overtid ved de kinesiske fabrikkene. Arbeidsuka er på seks dager, med 8-10 timer om dagen.

Boligblokkene på 10 og 15 etasjer står med 1-2 meters avstand, og to naboer kunne tatt hverandre i hånda hvis gitrene kunne åpnes. Mengden klær som henger til tørk og lufting i vinduene tyder på at folk bor tett. Inne på fabrikkområdet bor man flere på hvert rom.

I første etasje ligger spillehallene i hver annen blokk. Etter en dag ved samlebåndet, bøyd over en telefon eller datamaskin, sitter arbeiderne igjen i rad ved siden av hverandre med ansiktet vendt mot hver sin skjerm. Der møtes de i spillenes verden, heller enn ansikt til ansikt.

Bedre enn landsbygda
Arbeiderne som lager telefonene våre er ikke alle viljeløse ofre. Hver og en av arbeiderne har selv tatt et valg om å reise til byen for å skape en framtid som er bedre enn forholdene de har vokst opp under på landsbygda.

– Ja, jeg liker jobben min!

En kvinne på 25 år fra Hunan-provinsen er et smilende unntak fra de andre arbeiderne vi snakker med; blid, fornøyd og jobber bare fem dager i uka (mot normalt seks). Hun er også den eneste som har kommet seg opp fra produksjonsgulvet og jobber med å kjøpe inn råvarer til Foxconn.
I en større sammenheng er hun likevel et unntak. Foxconn opplever stor gjennomstrømming av arbeidere, opp mot halvparten av arbeiderne slutter hvert år.  Arbeiderne tjener mer penger enn de gjør på landsbygda, men oppdager at Foxconn ikke er et godt karrierevalg hvis de skal oppnå sine framtidsdrømmer.

Gjerdene på taket
Taket av Foxconns fabrikk- og boligblokker i Shenzhen er omgitt av høye nettinggjerder, godt synlig fra gateplan. Gjerdene ble satt opp som tiltak for å stanse en bølge av selvmord i 2010. Til sammen 18 Foxconn-arbeidere døde i løpet av 2010 , mange etter å ha hoppet fra taket av boligkompleksene.

Selvmordene bidro til at flere organisasjoner, blant disse Sacom, vendte oppmerksomheten mot arbeidsforholdene ved Foxconn og mot produktene som arbeiderne laget: iPhone.

Sacom – Students and Scholars Against Corporate Misbehavior – er en liten Hongkongbasert organisasjon med to ansatte. Med et godt nettverk av forskere og studenter og en jevn strøm av kritiske rapporter har de skapt internasjonale overskrifter de siste årene. I et lite og overfylt kontor i Hongkong, noen mil sør for Shenzhen, forteller Debby Chan om hvordan Sacom tok opp kampen mot Apple og Foxconn:

– Tian Yu var 17 år da hun hoppet fra taket av boligkomplekset, og overlevde. Hun hadde da jobbet ved Foxconn i bare en måned, forteller Debby Chan. Tian Yu jobbet med å sjekke skjermene til iPhone.

– Jobben ved Foxconn var hennes første jobb. Hun hadde lang reisevei fra landsbyen sin, og kom til Foxconn hvor hun ikke kjente noen, bortsett fra en kusine. Kusinen klarte hun aldri å finne, blant en halv million andre ansatte. På jobben ble hun beskyldt for å forsinke arbeidet og kritisert for å gjøre feil. Etter en måneds arbeid fikk hun ikke utbetalt lønn, og brukte en dag på å forsøke å finne noen som kunne oppklare hvor lønna var blitt av.

Summen av ydmykelse ga Tian Yu en impuls til å hoppe fra taket. Hun overlevde, men ble lam fra livet og ned. Oppmerksomhet og støtte utenfra sikret henne medisinsk hjelp fra Foxconn.

Foxconn og Apple brukte lang tid på å ta selvmordene alvorlig, men ble tvunget til å ta grep. Gjerdene var et av de første tiltakene. Foxconn innførte etter hvert forsøkte tiltak som økte lønninger og sosiale programmer. Samfunnsansvarsrapporten fra 2010 beskriver et av mange slike tiltak; en tale- og debattkonkurranse med tema: «Jeg elsker bedriften min – bedriften elsker meg».

Nye løfter i 2012
Etter selvmordene kom organisasjoner og kampanjer som Sacom, China Labour Watch og Make IT Fair med stadig nye avsløringer om elendige arbeidsforhold, lave lønninger og ekstrem bruk av overtid. Presset mot Apple økte, og i januar 2012 valgte selskapet å melde seg inn i Fair Labour Association, en organisasjon som skulle gjennomføre uavhengige evalueringer av Apples leverandører, inkludert Foxconn. Tidligere svarte Apple bare unntaksvis på kritikk, men i 2012 skulle alt bli bedre.

Organisasjonene vi snakker med i Hongkong er ikke imponerte over innsatsen. Fair Labour Association leverte en drepende rapport i april og en rapport i august som konkluderte med framgang, en konklusjon som siden ble dradd i tvil av nye aktører.

Debby Chan i Sacom lanserte selv tre studier i løpet av 2012, basert på intervjuer med arbeidere i Zhengzhou, Shenzhen og Shanghai. De avdekket at arbeiderne ble advart mot å snakke med forskere og journalister. Videre kritiserte Sacom bedriftsstyrte fagforeninger, massiv og ofte ubetalt overtid, lave grunnlønninger, studenter som ble presset til å jobbe for Foxconn og trakassering av arbeidere.

Høsten 2012 kastet internasjonale media seg over Apple og Foxconn. 12. september lanserte Apple sin siste stolthet, iPhone5. Noen knappe uker etter raknet Apples nye image: gatekamper ved en Foxconn fabrikk i Taiyuan mellom 2000 arbeidere og opprørspoliti og spontanstreik fra 3-4000 iphone-arbeidere i Zhengzhou. En kinesisk journalist tok jobb ved Foxconn, og skildret etterpå elendige boforhold, svært tungt og monotont arbeid, lange arbeidsdager, tvungen overtid og hensynsløse sjefer. En annen Foxconn-fabrikk brukte skoleelever som ekstrabemanning for å klare de store ordrene av iPhone. Elevene måtte jobbe for Foxconn hvis de skulle få godkjent utdanningen.

Eplesanking i Kowloon Tong
Flere hundre mennesker står i kø for å sikre seg den siste Apple-telefonen i Hongkong. Foto: Sigurd JordeFlere hundre mennesker står i kø for å sikre seg den siste Apple-telefonen i Hongkong. Foto: Sigurd JordeVi i Vesten er ikke alene om å beundre iPhone. Rundt 300 mennesker danner en kø i et kjøpesenter i Kowloon Tong i Hongkong. Den starter foran en Apple-butikk, går rundt et atrium, før den slår krøll tre ganger for å få plass til nye som slutter seg til køen. De står i kø for å få kjøpt en iPhone 5. Butikkpersonalet sier de har gått tom, men køen blir stående.

Kontrasten mellom de tettpakkede fabrikkområdene i Shenzhen og det glatte kjøpesenteret i Hongkong er enorm, både visuelt og økonomisk. Moralske dilemma ser ikke ut til å hindre kundene, verken i Hongkong eller ellers i Kina, eller her hjemme. Apple Norge skryter av hvordan selskapet har solgt to millioner iPhone 5 i Kina første helg den var i salg.  Det er varslet en tredje butikk i Hongkong for å dekke etterspørselen.

Like stor er kontrasten mellom løftene om forbedring, og de mange avsløringene om Apple og Foxconns utover høsten. Trolig er Apples markedsmodell en årsak til at løftene ikke ble oppfylt. Apples utrolige vekst skyldes ikke bare gode og banebrytende telefoner, men deres forretningsmodell. Den nyeste telefonmodellen omgis med mystikk og hemmelighold, før en kryptisk pressemeldinger varsler at noe nytt er på vei. Massiv mediedekning av lanseringen og lange køer – som denne i Hongkong – skaper en «hype» rundt telefonen, med påfølgende rekordsalg og bratt stigning i aksjekursen. Denne strategien har en kostand som arbeiderne betaler prisen for.

– Arbeidere vi intervjuet ved fabrikken i Zhengzhou som lager iPhone fortalte oss at de før august hadde for lite arbeid. Grunnlønna er lav, og mangelen på overtid gjorde at de fikk veldig dårlig råd, forteller Debby Chan ved Sacom.

– Så plutselig i oktober fikk de masse å gjøre og over 100 timer overtid på kort tid.  

Apple kunne startet produksjonen flere måneder i forveien og lagt telefonen på lager. Men Apple vil ha korteste mulig tid fra produksjon til salg og minst mulig lagertid for varene. Det hindrer muligheten for kopiering av teknologien i telefonen.

– Jeg tror ikke produksjonskostnaden betyr mye for Apple, sier Debby Chan.

Eplehøst i media
For Apple blir arbeiderne en detalj sammenliknet med aksjekursen og krigen mot konkurrentene. Media er en god hjelper. I løpet av 2012 ble ordet iPhone omtalt 2907 ganger i norske aviser. Mens Apple ble omtalt 1856 ganger, fikk konkurrenten Samsung halvparten så mye oppmerksomhet, omtalt 896 ganger. Apple var i 2012 verdens mest verdifulle selskap. På toppen 21. september 2012 var selskapet verdt 668 milliarder dollar, eller 3833 milliarder kroner.  Etter dette har aksjekursen svingt mye.

Apple var den mest lønnsomme enkeltinvesteringen for Oljefondet i 2011. Fondet hadde ved utgangen av 2011 16 milliarder kroner investert i selskapet, det økte til 20,7 milliarder ved utgangen av 2012. Oljefondet har også investert over 2,2 milliarder i Foxconn og moderselskapet Hon Hai Precision Industry Co Ltd.

Størrelsen på Apples ordrer til underleverandører skaper et rush av bedrifter som ønsker å produsere for Apple. Men fortjenesten er liten; Apple har makt til å presse prisene langt ned, så den eneste måten leverandørene kan skape fortjeneste er ved å skvise arbeiderne.

Produksjonen flytter innenlands
Foxconn har klart å vokse seg store som leverandør for flere og konkurrerende elektronikkmerkevarer. Nå vil de ut i verden. De har allerede fabrikker i Brasil, Tsjekkia og India.  Det går rykter om at de skal etablere seg i USA.  Målet er å vokse seg dobbelt så store og bli en av verdens 20 største bedrifter.  

Men Foxconn flytter på seg også inne i Kina. Shenzhen har vært tyngdepunktet for Foxconn og produksjonen av iPhone. Alle protestene i høst kom fra nye fabrikker i innlandet. Provinsmyndighetene overgår hverandre i å tilby gode betingelser for å sikre at Foxconn legger en fabrikk i deres provins. Foxconn på sin side tilbyr et stort antall arbeidsplasser; provinsmyndighetene tilbyr lav minstelønn, lave avgifter og land eller fabrikklokaler. I Chengdu har Foxconn nå en fabrikk med 164.000 ansatte , i Zhengzhou er det 180.000 , i Taiyuan jobber 79.000. Foxconn er også i ferd med å «ansette» 30.000 roboter, med kallenavnet «Foxbots».

– For Foxconn er det ikke mulig å ekspandere ved kysten, sier Ken Tze, sosiolog ved Polytechnic of Hong Kong, og en av akademikerne knytte til Sacom.  Han peker på stigende lønninger som den viktigste faktoren.

– Foxconn kan betale lavere lønninger i innlandet, hvor levekostnadene er lavere. De sier selv at de flytter for å gi arbeiderne kortere reisevei til hjemstedet. Men arbeiderne har knapt ferie og fritid, og reiseveien i innlandet kan fortsatt strekke seg over en dag.

Ut i verden
Bak Apples sin skinnende fasade sitter millioner av kinesiske arbeidere bøyd over produktene, dag etter dag. Hver gang Apple lanserer et nytt produkt, får de et lite helvete på jobb. Prisen du betaler for en ny telefon er  subsidiert av en arbeidere med såre øyne og stiv rygg etter timevis ved samlebåndet, med en gneldrende sjef, høyt arbeidstempo, arbeid i helg og ferie og hundre timer overtid på noen hektiske uker.

Apple og Foxconn har satt standard for gode produkter. Som verdens mest verdifulle selskap – og med en enorm tilhengerskare – kunne Apple også satt standard for arbeidsforhold og lønn for en hel elektronikkbransje. Hvis telefonprodusentene hadde konkurrert seg i mellom på etikk og gode arbeidsforhold, kunne arbeiderne som lager telefonen din fått en langt bedre framtid. Telefonen din ville kostet noen hundre kroner ekstra. Er det en pris du er villig til å betale?

Kort tid etter at denne artikkelen ble skrevet, avslørte en granskning gjennomført av Apple 106 tilfeller av barnearbeid hos underleverandørene i løpet av 2012.

Les også undersaken: Er Apple verre enn konkurrentene?

Våre tidligere artikler om tema:

Nye avsløringer om iPhone 5.
Den skjulte prisen av iPad 3.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler