Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Avfallsrekorder, er de kommet for å bli?

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har lagt frem en ny strategi for avfallshåndtering. Dette skjedde på Fretex i Oslo, hvor ministeren for anledningen hadde kjøpt seg en dress til 150 kroner. Ministerens brune dress satt som et skudd. Men strategien gjør nok ikke det.
Bård Vegar Solhjells Fretex-dress sitter som et skudd. (Foto: Miljøverndepartementet)
Bård Vegar Solhjells Fretex-dress sitter som et skudd. (Foto: Miljøverndepartementet)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har lagt frem en ny strategi for avfallshåndtering. Dette skjedde på Fretex i Oslo, hvor ministeren for anledningen hadde kjøpt seg en dress til 150 kroner. Ministerens brune dress satt som et skudd. Men strategien gjør nok ikke det.

Det var mandag 5. august Solhjell lanserte tiltak for redusert matavfall, mer innsamling av plast, tekstiler og elektronisk avfall. Samtidig skal det utredes en returordning for båter. Bra tema! Men tiltakene som foreslås er ikke overbevisende nok.

I Norge kaster vi enorme mengder mat, og økningen formidabel. For å møte dette skal ministeren opprette et samarbeidsorgan med aktørene i bransjen. Det er fint, men jeg er usikker på om det er nok til å få ned omfanget av matkasting.

Det er gjort noen enkle undersøkelser som tyder på at mesteparten av maten som kastes kommer fra forbrukerne. Det er nok sannsynlig, men vi skal heller ikke se bort fra at både matkjeder, produsenter og myndigheter profiterer på at mye mat blir betalt, fraktet hjem, lagret i skuffer og kjøleskap, og deretter kastet –uten å gå gjennom forbrukernes fordøyelsessystemer. Det er vel ikke helt opplagt at de samme aktørene plutselig nå skal bli veldig interessert i å løse dette «problemet» som de tjener gode penger på. Hva tjener de på at forbrukerne kjøper mindre fordi de vil kaste mindre mat?

Det er uansett svært bra at Oslos lenge varslede matsentral nå endelig åpnes. Her skal overskuddsmat fra butikker gis bort til sultne mennesker. Kanskje kommer det flere slike i andre byer.

Men det må gjøres mer med årsakene til at matavfallet oppstår. Hva med all reklamen for mat som vi forbrukere utsettes for? Hva med «tre for to»-tilbudene som lokker oss? Hva med jaget etter kunder som antas å være opptatt av store kvanta, lave priser og raske måltider? Konkurransen mellom de få kjedene som styrer det meste i Norge er på ingen måte preget av at matkvalitet er viktig.

Mat- og landbrukspolitikken i Norge handler dessuten i altfor stor grad om kvantitet og målpriser og for lite om kvalitet. Vi står overfor noen kulturelle og økonomiske krefter som må kraftig utfordres dersom ikke enda mer mat skal ende som søppel i årene fremover.

Det må sannsynligvis også svi mer i lommeboken å kaste mat. Mest for bransjen, men også litt for forbrukerne. Sofie-prisvinner Tristram Stuart kaller matkasting for intet mindre enn en global matkastingsskandale, noe han på fremragende vis utdyper i denne TED-talk videoen.

Den gamle ambisjonen om at avfallsmengdene i Norge skal øke vesentlig mindre enn verdiskapningen, har ikke blitt nådd. Avfallsmengdene setter jevnt over rekord i takt med BNP-veksten. Likevel slår strategien påfallende mange ganger fast at dette målet opprettholdes. Men med unntak om å redusere matsvinnet, er det forsvinnende få strategiske grep som tas for at vi skal kunne nå målet. Hvorfor vurderes ikke grønne skatter og avgifter som aktuelt virkemiddel for å kutte avfallsstrømmene? For eksempel må det bli billigere å reparere enn å kjøpe nytt.

Den nye strategien til Solhjell viderefører i stor grad de litt for slappe tiltakene knyttet til det giftige avfallet. Ordningene for å samle inn spesialavfall er fortsatt for tungvinte for flertallet av forbrukerne. De forstår i liten grad selv at dette resulterer i spredning av miljøgifter i naturen. Et stort problem er for eksempel at kasserte mobiler, stereoanlegg, småelektronikk og lignende ikke leveres tilbake. Slikt havner først  i skuffer og skap, og etter noe tid på dynga eller i forbrenningsanlegget, usortert. Det er ikke holdbart, og det trengs rett og slett med folkeopplysning for å øke bevisstheten hos Ola og Kari.

Et stort avfallsproblem vil dessuten oppstå i 2017, når FM-båndet skal legges ned i Norge, av grunner som ikke virker veldig presserende. Hva skal vi gjøre med alle de gamle radioene? Det dårligste forslaget er å sende det Afrika. Det er allerede nok farlig avfall fra Vesten som havner i land som ikke tar forsvarlig hånd om det. Les denne bloggen og bli opplyst. Enkelt og greit: Selvsagt må vi ta hånd om vårt eget livsfarlige avfall.


Solhjell avsluttet med å oppfordre de fremmøtte til å følge hans eksempel, og ikke forlate Fretex før de hadde kjøpt med seg noen nye brukte plagg. Jeg fulgte oppfordringen, og kom ut med brukt skjorte og bukse. Dette bidro både til litt mindre tekstilavfall, nye arbeidsplasser og til litt mer penger til trengende i Oslo. Dermed har strategien i hvert fall gitt noen resultater som ministeren kan ta æren for. Men om strategien kommer til å levere færre avfallsrekorder er jeg mer tvilende til.

Du kan lese flere av Arilds blogger her.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -