Ikke gull alt som glimrer
Denne rapporten tar for seg menneskerettighets- og miljørisiko i gruvesektoren i Latin-Amerika, med hovedfokus på fem ulike selskap hvor Statens Pensjonsfond Utland (SPU) er investert. Funnene tydeliggjør svakheter ved den etiske forvaltningen til SPU, både knyttet til NBIMs eierskapsutøvelse og til Etikkrådets mandat og utøvelse av dette.
Flere av Oljefondets gruveinvesteringer i Latin-Amerika er kontroversielle.
Av Håkon Fossmark Denne rapporten tar for seg menneskerettighets- og miljørisiko i gruvesektoren i Latin-Amerika, med hovedfokus på fem ulike selskap hvor Statens Pensjonsfond Utland (SPU) er investert. Funnene tydeliggjør svakheter ved den etiske forvaltningen til SPU, både knyttet til NBIMs eierskapsutøvelse og til Etikkrådets mandat og utøvelse av dette.
Framtiden i våre hender har sett nærmere på Goldcorps operasjoner ved Marlingruven i Guatemala og den nå nedlagte San Martín-gruven i Honduras, Tahoes operasjoner ved Escobal-gruven i Guatemala, Newmont og Compania Minas Buenaventura felles virksomhet ved Yanacocha-gruven i Peru, samt Anglo Gold Ashantis planlagte virksomhet ved La Colosa i Colombia. SPU hadde ved utgangen av 2012 investert i underkant av 3,9 milliarder norske kroner i disse selskapene. Mens det har vært mye fokus på Goldcorp og Marlingruven i norske medier, har de andre selskapenes virksomhet gått nærmest upåaktet hen. Rapporten viser at det er knyttet store miljø- og/eller menneskerettighetsutfordringer til driften hos samtlige ovennevnte gruveprosjekter, og at selskapene i liten grad viser evne og vilje til å hanskes med disse på en forsvarlig måte.
Du kan lese hele rapporten og se alle våre funn her!
Les også saken «Advarerer mot gruveselskaper»