
Et usolidarisk jordbruksoppgjør


Konikken har blant annet vært publisert i Adresseavisen og Dagsavisens meninger.no og er skrevet av seniorrådgiver Liv Thoring.
Norsk matproduksjon
Stortinget vedtok i fjor at norsk matproduksjon skal øke i takt med befolkningsveksten. Men tendensen går i motsatt retning. Det blir ikke produsert mer mat nå enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005. Grunnen er at det satses for ensidig på kjøtt- og melkeproduksjon. De store landbruksaktørene, Norges Bondelag, Norsk Landbrukssamvirke og Landbruksdepartementet, er alle enige om at økt kjøtt- og melkeproduksjon er veien å gå.Spiser menneskemat

Helse, klima og dyrevern
Kjøttproduksjonens klimaskader er svært grundig dokumentert, for eksempel i FNs Global Environment Outlook 2012. Den viser at verdikjeden for produksjon av husdyr står for mellom 18 og 25 prosent av de globale klimagassutslippene. Det er mer enn all transport til sammen – inkludert alle flyreiser. Å produsere ett kilogram storfekjøtt slipper ut like mye klimagasser som å kjøre over 250 kilometer med bil. Dessuten: Over 70 millioner dyr slaktes på samlebånd hvert år her i landet. Titusener dør under transport. Og vi spiser nesten dobbelt så mye kjøtt som Helsedirektoratet anbefaler.Viktigste klimatiltak
Å redusere kjøttforbruket er derfor det viktigste klimatiltaket vi forbrukere selv kan gjøre. Det er gratis, vi kan starte i dag, ingen dyre investeringer, og bonusen er bedre helse. Men Ola og Kari er blant verdens største forbrukere av kjøtt, og vi har doblet kjøttforbruket de siste femti årene. Dette har skjedd både på grunn av økt levestandard, og at bøndenes verdiskaping dumpes til spottpris på det norske markedet, for at vårt enorme kjøttforbruk skal økes ytterligere. Dette er bevisst landbrukspolitikk, og har negative konsekvenser for klima, dyr og folkehelse.Omlegging
Norsk landbrukspolitikk må legges om. For det første må graseterne spise gras og ikke menneskemat, og vi må produsere og spise mindre kjøtt og melk. I dag går ni av ti subsidiekroner til kjøtt- og melkebøndene. En større del av overføringene må gå til frukt- og grønnsaksdyrkere, slik at prisen på disse matvarene kommer gunstigere ut sammenliknet med kjøtt. Da blir det også mer attraktivt for bøndene å produsere disse matvarene. Neste års landbruksoppgjør må i langt større grad gjenspeile at Norge tar et globalt ansvar.
Framtiden i våre hender arbeider for å redusere produksjon og forbruk av kjøtt og andre animalske produkter for å minimere klimagassutslipp, sult, arealbeslag, vannforbruk, dyrs lidelser og presset på det biologiske mangfoldet.
Her kan du skrive under!

Bli med på tidenes klimadugnad!
Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.
Bli med!Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!