Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Elevenes favorittfag styres av kjøttbransjen

Hva ville folk sagt om oljeindustrien stod bak undervisningsmateriellet i naturfag, og lærte barna våre hvordan verden skal løse klimaproblemet?
Hva ville folk sagt om oljeindustrien stod bak undervisningsmateriellet i naturfag, og lærte barna våre hvordan verden skal løse klimaproblemet?

  • Innlegget har vært publisert i Utdanningsnytt og er skrevet av seniorrådgiver Liv Thoring.

I mangel av et godt, pedagogisk og nøytralt læreverk i faget «mat og helse», bruker 90 prosent av landets elever på mellomtrinnet et undervisningsopplegg produsert og utgitt av Opplysningskontoret for egg og kjøtt – kjøttbransjens eget reklamekontor.

Støtt kampanjen: Få kjøttbransjen ut av norsk skole!
Her kan du skrive under!


Kontorets formål er å øke omsetningen av egg og kjøtt, og et av de viktigste virkemidlene er å påvirke «skole og utdanning». Kontoret har så langt brukt over 18 millioner kroner på et komplett undervisningsopplegg med en kokebok, som elevene får til odel og eie, en lærerveiledning og dessuten egne skolesider på nettet. «Reklamekontoret for kjøtt» besøker i tillegg alle landets lærerhøyskoler, der det promoterer undervisningsopplegget og underviser fremtidens lærere som skal formidle matkunnskap til barn og unge. Skolene har også fått femti kroner per elev til innkjøp av kjøtt. Til høstens skolestart kommer kontoret med nye bøker for både mellom- og ungdomstrinnet. Kunnskapsdepartementet har applaudert tiltaket.

Når en sterk næringsaktør på denne måten får slippe til med gratis skolemateriell, stenges forlagene automatisk ute. Det blir ikke laget noe annet undervisningsopplegg med mindre staten støtter det økonomisk.

Av hensyn til miljøet må vi redusere kjøttforbruket. Kjøtt er den største klimasynderen vi forbrukere kan gjøre noe med, raskt og enkelt. Omkring 20 prosent av de samlede klimagassutslippene i verden kommer ifølge FN fra produksjon av kjøtt og andre dyreprodukter. Det er mer enn all transport til sammen – inkludert alle flyreiser. Å redusere kjøttforbruket er derfor er klimatiltak som monner, det er gratis, du kan starte i dag, det krever ingen dyre investeringer, og bonusen er bedre helse.

Dagens industrielle kjøttproduksjon innebærer at millioner av dyr lider seg gjennom livet, for at vi skal få så billig kjøtt som mulig. De nektes å gå ute og leve slik det er naturlig for dem. For eksempel holdes de fleste kyllinger tett i tett innestengt i produksjonshaller der det kan være 20 000 fugler under samme tak. Kyllingene vokser så fort at de får beinproblemer, selv om de ikke får leve mer enn fire uker. De siste tiårene har stadig flere norske melkekuer blitt holdt innestengt hele året, mange står fortsatt bundet på bås, og kalven tas fra dem rett etter fødselen.

Regjeringens to tunger. Vi spiser stadig mer kjøtt her i landet, slik Mat- og landbruksdepartementet har som mål. Forbruket er nå det dobbelte per person sammenliknet med for femti år siden. Vi er blant de innbyggerne i verden som spiser mest kjøtt. Det er forståelig når en kotelett i Norge i dag koster en sjettedel av det den kostet på 1980-tallet. Den lave kjøttprisen er mulig fordi kjøttprodusentene mottar det meste av landbrukssubsidiene. Frukt- og grøntprodusentene må nøye seg med en brøkdel i subsidier per gårdsbruk.

På den annen side sier Helsedirektoratet at vi må spise mindre kjøtt, fordi norske menn spiser mer enn det dobbelte av anbefalte kostholdsråd. Følgen er at stadig flere dør av livsstilssykdommer, og at hver sjette åtteåring er overvektig, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Kunnskap og vaner om bærekraftig, sunn og dyrevennlig mat må innarbeides tidlig i livet. Skolen har derfor en særlig viktig oppgave, både som formidler av kunnskap, og ved praktiske oppgaver å vise barna slike matretter.

Godkjenningsordningen for lærebøker ble opphevet i 2000. Skolene er etter dette ikke pålagt å kjøpe spesielle læreverk. Det er opp til dem hvordan de vil oppfylle læreplanene, og i siste instans er det opp til den enkelte lærer. Skolene har lite penger, og prioriterer de harde fagene: matte, norsk og engelsk. Praktisk-estetiske fag som mat og helse, blir ikke prioritert. Gratistilbud er derfor svært kjærkomment for en anstrengt skoleøkonomi. Her har «Reklamekontoret for kjøtt» – som en sterk næringsaktør – sett en nisje.

På «matprat.no» kan elevene lese følgende: «Mange tror at vi spiser mye kjøtt i Norge, men faktum er at vi spiser mindre enn de fleste andre europeiske land.» Under temaet kostråd knyttet til kjøtt, står det: «Ved å spise kjøtt vil kroppen få tilført næringsstoffer som bidrar til at hud, hår og negler tar seg best mulig ut, samt styrker immunforsvaret, opprettholder humøret og gir drivstoff til muskulaturen». Søker eleven på «vegetarisk» kommer det opp et bilde av kjøtt og kostråd knyttet til kjøtt, og søk på «dyrevelferd» gir ingen treff. Dette er langt fra nøytral informasjon.

Faget «mat og helse» slaktes i en evaluering. Kunnskapsdepartementet nedsatte selv en arbeidsgruppe for å evaluere de praktiske og estetiske fagene, og evalueringen forelå i 2011. Arbeidsgruppen observerte at bare 25 prosent av lærerne som underviser i faget «mat og helse» har utdannelse i faget. Norge er her dårligst av de nordiske landene. Tilbud og kurs innen de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningen er i fritt fall. Det skyldes både systemiske, økonomiske og faglige forhold.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen må rydde opp. Framtiden i våre hender, NOAH – for dyrs rettigheter og Dyrevernalliansen har nettopp startet en underskriftskampanje for å få satt en stopper for at en sterk næringsaktør som Opplysningskontoret for egg og kjøtt skal tillates å ha en megafon direkte inn i norske klasserom. Halvorsen må sørge for at elevene har et godt, nøytralt læreverk i faget mat og helse, der matens klima- og miljøpåvirkning innarbeides, og der dyrevelferd får en sentral plass. Gode, vegetariske matretter må utgjøre en vesentlig del av oppskriftene.


Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de 27.000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler