Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Oljeformuen investeres i klimakollaps

Norge eier nesten samtlige av verdens største olje-, kull- og gasselskap. Det betyr at god avkastningen på våre pensjonspenger, er avhengig av at klimapolitikken mislykkes.
Norge tjener penger på at det utvinnes mest mulig olje, kull og gass. (Foto: cypheroz/flickr)
Norge tjener penger på at det utvinnes mest mulig olje, kull og gass. (Foto: cypheroz/flickr)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Norge eier nesten samtlige av verdens største olje-, kull- og gasselskap. Det betyr at god avkastningen på våre pensjonspenger, er avhengig av at klimapolitikken mislykkes.


Så enkelt, og så tragisk er det. Når Finansdepartementet vurderer ulike investeringer for Oljefondet, har de ett hovedmål: Investeringen skal gi høyest mulig avkasting, til lav risiko. I fjor betydde det rekordstore investeringer i olje og kull. Framtiden i våre hender har studert oljefondets investeringer, og finner at oljefondet nå eier aksjer i 86 av de 100 største oljeselskapene, og 60 av de største kullselskapene i verden – målt etter deres påviste ressurser. I løpet av 2012 har fondet økt eierandelene i de fleste av disse selskapene, og verdiene står nå for 231 milliarder kroner – en fjerdedel av et norsk statsbudsjett.
    
Olje- og kullselskapene oljefondet er investert i, sitter på mer CO2, i form av kjente reserver enn det verden kan slippe ut dersom vi skal hindre en global oppvarming over to grader. Til sammen sitter selskapene Oljefondet har investert i på verdier, som dersom de blir realisert, vil medføre over hundre milliarder tonn større utslipp enn det togradersmålet tillater. Det betyr at oljefondet har investert i verdipapirer som ikke kan innløses. Det er denne risikoen vi omtaler som «karbonboblen».


 En vellykket klimapolitikk og fornybar energi i rask vekst kan gjøre kull- og oljereserver verdiløse. Strengere utslippsreguleringer og økte kostnader vil gjøre det dyrere å produsere og forbrenne olje, samtidig som fornybar energi vinner markedsandeler. I det øyeblikket aksjekursene for olje og kull stuper som følge av svekket etterspørsel og plutselig prisfall, er det for sent å selge seg ut uten store tap.

Skal investeringene derimot være vellykket, er forutsetningen at klimapolitikken mislykkes. Togradersmålet gis opp og oljealderen forlenges, med de dramatiske følger det vil ha for det globale klimaet.

Norge står med dagens innretning av oljefondet i en umulig spagat. Hvis fossilselskapene utvinner alt de eier, slik som oljefondet tilsynelatende gambler på, vil klima, miljø og mennesker tape. Hvis verdens beslutningstagere derimot sørger for å redusere utslippene i tråd med togradersmålet, vil de samme selskapene og deres aksjeeiere måtte ta store finansielle tap.

Man skulle tro løsningen på dette paradokset var åpenbar: Oljefondet må ut av olje og kull umiddelbart, og dreie investeringene inn i næringer som bygger opp under klimamålene våre. Hvorfor reagerer ikke Finansdepartementet? Det finnes bare et rasjonelt svar: De tror ikke på det. Den finansielle risikoen forbundet med en vellykket klimapolitikk anses som så liten at investeringer i kull og gass fremdeles regnes som sikre.

At finansspekulanter er trege i oppfattelsen når finansbobler bygger seg opp er knapt noen nyhet, men at norske politikere ikke korrigerer kursen når isfjellet nærmer seg, har konturene av en skandale. Hvor lenge skal Norges felles sparebøsse investeres i en bransje hvis overlevelse er avhengig av klimakollaps?

Klimahensyn skal være en viktig del av oljefondets ansvar, og årsrapporten fra 2012 viser hvordan det har solgt seg ut av 23 selskaper som er involvert i tropisk tømmer. Men undersøkelsen fra Framtiden i våre hender viser at klimahensynet ikke strekker seg til den største årsaken til klimaproblemene; verdens store forbruk av fossil energi. Oljefondet får sitt mandat fra Finansdepartementet. Departementet bidrar til å undergrave regjeringens eget klimamål om maks to graders temperaturøkning og blåser dermed opp karbonboblen.

Vi trenger en annen forvaltning av oljefondet, som tar innover seg den nye virkeligheten, og vrir investeringene fra fossil til ren industri, inkludert fornybar energi. Det er  fullt mulig uten å redusere kravene til avkastning. I 2012 var oljesektoren problematisk for oljefondet. Avkastningen var på bare 0,4 prosent ved årets slutt. Samtidig er veksten i fornybar energi som sol, formidabel. Nå vil de store solprodusentene at internasjonale pensjonsfond deltar i den energidugnaden. For å kutte de globale utslippene trenger vi en rask utbygging av fornybar energi som kan møte verdens voksende energibehov. Oljefondet kan spille en avgjørende rolle i denne utviklingen.

Denne kronikken har også stått på trykk i VG.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -