Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Oljefondet kjøper seg opp i olje og kull

Til tross for klimatrusselen og fall i aksjeverdien, kjøper Oljefondet seg kraftig opp i verdens største olje- og kullselskaper. Det viser en ny undersøkelse fra Framtiden i våre hender.
Oljefondet har kjøpt seg opp i flere gruveselskap, på tross av klimarisikoen ved slike investeringer. Gruveselskapet BHP Billiton er et av selskapene hvor Oljefondet eier aksjer. Foto: BHP Billiton (c)
Oljefondet har kjøpt seg opp i flere gruveselskap, på tross av klimarisikoen ved slike investeringer. Gruveselskapet BHP Billiton er et av selskapene hvor Oljefondet eier aksjer. Foto: BHP Billiton (c)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Til tross for klimatrusselen og fall i aksjeverdien, kjøper Oljefondet seg kraftig opp i verdens største olje- og kullselskaper. Det viser en ny undersøkelse fra Framtiden i våre hender.

(NB Tallene i denne saken er oppdatert i november 2013, se forklaring nederst)

Den siste årsrapporten viser at Oljefondet i 2012 har kjøpt flere aksjer i høyrisikable klimainvesteringer. Vår nye gjennomgang for 2012 viser at Oljefondet eier aksjer i 87 av de 100 største oljeselskapene og 61 av de 100 største kullselskapene i verden – målt etter deres påviste karbonressurser. I løpet av 2012 har Oljefondet økt eierandelen i flertallet av disse selskapene. Selv om oljeselskapene ga lite avkastning i fjor, har fondet blitt en større eier.

Ved utgangen av 2012 utgjorde Oljefondets eierandel til sammen 244 milliarder kroner for de olje- og kullselskapene vi har undersøkt. Selskapene har utvinningsrettigheter til karbonressurser som til sammen vil gi 665 gigatonn CO2 når de brukes opp.  Grensen for hva vi totalt kan forbrenne av fossil energi ligger på 565 gigatonn CO2. Hvis man henter ut og forbrenner mer karbon enn det, passerer man smertegrensen på to graders temperaturøkning.


Oljefondet har med andre ord investert i langt mer karbon enn vi kan utvinne uten å bryte 2-gradersmålet, et politisk mål som den norske regjeringen sammen med de fleste land i verden har skrevet under på. Oljefondets investeringer utgjør dermed en dobbel risiko; hvis selskapene utvinner det de sitter på, brytes 2-gradersmålet. Hvis man gjennomfører den klimapolitikken som er vedtatt, vil de måtte la en stor del av ressursene ligge.

Du kan lese mer om denne problemstillingen i artikkelen Oljefondets problematiske karbonboble.


Øker eierandelen
Vår gjennomgang av Oljefondets investeringer i olje, kull og gass avslører en stor mangel i fondets klimahensyn. Oljefondet økte sin eierandel i 55 av de 86 oljeselskapene i vår liste i 2012, sammenliknet med 2011. Oljefondet har også solgt seg ned i 25 selskaper og ut av ett selskap. To oljeselskap er ute av porteføljen av andre grunner; ett selskap er kjøpt opp og et annet gikk konkurs.

Oljesektoren var problematisk og ga samlet sett lite avkastning for Oljefondet i 2012, med bare 0,4 prosent fortjeneste ved årets slutt. Ved utgangen av året hadde aksjeverdien til de 87 olje og gass-selskapene sunket med rundt 5 milliarder. Det til tross for at fondet kjøpte seg opp i 55 av selskapene. Ved utgangen av 2012 var aksjeverdien på nesten 188 milliarder kroner.

I kullsektoren hadde Oljefondet i 2012 aksjer i 61 av de 100 største selskapene, mot 67 av 100 i 2011. Her har bevegelsen vært større: SPU har kjøpt flere aksjer i 35 av selskapene og samtidig investert i fem nye kullselskaper. Samtidig har fondet solgt seg ned i 19 selskaper og helt ut av 9 andre. To selskaper er ute av listen på grunn av konkurs og oppkjøp. I kullselskapene økte aksjeverdien i løpet av 2012, fra 52 til 56 milliarder kroner.*

I løpet av 2012 har Oljefondet redusert antall selskaper de investerer i fra 8004 til 7426. De få selskapene hvor Oljefondet har solgt seg ut skyldes trolig en reduksjon i antallet selskaper, heller enn klimahensyn.

Karbonboblen i Oljefondet
Stadig flere aktører advarer mot den store klimatrusselen fra de store, kjente ressursene av olje, kull og gass som vi ikke kan forbruke uten å skape katastrofale klimaendringer.  Det er internasjonal politisk enighet om å begrense den gjennomsnittlige temperaturøkningen til under 2 graders stigning. Det betyr at vi med utgangspunkt i år 2000 bare kan forbrenne 25-30 prosent av verdens kjente karbonressurser. Forbruker vi mer enn det, vil temperaturen øke til 3, 4 eller 5 grader over førindustriell tid. 2 grader er av FNs klimapanel en forventet smerteterskel, og en økning ut over dette kan føre til at klimakonsekvensene kommer ut av kontroll.

Det meste av verdens påviste karbonressurser eies i dag av nasjonale kull- og oljeselskaper som ikke finnes på børsen. Men en viktig del av ressursene eies av børsnoterte selskaper, hvor ressursene regnes inn i selskapenes aksjeverdi. De 144 selskapene hvor Oljefondet eier aksjer besitter alene nok karbonressurser til å bryte 2-gradersmålet. Dette dilemma og risikoen ved investeringer i karbonrike selskaper blir av Framtiden i våre hender og andre aktører omtalt som en «karbonboble».

Karbonboblen
De fleste klimatiltak og målet med klimaforhandlingene er alle knyttet til å redusere utslippene av klimagasser, med CO2 som den viktigste. Problematiseringen av «karbonboblen» kan skifte oppmerksomheten fra klimagassutslipp ved forbruk til årsaken for utslippene, det vil si vår avhengighet av de fossile energikildene kull, olje og gass.

Klimahensyn skal være en viktig del av Oljefondets ansvar som aktiv eier, og årsrapporten viser til hvordan de har solgt seg ut av 23 selskaper som er involvert i hogst av tropisk tømmer. Norges Bank skriver videre at de forventer at selskapene utvikler strategier for å håndtere risiko knyttet til klimaendringer, og at de skal rapportere om hva de gjør for å redusere risikoen for at slike endringer kan påvirke deres lønnsomhet negativt.

Men vår undersøkelse viser at klimahensynet til Oljefondet ikke strekker seg til den største årsaken til klimaproblemene; verdens store forbruk av fossil energi. Oljefondet får sitt mandat og retningslinjer for hvilke sektorer de skal investere i fra Finansdepartementet. Departementet bidrar dermed til å undergrave regjeringens eget klimamål om maks 2 graders temperaturøkning.

Fra ressurs til CO2
De 200 selskapene vi har undersøkt utgjør de 100 største børsnoterte olje- gass-selskapene og 100 største børsnoterte kullselskapene, målt etter CO2-verdi. Alle børsnoterte olje- og kull-selskaper sitter på store kjente karbonreserver som de vil hente ut og selge på markedet i løpet av de neste årene. Selskapene på listen er de 200 største målt etter mengden CO2 som vil frigjøres ved forbrenning av ressursene.

I undersøkelsen har Framtiden i våre hender sammenliknet Oljefondets investeringer med en liste over verdens 100 største olje og gass-selskaper og 100 største kullselskaper. Listen er utarbeidet av Carbon Tracker Initiative, som har tatt utgangspunkt i selskapenes offentlig kjente ressurser av olje, gass og kull og regnet ut mengden gigatonn CO2 ved forbrenning av ressursene. Størst i denne sammenhengen er altså ikke markedsverdi, men største offentlig kjente ressurser ved utgangen av 2010. Kilder og utregning for dette finnes i rapporten Unburnable Carbon.

*Tallene i november 2013. Vi har lagt til selskapet Adaro, og oppjustert investert beløp for selskapet BHP Billiton som er registrert på børsen både i London og Sydney. Vi har også lagt inn riktige tall for Sinopec (China Petroleum and Chemical Corporation (Sinopec group)), hvor feil selskap er oppført i Carbon Trackers liste.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -