Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Klær til blodpris

Klær med lav pris kan ha en høy kostnad. Det er nå på høy tid at alle norske tekstilbedrifter kalkulerer inn de menneskelige kostnadene i sitt regnskap. Hvis vi ikke viser ekte engasjement for arbeidsforholdene i tekstilfabrikker i land som Bangladesh, Kina og Pakistan, risikerer vi å få blod på klærne. Det lønner seg ikke for noen.
Stormberg og Steinar J. Olsen betaler arbeiderne i Asia 117 prosent over det myndighetsfastsatte minstelønnsnivået. (Foto: Redningsselskapet)
Stormberg og Steinar J. Olsen betaler arbeiderne i Asia 117 prosent over det myndighetsfastsatte minstelønnsnivået. (Foto: Redningsselskapet)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Klær med lav pris kan ha en høy kostnad. Det er nå på høy tid at alle norske tekstilbedrifter kalkulerer inn de menneskelige kostnadene i sitt regnskap. Hvis vi ikke viser ekte engasjement for arbeidsforholdene i tekstilfabrikker i land som Bangladesh, Kina og Pakistan, risikerer vi å få blod på klærne. Det lønner seg ikke for noen.

  • Denne kronikken er skrevet av Stormberg-gründer Steinar J. Olsen og har også stått på trykk i VG.


To ganger har forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen invitert tekstilbransjen til møte etter avsløringer om graverende forhold hos tekstilprodusenter i Asia. Først etter at TV4 i Sverige avslørte at H&M brukte leverandører i Kambodsja som betalte arbeiderne 2-3 kroner timen. Nå har hun invitert bransjen etter den tragiske fabrikkollapsen i Savar i Bangladesh i slutten av april, hvor rundt 1 000 mennesker nå er funnet døde.

Jeg er glad for at forbrukerministeren engasjerer seg i disse sakene. Selv om norske bedrifter er små i internasjonal målestokk, kan vi gjøre en stor forskjell for mange arbeidere i lavkostland. Det som nå er viktig er å sette i gang forbedringstiltak i land som ligger langt unna Norge og som trenger hjelp til å heve standarden på egen industri. Det kan og bør norske bedrifter bidra til. Dette er ikke veldedighet, men ekte samfunnsansvar.

Tekstilbransjen har ikke gjort nok for å sikre grunnleggende leve- og arbeidsvilkår i egen leverandørkjede. Bare i fjor ble 289 tekstilarbeidere drept på en fabrikk i Karachi i Pakistan og i november ble 112 tekstilarbeidere brent inne på fabrikk i Dhaka i Bangladesh. Det finnes hundrevis av lignende eksempler de siste årene. I den sammenheng er det ganske usmakelig at det irske Primark – som kjøpte klær fra fabrikken i Savar – reklamerer med at klærne er så billig at det ikke lønner seg å vaske dem. Slike holdninger må bort!

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) økte importen av klær fra Bangladesh til Norge fra 250 millioner kroner i 2002 til hele 850 millioner kroner i 2012. Det tilsvarer en vekst på hele 240 prosent i løpet av en tiårsperiode. Veksten har også vært stor i andre land. Vår økte kjøpermakt forplikter. Det holder ikke å gjøre som f.eks. Disney som trakk seg ut av Bangladesh fordi de møtte problemer. Det er passivt og feigt. Norske bedrifter må gå aktivt inn i de bedriftene vi bruker for å bedre situasjonen. Vi må sørge for at tekstilbransjen/arbeidsgiverne, frivillige organisasjoner, fagbevegelsen og norske myndigheter samarbeider. Det er lønnsomt for alle.

I samarbeid med frivillige organisasjoner og fagbevegelsen kan norske tekstilbedrifter i fellesskap presse selskaper til større åpenhet og mer samarbeid. Vi kan opplyse forbrukerne om hvor produktene er produsert og om arbeidsforholdene hos leverenadørene våre. Norske myndigheter må drøfte denne problematikken med sine nordiske og europeiske kolleger og støtte konkrete prosjekter som bidrar til bedre arbeidsvilkår. Det bør også legges større innsats i ILO og Verdensbankens prosjekt Better Work Programme.

Norske tekstilbedrifter har flere virkemidler i verktøykassa som kan brukes til å trygge arbeidsplasser og gi en anstendig levelønn. Åpenhet er ett av virkemidlene. Vi har hatt en åpenhetslinje siden 2005. Det er gledelig at Varner, Moods of Norway og H&M nå har kommet etter. Men jeg ønsker mer åpenhet av flere, for vi ser at åpenhet om hvor produksjonen foregår, bidrar til bedre arbeidsforhold for fabrikkarbeiderne.

Vi inngått langsiktig samarbeid med fabrikkene vi produserer på. Det gir dem trygghet for ordretilgang og gjør at de kan investere i bedre sikkerhetstiltak, maskiner og bygninger. Stormbergs produkter skal selges til lave priser, men ikke for enhver pris. Det betyr i praksis at må betale en rettferdig pris for sports- og turtøyet vi produserer. Får fabrikkene ikke det, får arbeiderne mindre lønn. Vi må også gi fabrikkene forutsigbare og lange leveringstider. Det gjør at det blir mindre overtid. Vi har også stimulert til partssamarbeid på fabrikkene og kollektive lønnsforhandlinger. Alt dette er verktøy for etisk handel.

Månedslønnen til arbeiderne på de rundt 30 fabrikkene Stormberg produserer på i Fjerne Østen, ligger 117 prosent over det myndighetsfastsatte minstelønnsnivået. Likevel er vi fortsatt konkurransedyktige i markedet.

Stormbergs tiltak på fabrikkene har bidratt til økt lønn og tryggere arbeidsplasser for arbeiderne. Og vi har fått gode produkter til riktig pris. De menneskelige kostnadene er redusert. Denne linja håper jeg flere norske bedrifter følger. Min oppfordring er klar: På dette området ønsker jeg meg sterk konkurranse!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!